Høgskolen i Innlandet sliter med å finansiere jordbruksutdanningene, som foregår på Blæstad utenfor Hamar, her fra traktorverkstedet. I alt trengs 90 millioner for å oppgradere infrastrukturen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Høgskolen i Innlandet sliter med å finansiere jordbruksutdanningene, som foregår på Blæstad utenfor Hamar, her fra traktorverkstedet. I alt trengs 90 millioner for å oppgradere infrastrukturen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Innlandet frir til NMBU

Samarbeid. Høgskolen i Innlandet har sendt frierbrev til NMBU og bedt om samarbeid innen landbruk og bioteknologi.

Publisert

Høgskolen i Innlandet (HINN) ber nå NMBU om samarbeid om utdanning og FoU-arbeid innen jordbruksfag og bioteknologi.

Rektor Kathrine Skretting, som har undertegnet brevet, skriver at det er svært ressurskrevende for Høgskolen i Innlandet å ivareta disse to fagområdene, som NMBU har i sin fagportefølje. Videre skriver hun at det er usikkert om høgskolen kan eller bør utvikle disse fagområdene videre alene.

Fakta

Landbruksutdanninger i Norge

Disse utdanningene (gradsstudier) finnes på universitets-og høgskolenivå:

NMBU: Bachelor i plantevitenskap, Bachelor i husdyrvitenskap, Master i agroøkologi, master i plantevitenskap og husdyrvitenskap.

Nord universitet: Bachelor i husdyrfag - velferd og produksjon (Steinkjer)

Høgskolen i Innlandet: Bachelor i landbruksteknikk, Bachelor i agronomi (Blæstad) Master i bærekraftig landbruk (Blæstad/Evenstad, ikke studieåret 2018-19) I tillegg to årsstudier: Landbruksteknikk og Økologisk landbruk (deltid).

Åpen henvendelse

Brevet til NMBU står på dagsorden på styremøtet ved Høgskolen i Innlandet onsdag,

«Spørsmålet reises fordi fagene har bånd til nasjonale interesser. Norge har få jordbruksutdanninger igjen, mens jordbruk og bioøkonomi fortsatt er viktige for regionen og nasjonen. Internasjonal eksport av kunnskapsbaserte biologiske produkter er viktig, og her spiller bioteknologimiljø en rolle», skriver hun.

Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Henriette Dæhlie
Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet. Foto: Henriette Dæhlie

— Det er en åpen henvendelse fra vår side, og vi er spente på hva NMBU svarer, sier Kathrine Skretting til Khrono.

— Det er interessant om et samarbeid kan styrke fagmiljøene innen bioteknologi og jordbruk. Våre miljøer er relativt små, men de er gode og viktige, de står sterkt regionalt og er tett på næringene. Små miljøer er sårbare, og samarbeid kan styrke den faglige virksomheten, sier hun.

Skretting viser også til at utdanningene innen jordbruk og bioteknologi er kostnadskrevende.

— Kanskje vil at et samarbeid kunne hjelpe også i denne sammenhengen, sier hun.

NMBU er positiv

Rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU sier til Khrono at de gjerne tar samtaler med Høgskolen i Innlandet om mulig samarbeid.

— Vi har mottatt brevet fra HINN og er positive til videre samtaler om mulig samarbeid. Vi kommer til å beramme et møte om dette i nærmeste framtid.

Fagområdene det vises til er viktige områder for oss, og vi har i flere år hatt et samarbeid med HINN, blant annet om studentrekruttering til landbruksutdanning.
Mari Sundli Tveit
Rektor NMBU

— Fagområdene det vises til er viktige områder for oss, og vi har i flere år hatt et samarbeid med HINN, blant annet om studentrekruttering til landbruksutdanning, sier hun.

— Vi har alltid hatt et samarbeid med de andre som driver med landbruksutdanninger, legger hun til.

I dag er det kun NMBU, Høgskolen i Innlandet og Nord universitet som har slike utdanninger.

Trenger oppgradering

I brevet til NMBU skriver Kathrine Skretting at jordbruksfagene ved Høgskolen i Innlandet trenger «modernisering og en viss rasjonalisering, samt styrking på FoU-feltet.»

Hun viser også til at en internasjonal komité har, på oppdrag fra HINN, vurdert videreutvikling av jordbruksutdanningene og anbefalt at de videreutvikles til en mer framtidsrettet utdanning.

Les også: Ekspertutvalg hegner om Innlandets minste campus

Et av problemene for høgskolen er at campus på Blæstad, der jordbruksutdanningen finner sted, trenger oppgradering.

Ifølge brevet vil det koste 90 millioner kroner å oppgradere Blæstad.

Les også: Omgivelsene heier på Campus Blæstad, men dekan vil legge ned

Skretting viser til at studenttilstrømmingen til jordbruksutdanningene har vært økende, og at både studenter og regionale aktører er godt fornøyd med den praktisk-teoretiske profilen på studiene.

Nedlagt bachelor

Også innen bioteknologi sliter Høgskolen i Innlandet med økonomien. Bachelorprogrammet ble lagt ned for noen år siden på grunn av rekrutteringsvikt, og i dag er det kun en master som uteksaminerer cirka 15 studenter årlig. Ifølge brevet ønsker fagmiljøet å gjenåpne bachelorutdanningen.

«Men HINN ser ingen mulighet til å foreta en slik satsning nå. Uten inntekter fra BA og med eksternfinansiering på rundt 3-5 millioner årlig er de økonomiske utfordringer betydelige», står det.

Kathrine Skretting påpeker overfor NMBU at de ikke er kommet langt i tenkningen om hvilke former for samarbeid, men i første omgang ber om et møte for å kartlegge interesse og muligheter for et framtidig samarbeid.