Bachelor i landbruksteknikk er en av utdanningene på Blæstad, her fra traktorverkstedet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Bachelor i landbruksteknikk er en av utdanningene på Blæstad, her fra traktorverkstedet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Ekspertutvalg hegner om Innlandets minste campus

Nedleggingstruet. Jordbruksutdanningene på campus Blæstad i Innlandet bør fortsette, men må bli mer framtidsrettet, mener ekspertutvalg.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Jordbruks-utdanninger

Disse utdanningene (gradsstudier) finnes på universitets-og høgskolenivå:

NMBU: Bachelor i plantevitenskap, Bachelor i husdyrvitenskap, Master i agroøkologi, master i plantevitenskap og husdyrvitenskap.

Nord universitet: Bachelor i husdyrfag - velferd og produksjon (Steinkjer)

Høgskolen i Innlandet: Bachelor i landbruksteknikk, Bachelor i agronomi (Blæstad) Master i bærekraftig landbruk (Blæstad/Evenstad, ikke studieåret 2018-19)

I tillegg to årsstudier: Landbruksteknikk og Økologisk landbruk (deltid).

Fakta

Søkertall Blæstad

Antall førstevalgssøkere april 2018, Institutt for jordbruksfag, studiested Blæstad:

  • Agronomi, bachelor: 46 til 25 planlagte studieplasser
  • Agronomi, årsstudium: 40 søkere til 10 studieplasser
  • Landbruksteknikk, bachelor: 31 søkere til 20 studieplasser
  • Landbruksteknikk, årsstudium: 9 søkere til 10 studieplasser
  • Økologisk landbruk (deltid), årsstudium: 76 søkere til 70 studieplasser

Kilde: Fremtidens utdanningsbehov innenfor jordbruk, mai 2018

Fakta

Campus Blæstad

Campus Blæstad Blæstad er den minste campusen ved Høgskolen i Innlandet

Blæstad har vært arena for landbruksutdanning helt siden 1923.

Først som Blæstad Småbrukerskole og fra 1969 som Statens Landbruksmaskinskole.

Fra 1989 fikk studiestedet høgskolestatus og har siden drevet undervisning innen landbruksteknikk og jord- og plantekultur.

Fra slutten av 1990-tallet har studietilbudet også omfattet økologisk landbruk.

Blæstad har rundt 220 studenter og 12 ansatte og ligger åtte kilometer fra Hamar.

Kilde: HiNN

Den minste campusen til Høgskolen i Innlandet, Blæstad, er nedleggingstruet, men nå sier et eksternt ekspertutvalg at jordbruksutdanningene der bør bestå og utvikles videre for å møte framtidens utdanningsbehov i jordbruket i Norge.

Blant annet foreslår utvalget å utvikle et samarbeid med NMBU om en master i jordbruksfag, eventuelt å innlede et samarbeid med Nord universitet. Disse to er de eneste i landet som har jordbruksutdanning, utenom Høgskolen i Innlandet.

Blæstad god plassering

Ekspertutvalget mener at gården Blæstad utenfor Hamar er en god plassering, og anbefaler å opprettholde den som campus.

«Plasseringen av jordbruksstudiene på Blæstad legger godt til rette for studentaktiv læring og Blæstad kan sees som en «læringsarena», omgitt av næringsutøvere og annen næringsrettet aktivitet, av mangfold i bruk og produksjon», konkluderer utvalget.

Trusselen om nedlegging av Blæstad har skapt stort engasjement, både politisk, i næringen og i bondeorganisasjonene. Rektor Kathrine Skretting anbefalte ifjor styret ved høgskolen å gå videre med planer om å legge ned Blæstad fordi hun mente det var urealistisk å få omdisponert nok midler til å ruste opp Blæstad, i en tid da høgskolen er i en fase med fusjon og utvikling av fagmiljøer og ph.d.-utdanninger.

Det gikk ikke styret med på og vedtok i stedet i august ifjor å be om en ny utredning, som er den som nå foreligger.

Utredningen er blitt ledet av professsor Anna Gudrun Thorhallsdottir ved Landbruksuniversitetet i Island. De andre medlemmene i utvalget har vært Geir Lieblein, professor ved NMBU, Vibeke Langer, professor ved Københavns Universitet og Ryan Galt, professor ved University of California i Davis.

«Et interessant bilde»

Rektor Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet sier at rapporten er interessant.

Rektor Kathrine Skretting. Foto: Skjalg Bøhmer vold
Rektor Kathrine Skretting. Foto: Skjalg Bøhmer vold

— Den viser på den ene siden til at det er få jordbruksutdanninger her i landet, og på den annen side trekker utvalget opp bildet av hva utdanning på Blæstad bør bli i framtiden; en bred agronomutdanning som er klima- og bærekraftsbevisst og inkluderer ny teknologi. Det er et interessant bilde, sier hun.

— Blæstad kan være stedet for en slik utdanning, og det støtter regionen entusiastisk opp om, men det må en god del oppgradering til på campus, legger hun til.

Økonomisk sluk

Utvalget har ikke vurdert økonomien i å bli på Blæstad og videreutvikle utdanningene der. I mandatet til utvalget står det at også økonomiske rammebetingelser skulle vurderes, men Skretting opplyser at utvalget ba om å få slippe dette, siden tre av de fire komitemedlemmene er utlendinger med lite kjennskap til økonomiske forholdene i norsk UH-sektor.

Utdanningene på Blæstad går med underskudd og kryssubsidieres internt på fakultetet og det er også store oppgraderingsbehov på bygningene.

— Vil økonomien komme til å stoppe utviklingen som utvalget anbefaler på Blæstad?

— Høgskolen har en presset økonomi, og det er for tidlig å si hvordan vi eventuelt vil kunne løse den økonomiske siden av saken. Nå vil vi først se på høringsinnspillene og se hvilken retning styret ønsker at vi skal gå, sier hun.

Mer fleksible studier

Ekspertutvalget anbefaler å gjøre studietilbudet ved Blæstad mer fleksibelt og gi studentene mer valgfrihet til å sette sammen sine fagprofiler. Utvalget anbefaler å satse på et grunnleggende utdanningstilbud i allsidig jordbruk, både økologisk og konvensjonelt jordbruk.

Videre anbefaler utvalget tettere samarbeid med andre avdelinger på høgskolen, blant annet at det utvikles emner med en felles e-læringsdel og en lokal, fysisk kursdel.

Undervisning på agronomutdanningen på Blæstad.
Undervisning på agronomutdanningen på Blæstad.

Årets søkertall viser at Institutt for jordbruksfag på Blæstad har en samlet økning i søkertallene på 15,4% sammenlignet med fjoråret.

Bachelorstudiet i agronomi som har den største økningen med 48,4 prosent, viser tall fra Samordna opptak.

Er fortsatt bekymret

Siri Josefine Mo var prosjektleder for en rapport som studentene ved Blæstad har skrevet i forbindelse med utredningen fra ekspertutvalget.

I rapporten argumenterer studentene for å beholde Blæstad som campus, men de mener også at utdanningene har et forbedringspotensiale og bør bli mer framtidsrettede.

— Vi synes utvalget har gjort en grundig jobb og har fått fram behovet for en jordbruksutdanning, og ikke minst at den bør ligge her på Blæstad, sier hun.

Hun er likevel fortsatt bekymret for framtiden på Blæstad.

— Det som mangler i rapporten er det økonomiske, så selv om rapporten er positiv, er det mye som gjenstår. I dag drives utdanningene med underskudd, noe fungerende dekan Kristin Gangås påpekte under konferansen på Blæstad 14. mai, sier hun.

Studentene kjemper for å beholde Blæstad, men mener utdanningene må bli mer framtidsrettede.
Studentene kjemper for å beholde Blæstad, men mener utdanningene må bli mer framtidsrettede.

Det var en høringskonferanse på Blæstad 14. mai, i regi av høgskolen og i samarbeid med næringsaktører/fylkeskommune/kommune.

— Vi får bare krysse fingrene for at høgskolestyret vil vedta å bevare Blæstad, sier Siri Josefine Mo.

Avgjøres til høsten

Kathrine Skretting sier at framtiden til Blæstad ikke vil bli avgjort før til høsten.

Rapporten skal nå ut på høring internt og eksternt med høringsfrist 7. juni. Styret ved Høgskolen i Innlandet skal diskutere rapporten og høringsuttalelsene på sitt møte 12. juni.

— Fra juni og fram til september/oktober vil vi følge opp med en nærmere vurdering av framtidig studieportefølje, herunder også gjøre økonomiske vurderinger både i forhold til faglig drift og til infrastruktur, sier Skretting, ifølge inn.no.