Omgivelsene heier på Campus Blæstad, men dekan vil legge ned

PEt eksternt ekspertutvalg har utredet framtiden for jordbruksutdanningene ved Høgskolen i Innlandet, og blant annet konkludert med at høgskolen bør beholde campus Blæstad, der utdanningene i landbruksteknikk og agronomi foregår.

Nå har rapporten vært på høring internt og eksternt, og høringssvarene viser stor støtte til ekspertutvalgets anbefalinger. De eneste som tydelig går i mot anbefalingene, er fungerende dekan Kristin Evensen Gangås ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi og resten av fakultetsledelsen.

Fakultetet har virksomhet på Hamar og på Blæstad utenfor Hamar, midet i «Hedemarkens indrefilet». Snaut 10 mil lenger nord, i Østerdalen ligger Evenstad, på Glommas bredd ved Koppang. Fakultetsledelsen holder til på Evenstad.

På Evenstad er det rundt 70 ansatte og i overkant av 220 studenter, mens Blæstad har like mange studenter med 12 ansatte, ifølge Høgskolen i Innlandets hjemmesider.

Blæstad som «læringsarena»

«Plasseringen av jordbruksstudiene på Blæstad legger godt til rette for studentaktiv læring og Blæstad kan sees som en «læringsarena», omgitt av næringsutøvere og annen næringsrettet aktivitet, av mangfold i bruk og produksjon», konkluderer ekspertutvalget, som ble ledet av den islandske professoren Anna Gudrun Thorhallsdottir.

• Les også: Ekspertutvalg hegner om Innlandets minste campus

Vil ha alt på Evenstad

Gangås og resten av fakultetsledelsen er uenig med ekspertutvalget og kritisk til plasseringen på Blæstad, og ønsker heller å samle hele fakultetet på Evenstad. Ifølge høringsuttalelsen frykter de fragmentering av et lite fagmiljø, eller at det utvikles to konkurrerende fagmiljøer på ett og samme fakultet.

Hun mener også at en samling av miljøene gir bedre mulighet for å utnytte samlet kompetanse på fakultetet til å utvikle framtidsrettet bachelor- og masterutdanning, går det fram av høringsuttalelsen.

• Les også: Kniven på strupen for Innlandets minste campus

Fakultetsledelsen frykter også for fakultetets økonomi og skriver at det vil koste betydelige ekstra midler å bygge opp fagmiljøet, samt store kostnader knyttet til opprusting av Blæstad som campus.

«Dette kan igjen få konsekvenser for universitetssatsingen og satsingen på doktorgradsprogrammet på fakultetet», heter det i uttalelsen.

Økonomi først og fremst

Kristin Evensen Gangås sier til Khrono at det først og fremst er økonomiske hensyn son gjør at hun mener at Blæstad må legges ned og virksomheten flyttes til Evenstad. Hun viser til at Blæstad går med stort underskudd.

— Økonomien i små fagmiljøer er anstrengt, og spesielt her hvor de også har et eget studiested. Hadde vi hatt midler til å opprettholde studiestedet, så ja, men det har vi altså ikke. Vi har nådd en grense nå for hvor mye penger vi kan bruke, sier hun.

Hun ser flere fordeler ved å flytte virksomheten på Blæstad til Evenstad.

— Vi kan få sterkere fagmiljøer, og ikke minst oppnå stordriftsfordeler ved at vi for eksempel ikke lenger trenger to kantiner eller to bibliotek. Her kan vi få en bredere landbruksutdanning som gir kandidatene våre en bredere kompetanse enn bare jordbruk, sier hun.

Mens Blæstad har jordbruksutdanning, er det skogbruk og utmarksfag på Evenstad.

Gangås er fungerende dekan, men stillingen er lyst ut og det har meldt seg åtte søkere til jobben, blant dem Anna Gudrun Thorhallsdottir og tidligere talsperson for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson.

• Les også: Rasmus Hansson søker dekanjobb i Innlandet

Uenighet internt på fakultetet

To av instituttene på fakultetene har også uttalt seg i høringen og de er helt uenige med fakultetsledelsen. Institutt for jordbruksfag, som holder til på Blæstad, viser til at ekspertutvalget framhever Blæstad som mulighetenes arena, mens Institutt for bioteknologi, som holder til i Hamar, sier at det viktigste er å ikke flytte jordbruksutdanningene vekk fra Hedemarken. Ingen av dem ønsker noen flytting til Evenstad.

Det tredje instituttet på fakultetet, Institutt for skog og utmarksfag, holder til på Evenstad og har ikke levert egen høringsuttalelse.

En rekke av landbrukets organisasjoner har uttalt seg, samt flere kommuner, og alle de eksterne er svært positive til å beholde jordbruksutdanningene på Blæstad.

Trenger ekstrabevilgning

Høgskolestyret fikk presentert sammendrag av høringsinnspillene på sitt møte 12. juni.

Rektor Kathrine Skretting sa på møtet at Høgskolen i Innlandet har et samfunnsansvar for jordnruksutdanningene, ifølge inn.no, men at det må ekstrabevilgninger til hvis høgskolen skal klare å bære det. «En ny sak som ser nærmere på finansieringsmulighetene må på bordet, men det vil neppe være mulig å få denne klar til høgskolestyrets møte i september», heter det på høgskolens nettsider.

• Les også: Rasmus Hansson vil bli leder ved Innlandet

I vedtaket ber styret om at den nye saken gir en avklaring på finansieringsmulighetene og at det blir skissert en samlet løsning for de landbruksrelaterte studietilbudene ved Høgskolen i Innlandet.

Kommuner for Blæstad

Blant de som heier mest på å bevare jordbruksutdanningene på Blæstad er kommunene Hamar, Stange og Løten.

De skriver i en felles uttalelse at Blæstads beliggenhet er unik, midt i noe av Norges beste og mest varierte landbruksområde som gir studentene mulighet til å jobbe inn i næringa under studietiden.

«Dagens Blæstadkandidater er nettopp kjent for sin anvendte og allsidige kompetanse innen landbruksteknikk og agronomi. Nærheten til jordbruksfaglige kompetansemiljøer er en viktig forutsetning for en framtidsrettet utvikling av studietilbudet innen jordbruk ved HINN», står det.

Se alle høringsuttalelsene her