Studentene betaler 108 ganger mer enn ansatte til hjelpefond

​Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, SAIH, er studentenes hovedkanal for utdanningsbistand, informasjon og politisk påvirkningsarbeid internasjonalt.

Beathe Øgård, nyvalgt og gjenvalgt leder av organisasjonen, sier studentene har en lang og stolt tradisjon for å bidra gjennom «student-tiern».

— Det er veldig viktig for oss å få mer økonomisk sikkerhet. Vi får mye av midlene våre fra Norad, men vekst i egne midler er viktig for å sørge for at vi kan jobbe med prosjekter selv om myndighetenes prioriteringer endres, sier hun.

En jobb å gjøre

Organisasjonen hadde i 2016 en omsetning på 45 millioner kroner, der studentene da sto for snaue 11,5 millioner av, gjennom «student-tiern».

De ansatte bidro med bare 106.000 kroner samme år. Tallet inkluderer både lønnstrekk og andre faste givere. Tallet er imidlertid i budsjettet for 2018 godt og vel femdoblet, så Øgård har store ambisjoner om å engasjere flere i SAIHs internasjonale arbeid:

— Jeg tror mange ansatte er engasjert i spørsmålene SAIH jobber med, men ikke kjenner godt nok til organisasjonen. Her har vi en jobb å gjøre, sier hun.

— Hva synes du om at ansatte gir så lite?

— Vi er veldig glade for de ansatte som velger å bidra økonomisk til SAIHs arbeid for akademisk frihet og lik tilgang til høyere utdanning internasjonalt. De er viktige støttespillere. Samtidig skulle vi selvfølgelig ønske at det var mange flere som gjorde det, svarer Øgård, og legger til:

— Vi ønsker veldig gjerne å styrke A-en i SAIH.

Øgård forklarer at dette ikke kun handler om inntekter til arbeidet partnerne deres gjør ute i verden, men om perspektivene og kunnskapen akademikerne kan bidra med inn i SAIH.

— Med kampanjen «Let me do it» ønsker vi å engasjere flere akademikere i kampen for høyere utdanning internasjonalt. Min oppfordring er å begynne å bidra gjennom lønnstrekk eller SMS allerede i dag.

Egne midler muliggjør nye satsninger

Økonomiske bidrag fra studenter og akademikere er ifølge Øgård viktig for at SAIH kan satse på nye initiativer og ikke være avhengig av finansiell støtte fra Norad, som i dag er SAIHs største donor.

— I 2016 startet vi opp med et pilotprosjekt i Myanmar som var finansiert av egne midler, dette har senere blitt inkludert i Norad-porteføljen vår. I 2018 startet vi opp med en helt ny satsing kalt Student Activist Academy, som fokuserer på kapasitetsbygging av studentbevegelser globalt, å styrke påvirkningsarbeid og dokumentere brudd på studenters rettigheter globalt. Dette er også i stor grad mulig gjennom en økning av egne midler.

Det er studentdemokratiene ved institusjonene som bestemmer på vegne av sine studenter om man skal gi til SAIH, og hvor mye, på samme måte som man vedtar medlemskap i Norsk studentorganisasjon, og så betaler man for medlemskapet samtidig med semesteravgiften.

— Håper dere å få på plass ordninger med alle ansatte på institusjonene, som med studentene?

— En lønnstrekkordning er allerede på plass ved seks norske universiteter, der ansatte kan velge å gi et fast bidrag i måneden. Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger er blant de nye medlemmene som nettopp har innført en slik ordning. Nå gjenstår det å få god informasjon om SAIH ut til ansatte, og da trenger vi hjelp til å spre ordet.

UiO-ansatte gir mest

Regnskapet for 2016 viste et bidrag på 11,5 millioner kroner fra studentene, 25.000 kroner via lønnstrekk fra ansatte ved universitetene og 81.000 fra andre støttespillere.

Universitetene i Oslo, Tromsø, Bergen og NTNU har lønnstrekk-ordninger, og universitetene i Agder og Stavanger oppretter ordninger, i tillegg til at OsloMet er nyinnmeldt som institusjonsmedlem.

De ansatte ved Universitetet i Oslo er dem som gir mest, med i underkant av 11.000 kroner i 2016. Og de ansatte bestemmer månedlig beløp selv.

— Vi opplever at mange er positive og ønsker å være med, men at det har vært mangel på informasjon. Så vi håper på tettere samarbeid med institusjonsledelsene, sier Øgård, og legger til at samarbeidet med rektorer ellers har vært bra, gjennom blant annet politisk støtte til kampanjene Students at risk og University Inc.

— Ingen spør oss

Professor Anne Waldrop ved OsloMets Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning var ikke klar over at ansatte i sektoren gir så mye mindre enn studentene.

— Det er klart at det er uheldig. Ansatte har jo generelt bedre råd enn studenter, og sånn sett ville det være logisk med det motsatte, sier Waldrop.

Dersom hun skal synse om årsaken så tror hun at SAIH oppfattes mer som studentenes organisasjon, i tillegg til at det kanskje er enklere for studentene å gi samtidig med betalingen av semesteravgiften.

— Ingen spør oss ansatte om vi vil legge på en tier, bemerker hun.

— Det er morsomt at du sier det - er du klar over at OsloMet nå oppretter en valgfri lønnstrekksordning?

— Nei, det var jeg ikke. Så jeg får visst sette meg på den nå, svarer hun tilbake, og fortsetter:

— Det er jo veldig flott.

— Kommer du til å gi til SAIH da?

— Dersom det blir en fasttrekksordning så tror jeg nok det. SAIH er en organisasjon som gjør mye bra, sier Waldrop.

Vil tro de fleste er villige

Jemima Garcia-Godos, undervisningsleder på samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, kjenner ikke til at universitetet har lønnstrekk-ordning med SAIH.

— Jeg visste ikke om det, så så enkel kan forklaringen være. Jeg vil oppfordre universitetet til å gjøre folk bevisst på denne muligheten. Man kan ikke bidra til noe man ikke vet eksisterer.

— Tror du flere hadde gitt dersom de visste om muligheten?

— Ja, det vil jeg tro. Jeg vil tro de fleste vil være villige, og i alle fall dem som har med bistand og det globale sør å gjøre.​​