LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
jussutdanning
Så langt ingen effekt av tiltak mot karakterpress
Flere av universitetene med jussutdanning satt inn tiltak mot karakterpress for fire år siden. Det er ennå ikke konkludert med at de har hatt effekt.
Publisert
Oppdatert
Nylig skrev Universitas om juss-studenter som er lei av karakterpress.
Juss-studiet, som per i dag kan tas ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet, er kanskje det faget i Norge der man er mest opptatt av karakterer.
For fire år siden innrømmet flere arbeidsgivere, deriblant Utenriksdepartementet, overfor Khrono at juristene de ansetter må ha minst B i snitt.
Samtidig viste Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 2018 til at karaktersnittet hos dem de siste fem årene lå på en svak C.
– De aller fleste jusstudenter har C eller D i snitt, så da kan det ikke være sant at de ikke får jobb, sier førsteamanuensis Sofie Høgestøl til Universitas.
– Det er ikke sånn at 80 prosent av våre studenter ikke er flinke. Vi må som læringsinstitusjon ta ansvar for å forklare potensielle arbeidsgivere at C ikke er en dårlig karakter, sier Høgestøl.
Og det er flere som er enig med henne.
Tar opp igjen eksamen for å få A eller B
Det høye karakterpresset gjør at mange studenter tar opp igjen eksamen i fag de ikke får A eller B i, såkalt «gjentak».
I 2017 sto Det juridiske fakultet for 43 prosent av alle gjentakene ved UiO (inkluderer også gjentak av ikke bestått eksamener), ved UiB er dette tallet 36 prosent og ved UiT er dette tallet 46 prosent viser tall fra databasen DBH.
At så mange tar opp igjen eksamenene fører også til at svært mange av juss-studentene ikke fullfører graden sin på normert tid, og dette slo rektorene ved UiB, UiT og UiO alarm om i 2018. Den gang var dette henholdsvis Dag Rune Olsen, Anne Husebekk og Svein Stølen.
Sammen skrev disse tre et brev til sine jussdekaner der de uttrykte bekymring for nettopp «gjentaksproblematikken».
Jussdekanene på sin side svarte den gang at de ville vurdere å innføre flere tiltak for å hindre karakterpress og utbredt bruk av «gjentakelse». De ville se på andre måter å gjennomføre eksamen på, endring fra karakterer til bestått/ikke bestått i sammenhenger der dette er faglig forsvarlig og begrensninger på antallet gjentak for den enkelte student.
Nå har det gått fire år. Hva har skjedd?
«For tidlig å konkludere» om tiltak
Ved UiT har de gjort noen tiltak, men det er fortsatt for tidlig å måle effekten av dem, mener dekan ved Det juridiske fakultet, Tore Henriksen.
I noen fag har de gått over til vurderingsformen bestått/ikke bestått, og i rettshistorie får de utlevert en av oppgavene ved starten av undervisningen som de kan jobbe med inntil innleveringsfristen, mens den andre oppgaven besvares gjennom en to dagers hjemmeeksamen.
Antall ganger man kan ta opp igjen en eksamen er imidlertid ikke endret.
— Mener du dere har kommet lenger enn i 2018?
— Ja, det har vi. Dette er ordninger som gradvis blir faset inn, men de gir ikke tilbakevirkende kraft. Det tar år før endringer i vurderingsformer blir gjennomført, og vi har ikke sett effektene av dem ennå, sier han.
Henriksen forteller at de ønsker at det etter hvert skal bli mindre stress og press knyttet til eksamen.
— Jeg mener det er litt tidlig å konkludere på om tiltakene har bidratt til mindre karakterpress.
— Det har jo gått nesten fire år. Når mener du det er naturlig å evaluere om tiltakene fungerer?
— Tiltakene blir vurdert suksessivt, så de har ikke fått effekt ennå. I løpet av et par års tid må vi gjøre opp status, og se på statistikken for gjentak. Hvis ikke tiltakene har hatt den effekten vi så for oss, må vi revurdere, og se om andre tiltak kan fungere, sier han.
Vil at folk skal forstå at C er en god karakter
Tore Henriksen synes det er synd at det blant studentene er en holdning om at C er en dårlig karakter.
— Vi må jobbe med å få studentene til å reflektere rundt dette, og i større grad akseptere den karakteren de får, sier han.
Han har likevel forståelse for at karakterpresset oppstår.
— Hvis man ønsker å bli dommer kreves det ganske høye karakterer. Så hvis ting ikke går etter planen, er det en del som tar opp eksamen. Bekymringen vår er at dette bare påvirker resultatene videre i løpet. I mange tilfeller går det ikke bra å både ta eksamener på andre året og ta opp igjen eksamener fra første året, sier han.
Dag Rune Olsen er nå rektor ved UiT Norges arktiske universitet.
Han sier til Khrono at karakterpress på jussen ikke har vært et tema blant rektorene ved universiteter der dette faget tilbys, den siste tiden.
— Men problemet er vedvarende. Det er ressurskrevende at så mange tar opp igjen eksamener. Og mange tar jo ikke opp igjen eksamenene fordi de har en dårlig karakter, men fordi de vil ha karakteren A eller B. Her er det viktig å fortsette å ha en god dialog med arbeidslivet, og formidle at også jurister med karakteren C er dyktige og brukandes, sier han.
Hindrer læring
— Jeg har skjønt det slik at det har vært et samarbeid mellom dekanene nasjonalt når det gjelder tiltak for å redusere karakterpress på jussutdanningene. Vi har fulgt opp lokalt ved å innføre flere fag med vurderingen bestått/ikke bestått, sier rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.
Hun forklarer at UiB også har innført alternative eksamensformer med mer bruk av hjemmeeksamen.
— Vi er klar over at en del av studiemiljøene ved UiB har hatt en kultur med fokus på karakterer og følgelig karakterpress. Faren er at det legges mer vekt på karakterer enn på læring, sier Margareth Hagen.
Hun mener også at arbeidsgiverne innen eksempelvis jussfaget bidrar ytterligere til karakterfokuset.
— Det går inflasjon i karakterer med det resultatet at eksempelvis en B ikke skulle være bra nok. Her har arbeidsgiverne et betydelig ansvar i forhold til å se på andre ferdigheter og egenskaper som verdifulle når kandidater søker jobb, sier Margareth Hagen.
Endrer reglene
Snart vil det kanskje være mulig å studere juss flere steder i landet, etter at monopolbestemmelsene ble fjernet for et år siden. Handelshøyskolen BI, Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS) har alle inne en søknad om å få tilby profesjonsutdanning i rettsvitenskap.
— Ved Universitetet i Stavanger tenker vi at med flere masterplasser på juss vil karakterpresset kunne reduseres. I dag konkurrerer for eksempel 60 bachelorstudenter om 10 masterplasser ved jus i Bergen. Det er klart at dette skaper et sterkt press, sier førsteamanuensis Lana Bubalo ved UiS.
Der leder hun avdeling for regnskap og rettsvitenskap i tillegg til rollen som studieprogramleder for rettsvitenskap.
Bubalo forteller at de har foreslått endringer av reglene for å hindre gjentak av eksamen. De har også startet et masterprogram i forretningsjuss.
Forslaget innebærer at det fra høsten 2022 ikke blir mulig for de som går tredje året å ta opp igjen emner fra førsteåret. De har innfører også bestått/ikke bestått i faget juridisk metode. Exfac har denne type vurdering fra før.
Ragnhild Hennum, dekan ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo sier de også har satt i gang tiltak. Blant annet ble karakterene fjernet i starten av studiet og det ble laget «emnesperre», slik at man ikke kunne «gjenta» eksamener på nivåer under. Det skjedde i 2019.
Hennum sier at de fortsatt ikke ser noen tydelig effekt av disse endringene. Det tror hun handler om at denne perioden har vært sterkt preget av korona. Dessuten sier hun at fordi de har et femårig studieløp vil endringer ta tid før man vil se effekter.
Trenes i «softskills»
— Vi er klar over at gjentak av eksamen går ut over studieprogresjonen til studentene. De har ikke tid til å lese det pensumet de egentlig skal konsentrere seg om, sier Bubalo.
De har også startet et tilbud utenom studieprogrammet som innebærer læring av sosiale ferdigheter, såkalte «softskills».
— Der vektlegger vi andre ferdigheter enn de rent akademiske slik som forhandling, mediehåndtering, teamarbeid og retorikk. Dette har blitt svært godt mottatt, sier Bubalo.
Hun mener arbeidsgiverne som etterspør juskandidater også bidrar til karakterpresset.
— Et formål med å starte trening av sosiale ferdigheter handler også om å forteller arbeidsgiverne at en jurist som er flink på forhandlinger, har gode omstillingsevner, kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner kan være mer verdifull som arbeidstaker, sier Lana Bubalo.
Endringslogg: mandag 28. mars, kl 16.42 ble saken oppdatert med sitater fra Ragnhild Hennum.
