Har fått rapporter om hets mot russere i akademia

Tromsø/Bergen/Oslo (Khrono): «Dessverre har departementet mottatt rapporter om at russiske studenter og ansatte i sektoren har blitt utsatt for hets. Kunnskapsdepartementet tar selvsagt sterk avstand fra alle former for hets og ber institusjonene ha særlig oppmerksomhet på dette».

Dette skriver Kunnskapsdepartementet i et brev som ble sendt til alle landets høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner sist helg.

— Jeg har snakket med russere som bor i Norge og ikke tør å gå på jobb. De har også opplevd at barn trakasseres i barnehagen, sier tidligere generalløytnant Robert Mood.

Mood har også vært president i Norges Røde Kors, og holdt mandag foredrag ved Senter for fredsstudier ved UiT Norges arktiske universitet. Temaet var forsvarsalliansen NATOs rolle i dag. Etterpå snakket han om hetsen, som departementet nå advarer mot.

Khrono ba mandag Kunnskapsdepartementet om svar på hvor utbredt og omfattende hetsen er, hva den består i og hvem som hetser russiske kolleger i akademia samt studenter, men har så langt ikke fått svar.

Slå armen om russere

Mood mener det ikke er overraskende at russere som bor i Norge blir utsatt for trakasserende atferd.

— Når krisen rammer får det frem det beste og det verste i oss. Dette er i den siste kategorien. Men er det noe vi virkelig trenger nå så er det at vi slår armen om ukrainske og russiske venner, kolleger, naboer og familier, sier Mood.

Han minner om skillet mellom enkeltpersoner og det russiske maktapparatet.

— Russere her til lands skal ikke stå til rette for hva makthaverne der foretar seg. De er redde for sine familier og venner i Russland og er på den måte også ofre for denne krisen. Derfor skal vi gå over gata og banke på døren til vår russiske nabo og vise ekstra omtanke, sier Mood.

— Hva annet kan vi gjøre?

— Når vi hører at barn også utsettes for trakassering er det et poeng å snakke med barn om hva dette handler om og hva som er greit og ikke grei oppførsel i en slik situasjon, sier tidligere generalløytnant Mood.

Skal være trygt i Norge

Ifølge brevet fra Kunnskapsdepartementet som er datert lørdag 5.mars, kan det synes som om motsetninger og konflikter som gjenspeiles i Russlands invasjonskrig i Ukraina også til en viss grad kan han inntatt landets høyerer utdanningsinstitusjoner.

Men budskapet fra departementet til alle landets høyere utdanningsinstitusjoner er omtrent det samme som Moods. I brevet heter det også blant annet:

«Det er mange ukrainske, russiske og hviterussiske studenter og ansatte i høyere utdannings- og forskningssektoren. De skal alle ivaretas på best mulig måte, og vi ber om at institusjonene har stor oppmerksomhet på dette. Sanksjonene og tiltakene som regjeringen og departementet iverksetter, retter seg mot russiske myndigheter. Russiske borgere i Norge skal ikke på noe vis holdes til ansvar for det russiske myndigheter nå har gjort, og de skal oppleve at det er trygt å studere og jobbe ved norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.»

Til slutt i brevet, som også handler om andre tiltak som myndighetene tenker å sette i verk, heter det at «For å spre informasjonen om disse føringene så raskt som mulig oppfordrer vi institusjonene til å dele dette brevet med alle ansatte».

HVL: — En viktig påminnelse

Rektor Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet, forteller at de allerede har vært obs på at hets kan komme mot deres russisk ansatte og studenter.

— Vi gikk ut allerede i forrige uke til våre egne ansatte og studenter om at man må plassere ansvar hos de ansvarlige styringsmaktene og ikke la hele folkegrupper få skylden og lide for handlingene. Folk fra andre nasjoner skal ikke oppleve diskriminering og bli stigmatisert på grunn av de handlingene vi ser, sier rektoren.

Han forteller at de ikke har hørt om russere som har opplevd hets på Høgskulen på Vestlandet.

— Men når departementet kommer med budskap om om å være obs på dette så støtter vi det. Det er en viktig påminnelse. Spesielt i sosiale medier som vi ser er en utfordring i en krigssituasjon. Man må holde hodet kaldt og ikke spre informasjon man ikke har grunn til å tro på.

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger følger opp med samme budskap.

— Russiske og ukrainske studenter og tilsatte har ingen skyld i den tragedien som nå spiller seg ut i Ukraina. Vår oppfordring til fakultet og fagmiljø er derfor å ta spesielt godt vare på medstudenter og kollegaer som er berørt av krigen, skriver Mohn i en SMS til Khrono.

Han legger samtidig til at de ikke er kjent med at russere ved UiS har blitt utsatt for hets. Det samme melder rektor Dag Rune Olsen ved UiT.

— Jeg har undersøkt, men så langt har vi ikke fått melding hos oss om russiske ansatte eller studenter som har opplevd trakassering som følge av krigen i Ukraina. Men det betyr ikke at dette ikke har skjedd, sier Olsen, som har bedt de som er ledere der det er aktuelt å være ekstra oppmerksomme.

— Vi har oppfordret linjelederne til å ta samtaler med ansatte fra enten Ukraina eller Russland ved behov. Vi skal ivareta og ha omsorg for disse slik det er naturlig for en arbeidsgiver i denne situasjonen, sier Olsen.

Fra mediene har han oppfattet at det finnes både studenter og ansatte fra Russland som er blitt utsatt for trakassering.

— Jeg skjønner det slik at russiske statsborgere bosatt i Norge har fått slengt både det ene og andre etter seg. Det er en oppførsel som vi selvfølgelig tar avstand fra. Jeg synes en lederartikkel i Aftenposten oppsummerte det godt ved å si at russere er ikke det samme som russiske myndigheter, sier Dag Rune Olsen.

Jobber med stipendordning

Myndighetene ber også den enkelte institusjon om at - «dersom det er mulig» - å få en oversikt over antall studenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland som befinner seg i Norge i studieøyemed, altså ikke varig bosatt i Norge.

Regjeringen jobber ifølge brevet også med tiltak for ivaretakelse av studenter i Norge fra de berørte landene.

«Vi jobber med å sette opp et stipendprogram så snart som mulig, men ber om forståelse for at det vil ta litt tid. Hvis det oppstår helt prekære behov de nærmeste dagene, må det løses lokalt», skriver departementet.