Prioriterer flyktninger

Vil gi ukrainske flyktninger både studieplass og jobb. Ber nå akademia om hjelp

Ukrainske studenter skal få studieplass også etter at søknadsfristen for opptak er ute, og forskere og akademikere på flukt fra krigen skal tilbys jobb ved norske universiteter og høgskoler, håper regjeringen.

I tillegg til studieplasser til studenter på flukt fra krigen i Ukraina ønsker også Kunnskapsdepartementet og statsråd Ola Borten Moe at ukrainske forskere og akademikere skal kunne få arbeid ved norske UH-institusjoner. Vi opplever at det er stor vilje i sektoren til dette, heter det i helgens brev fra departementet.

Kristina Bye
Tekst: Kristina Bye
Tove Lie
Tekst: Tove Lie
Publisert Sist oppdatert

Kunnskapsdepartementet sendte i helgen brev til alle landets høyere utdanningsinstitusjoner der de ber om oversikt over universitetenes og høgskolenes kapasitet til å ta imot ukrainske flyktninger.

Det gjelder både studenter, forskere og akademikere for øvrig.

Ifølge tall VG publiserte fredag, har 245 ukrainske flyktninger hittil søkt asyl i Norge.

Over en million mennesker er så langt på flukt fra krigen etter at russiske styrker invaderte Ukraina 24.februar, og nå jobber den norske regjeringen for å kunne ta imot flyktninger så raskt som mulig.

Vil tilby jobb, studier og norskkurs

Kunnskapsdepartementet ønsker at universitetene og høgskolene skal bidra og tilby studier til flyktninger som kan komme til Norge i tiden fremover.

«Vi ønsker også at ukrainske forskere og akademikere skal kunne få arbeid ved norske UH-institusjoner. Vi opplever at det er stor vilje i sektoren til dette, heter det i brevet datert lørdag 5.mars.

Som ledd i forberedelsene, ber departementet om oversikt over:

  • Institusjonens kapasitet til å imot studenter
  • Ledige studieplasser
  • Øvrig kapasitet
  • Institusjonens kapasitet i dag og potensial for hurtig oppskalering på engelskspråklige bachelor- og mastergradsutdanninger
  • Institusjonens kapasitet i dag og potensial for hurtig oppskalering av norskopplæringstilbud for utlendinger
  • Vi ber også om at institusjonene melder inn forhold det er behov for at departementer eller andre myndighetsorganer tilrettelegger for, for at institusjonene skal kunne ta imot flyktninger på en mest mulig effektiv måte.

Sannsynligvis vil de fleste flyktningene som kommer være kvinner og barn.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har beordret alle menn mellom 18 og 60 om å bli i Ukraina for å kjempe mot den russiske invasjonen. Han har også oppfordret ukrainske menn i andre land om å returnere til hjemlandet.

Universiteter stiller opp

—Det er klart vi skal stille opp, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen om mottak av ukrainske flyktninger.

Rektor ved Universitetet i Tromsø, Dag Rune Olsen, bekrefter overfor Khrono søndag å ha mottatt brevet fra Kunnskapsdepartementet.

— Vi er i gang med å kartlegge det og skal svare så raskt vi har det klart. Men det er klart vi skal stille opp. Jeg regner med at Samordna opptak ordner det praktiske slik at dette lar seg gjøre, skriver Olsen i en tekstmelding.

Også rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sier at UiB gjør det de kan.

— Vi har et sterkt ønske om å stille opp og ser på alle muligheter for å kunne ta opp ukrainske studenter.

Mer prosaisk opplyser hun at dette innebærer også at de må vurdere å se på dagens frister dersom det blir nødvendig. I utgangspunktet kan universitetet være fleksible med frister de selv har satt. Fristene i Samordna opptak er ikke satt av institusjonene, men av Kunnskapsdepartementet.

— Vi ser på alle muligheter, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

— Fristene i masteropptaket, opptak til enkeltemner og til etter- og videreutdannings-tilbud setter vi selv, og vi kan derfor selv justere dem dersom det er dette som skal til for å få tatt opp ukrainske studenter, skriver Hagen i en sms.

Feksible søknadsfrister

Søknadsfristen for høyere utdanning er 15. april.

Til VG sier Ola Borten Moe at han er opptatt av å være fleksibel og imøtekommende for ukrainere som ønsker å studere i Norge.

— Hvis det kommer veldig mange flyktninger til sommeren, så er vi åpenbart nødt til å se på hvordan vi kan få dem inn i utdanningssystemet uavhengig av fristen til Samordna Opptak. Det er den typen praktikaliteter vi er nødt til å ta tak i slik at folk ikke blir nødt til å gå og vente et helt år helt unødvendig, sier han.

NSO: Studentene må sikres

Under sitt sentralstyremøte fredag vedtok også Norsk Studentorganisasjon (NSO) en resolusjon om krigen i Ukraina hvor de fordømmer Russlands invasjon.

Det legges også vekt på at studenter på flukt må sikres utdanning, som gjenspeiler statsrådenes målsetting.

– Flere av flyktningene vil være studenter som har mistet sin tilhørighet til akademia. Flyktninger og andre som kommer til Norge med akademisk bakgrunn skal gis mulighet til å inkluderes i det akademiske fellesskapet og til å fullføre sine utdanninger, skriver NSO-leder Tuva Todnem Lund i en pressemelding.

Norske utdanningsinstitusjoner har tradisjon for å støtte ordningene Students at risk og Scholars at risk. Et samarbeid Lund er tydelig på at de forventer fortsettes og fokuseres på nå.

– Det er viktig at Norsk Studentorganisasjon stiller krav og forventninger til norske institusjoner og myndigheter i solidaritet med de som ikke kan kreve eller forvente noe, skriver Lund.

Regjeringen har stoppet alt samarbeid mellom Norge og Russland når det gjelder høyere utdanning og forskning, noe NSO oppfordrer til.

– Vi vil oppfordre til at institusjonene bruker sine internasjonale samarbeid for å motivere til fredsarbeid og diplomatisk arbeid. Og at forsker-til-forsker samarbeid får fortsette.

– NSO stiller også krav om at samfunnet verner om russere i Norge, og er tydelige på at det er russiske myndigheter som driver krig - ikke det russiske folk.

Borten Moe: Studentene skal ivaretas

Dette er i tråd med myndighetenes anbefalinger.

Da regjeringen vedtok sanksjoner på utdannings- og forskningsfeltet mot Russland rett før helgen var statsråd Ola Borten Moe klar på at Norge må hjelpe både ukrainske og russiske studenter som er i Norge.

Kunnskapsdepartementet har bedt universitetene og høgskolene om å melde inn konkrete utfordringer som disse studentene har eller som de ser for seg at vil dukke opp fremover.

— Studentene fra Ukraina og Russland skal vi ivareta på best mulig vis. De har ikke noe ansvar for det som styresmaktene i Russland har startet. De ukrainske studentene kan åpenbart ikke reise hjem nå, og de russiske kan miste tilgang til sine bankkontoer i hjemlandet og bli stående helt uten økonomiske midler på grunn av sanksjonene. Da trenger de hjelp og den hjelpen skal de få. Så må vi bare få avklart hvordan dette skal gjøres i praksis, men den jobben er i gang, sa Borten Moe i en pressemelding fredag.

ola borten moe dag rune olsen flyktninger krig margareth hagen nso nyheter ukraina samordna opptak
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS