Universitetstopp om russiske forskere: — Hvorfor skal vi straffe dem nå?

Brussel (Khrono): — Mange av dem har fordømt handlingene til den russiske regjeringen og presidenten, så hvorfor skal vi straffe dem nå, mennesker og institusjoner som ikke har noe denne konflikten å gjøre og sannsynligvis er en av de siste broene vi kan bygge til det russiske samfunnet og folket.

Det skriver generalsekretær Kurt Deketelaere i universitetsalliansen LERU i en e-post til Khrono.

Europeiske universiteter har fordømt den russiske aggresjonen de siste dagene, en rekke institusjoner har også tilbudt tilflukt for ukrainske forskere, som er blant de 500.000 som ifølge FN har flyktet fra Ukraina.

EU-kommisjonen står samtidig under et press for å skjerpe sanksjonene mot Russland, slik at de omfatter utdannings- og forskningssamarbeid.

Tror på forskningsdiplomati

Det er samtidig uenighet om hvilke konsekvenser krigen skal få for samarbeidet med russiske forskere og universiteter. Flere universitetsorganisasjoner er avventende, enkelte av de Khrono er i kontakt med sier de ikke har tatt noe klart standpunkt.

LERU er en av de mest sentrale universitetsalliansene i Europa, blant medlemmene finner vi blant annet britiske Cambridge og Oxford, franske Sorbonne, svenske Lunds universitet og belgiske KU Leuven, der Deketeleare jobber som jusprofessor. LERU-generalsekretæren sier han ikke ser hvorfor EU skal blokkere samarbeid med russiske forskere og universiteter.

— Vi tror sterkt på forskningsdiplomati, skriver han og viser til kampanjen Stick to Science, lansert av LERU og andre sentrale forskningsaktører tidligere i februar.

Deketelaere spør også hvorfor slike sanksjoner ikke er blitt brukt før:

— Om EU skal kjøre sanksjoner for forskningsamarbeid, så forstår jeg ikke hvorfor ikke dette ble gjort da Kina på voldelig vis «reintegrerte» Hong Kong eller fortsetter med å krenke det taiwanske luftrommet, skriver han i meldingen til Khrono.

Han understreker samtidig at universitetene selvsagt må fortsette å støtte ukrainske akademikere, akademiske institusjoner og samfunnet som helhet.

Ber kommisjonen kutte forbindelsene

Blant dem som ber kommisjonen stanse forskningssamarbeid er Christian Ehler, fra tyske CDU, som er rapportør for Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, i EU-parlamentet.

— Jeg ber EU-kommisjonen og EU-rådet om å kutte alle forbindelser med Russland innen vitenskap og forskning, heter det i en uttalelse EU-parlamentarikeren la ut på sin egen nettside etter invasjonen.

Han ber blant annet om at alle utbetalinger til russiske forskere gjennom Horisont Europa og Horisont 2020 stanses. Ehler ber også om at Russland suspenderes fra alle store forskningsprosjekter som EU eller medlemslandene er en del av. Han nevner spesielt ITER, en eksperimentell fusjonsreaktor under oppføring sør i Frankrike, der også Kina, India, Japan og USA er medlemmer, og CERN i Sveits, der Russland er observatør.

Det samme kravet reises i et brev fra det ukrainske utdannings- og forskningsdepartementet, sitert av Science, der de ber om at EU-kommisjonen fryser alt internasjonalt samarbeid med russiske institusjoner, inkludert Horisont Europa.

Vil suspendere Russland og Hviterussland

Samtidig diskuterer flere land hva de skal gjøre.

I Tyskland har allerede regjeringen bedt universitetene fryse alt samarbeid med russiske universiteter.

En allianse av ti forskningsorganisasjoner, ledet an av Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG), fulgte opp med en uttalelse referert av Science Business, der det heter at de ser invasjonen som et «angrep på de fundamentale verdiene frihet, demokrati og selvbestemmelse, som akademisk frihet og muligheter for akademisk samarbeid er basert på».

Litauen har på sin side varslet at de stanser alt samarbeid med både russiske og hviterussiske universiteter. I tillegg har den litauiske utdanningsministeren varslet at Litauen vil fremme forslag om å suspendere både Russland og Hviterussland fra deltakelse i European Higher Education Area (EHEA), opprettet gjennom Bolognaprosessen, som et samarbeid mellom 49 land i Europa.

Også ukrainske akademikere i Norge sier til Khrono at de mener forskningssamarbeid med Russland må stanses.

Boikotter russiske forskere

Det er ikke bare universiteter som stanser samarbeid med russiske forskere.

I går ble det kjent at Journal of Molecular Structure, som utgis av forlagsgiganten Elsevier, boikotter russiske forskere.

I et brev til russiske forskere skriver tidsskriftet blant annet dette:

«I regret to inform you that your manuscript cannot be considered for publication in the Journal of Molecular Structure. The editors of this journal, in the full assumption of their responsibilities as scientists and academics, decided not to consider any manuscript authored by scientists working at Russian Federation institutions in result of the invasion of Ukraine by the Russian Federation.»

Brevet er gjengitt i sin helhet av Universitetsavisa. Til avisa skriver redaktør Rui Fasto at de kjenner på et ansvar som forskere og akademikere.

— Invasjonen bryter internasjonal lov, setter verdensfreden i fare og ikke minst bryter menneskerettighetene til uskyldige borgere, skriver han til avisa.

Han understreker at det ikke er rettet mot russiske forskere, men mot russiske institusjoner. Han skriver også til avisa at slik han har forstått det, vil andre tidsskrift gjøre det samme.

Vil «sparke ut» studenter

Diskusjonen går ikke bare i Europa.

I helgen ble det også kjent at Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA bryter et 11 år langt partnerskap med russiske Skolkovo.

«This step is a rejection of the actions of the Russian government in Ukraine. We take it with deep regret because of our great respect for the Russian people and our profound appreciation for the contributions of the many extraordinary Russian colleagues we have worked with», heter det i en melding som er lagt ut på nettsidene til MIT.

I den amerikanske kongressen er det noen som går lenger. Eric Swalwell, som representerer Demokratene, har ifølge Chronicle of Higher Education tatt til å orde for å «sparke ut» russiske studenter fra amerikanske colleger. Han får støtte for det kontroversielle forslaget fra et annet kongressmedlem på twitter.

Stor krigsmotstand blant russiske forskere

Krigsmotstanden er stor også blant russiske akademikere. Flere tusen russiske forskere og vitenskapsjournalister har nå skrevet under på et åpent brev der de krever en stans av krigen i Ukraina. Oppropet er tydelig på at ansvaret for å starte en ny krig i Europa ligger hos Russland.

— Vi krever en umiddelbar stans av alle militære operasjoner rettet mot Ukraina. Vi krever respekt for den ukrainske statens suverenitet og territorielle integritet. Vi krever fred for landene våre, heter det i oppropet.

De mener Russland har dømt seg selv til internasjonal isolasjon.

— Det betyr at vi, forskere, ikke lenger vil kunne gjøre jobben vår som normalt. Å drive med forskning er tross alt utenkelig uten samarbeid med kolleger fra andre land.