horisont europa

Retur-EU: — Vil mangle dramatisk mye penger

Forskningsinstituttenes bransjeforening frykter at det ikke vil være mer penger igjen i støtteordningen Retur-EU i 2024 og 2025.

Lars Holden, styreleder i bransjeforeningen Forskningsinstituttenes fellesarena, er bekymret for at det ikke skal bli nok penger til de norske forskningsprosjektene i EUs Horisont Europa-program.
Lars Holden, styreleder i bransjeforeningen Forskningsinstituttenes fellesarena, er bekymret for at det ikke skal bli nok penger til de norske forskningsprosjektene i EUs Horisont Europa-program.
Publisert

Det handler om regjeringens pengestøtte som skal sørge for at norske forskningsinstitutter blir interessert i å søke på forskningsprosjekter i EUs forskningsprogram Horisont Europa. Mandag varslet Kunnskapsdepartementet at dersom instituttsektoren fortsetter med rekordtilslag på europaprosjekter, så kan de bli nødt til å redusere støtteandelen som går til hvert enkelt prosjekt i ordningen som kalles Retur-EU.

Har ikke råd

Fakta

Dette er Retur-EU

  • Forskningsinstitutter som deltar EU-prosjekter, får ikke full dekning for kostnadene sine fra EU. RETUR-EU er en resultatbasert grunnbevilgning for forskningsinstitutter som i noen grad kompenserer for dette.
  • En typisk tildeling fra Horisont Europa vil dekke om lag 60 prosent av et norsk forskningsinstitutt sine kostnader. Dette skyldes en lavere grunnfinansiering av norske institutter.
  • Retur-EU-ordninger legger til omtrent 30 prosent oppå de 60 prosentene fra EU.
  • Dermed blir instituttenes egenandel i prosjektene om lag 10 prosent av den totale prosjektkostnaden.
  • Tildelt støtte fra RETUR-EU skalerer med instituttenes suksessrate i EU og tildeles etterskuddsvis i tre årlige rater.
  • Rammen for Retur-EU i statsbudsjettet 2023 er på 500 millioner kroner.

Kilde: Forskningsrådet

Styrelederen i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Lars Holden, sier at det ikke skal mye til før instituttene da vil redusere ambisjonene i EU.

— Med en betydelig lavere finansieringsandel vil ikke norske forskningsinstitutter ha råd å være med i EU-prosjekter. Om slike kutt skulle komme uten særlig forvarsel, kan det få store konsekvenser økonomisk, sier Holden.

— Det er svært uheldig om Norge ikke kan være med i EU-prosjekter innen bærekraftig omstilling av næringslivet der EU betaler det dobbelte av det norske bidraget. Det senker omstillingen i Norge og gir norske bedrifter et handikap i den internasjonale konkurransen, sier FFA-styrelederen.

Slår ulikt ut

Ved tilslag på et Horisont Europa-prosjekt dekkes totalkostnadene med 60 prosent fra EU. Dette har sammenheng med at europeiske forskningsinstitutter har en langt høyere grunnfinansiering enn norske, som gjør at de kan leve med et slikt nivå.

I Norge fyller Forskningsrådet på med ytterligere 30 prosent i kostnadsdekning for å gjøre det økonomisk regningssvarende for norske institutter å delta i EU-prosjekter. 10 prosent dekkes av forskningsinstituttene selv.

— Det vil være ulike smerteterskler for de forskjellige instituttene. Dette vil avhenge av hvor mange slike prosjekter de har og finansieringssituasjonen for øvrig, sier Holden.

Rekordtildeling

I statsbudsjettet for 2023 er det satt av 500 millioner til Retur-EU-ordningen. Dette er første år kostnadene dekkes med en tredjedel årlig etterskuddsvis i forskningsprosjektene. Oppstartsåret er forventet å gå greit økonomisk. Spørsmålet er hva som skjer i 2024 og 2025, da både nye og eksisterende prosjekter skal ha finansiering av de 500 millionene.

Resultatene så langt i år viser at norske forskningsinstitutter gjør det svært bra i EU-sammenheng og får tildelt rekordmange forskningsprosjekter. Dette vil føre til at 500 millioner til Retur-EU raskt blir for lite etter 2023.

— Etter våre beregninger vil ordningen få for lite penger allerede i 2024 og dramatisk for lite i 2025-budsjettet, sier Lars Holden.

Ikke inn i himmelen

Men i Forskningsrådet er de ikke like skeptiske til at pengesekken skal gå tom innen 2024—2025. Til Khrono har avdelingsdirektør for internasjonale samarbeid, Rune Vistad, sagt at prosjektene det skal konkurreres om ikke nødvendigvis vil passe like bra for norske forskningsinstitutter og deres samarbeidspartnere i årene fremover.

— De første utlysningene i Horisont Europa har passet svært godt til norsk instituttsektor. Vi ser at profilen i rammeprogrammet er annerledes enn i Horisont 2020. For norske institutters del ser det ut til at finansiering fra EUs krisepakke etter covid-19, «Next Generation EU», har bidratt til stort volum på relevante utlysninger for norsk instituttsektor i de første tre årene av Horisont Europa. Om utlysningene og tilhørende volum ikke passer like godt fremover i rammeprogrammet, vil den norske returen til instituttene naturlig gå noe ned, sier Rune Vistad som er Forskningsrådets avdelingsdirektør for internasjonale samarbeid.

Nedbemanning

Lars Holden peker på at det ikke blir enkelt for forskningsinstituttene å finne annen sysselsetting dersom ambisjonene i EU senkes og det blir færre prosjekter.

— Da må forskningsinstituttene se seg om etter alternativ inntjening. Men det er ikke gjort i en håndvending å bygge opp nye markeder, sier Holden.

Han frykter at instituttene i så fall må tenke på å redusere staben.

— Det er klart at et forskningsinstitutt kan bli nødt til å tenke nedbemanning dersom aktiviteten i forhold til EU-prosjekter skulle gå betydelig ned, sier Lars Holden.

Nå vil han avvente utviklingen.

— Om et halvt år har vi mer informasjon. Nå handler det om å spille inn momenter til statsbudsjettet i 2024 og 2025. I og med at det er nok midler i 2023 er det ikke mulig å utløse mer penger i 2024 basert på informasjonen vi har i dag. Det må først skje senere, sier Holden.

Overrasket

Han mener det ikke er noen grunn til at norske forskningsinstitutter ikke skal fortsette suksessen i EU fremover.

— Jeg ble overrasket over å lese i Khrono at Forskningsrådet vurderer situasjonen slik. Det er mulig de har større innsikt enn oss i utlysningene som kommer, men jeg holder fast på at Retur-EU-ordningen vil få for lite penger i 2024-2025, sier Holden.

Sintef avventer

Sintef er forskningsinstituttet som henter mest penger fra EUs forskningsprogram her til lands. De velger å observere hvordan tilslaget for norske forskningsinstitutter blir i EU i 2022 før de eventuelt foretar seg noe.

— Vi vil ikke trekke forhastede konklusjoner. Vi er mest av alt tilfredse med at norsk næringsliv og vi i forskningsinstituttene sammen klarer å presentere prosjekter som har høy kvalitet og stor relevans i EU. Slik henter vi hjem viktig kunnskap og forskningsfinansiering. Så får vi gjøre opp foreløpig regnskap når alle prosjektene er kommet inn etter 2022, og ha dialog med Forskningsrådet om hvordan dette utvikler seg. Vi er svært fornøyde med at regjeringen har skaffet til veie midlene for 2023, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Vincent Fleischer i Sintef.

Powered by Labrador CMS