Rektor Anne Borg: «Ytringsfriheten skal ha gode vilkår ved NTNU »

NTNU-rektor Anne Borg la fredag ut en melding på NTNUs intranett til sine ansatte, der hun understreker at det ikke skal være tvil om ytringsfrihetens kår ved universitetet.

Uttalelsen kommer etter at det de siste ukene har vært flere saker der det har blitt offentlig kjent at takhøyden for å uttale seg kritisk ved universitetet for flere ikke oppleves som spesielt høy.

Ikke fornøyd rektor

— Jeg ønsker ikke å gå inn på enkeltsaker. Men sett under ett, er jeg som rektor ikke fornøyd med at vi har saker som kan skape grobunn for usikkerhet knyttet til om det er lov til å ytre seg kritisk ved NTNU. Det forteller meg at vi har en del å jobbe med, og som øverste leder er det mitt ansvar å sørge for at det skjer, skriver Anne Borg.

Overskriften på Borgs sommerhilsen til NTNU-ansatte er «Ytringsfriheten skal ha gode vilkår ved NTNU».

Rektoren viser til at det den senere tid har vært en rekke oppslag, både i Universitetsavisa, Khrono og andre medier, om ulike saker der det blir stilt spørsmål ved ytringsfrihetens kår ved NTNU.

«Mange ansatte er forståelig nok bekymret og lurer på hva som skjer», skriver hun.

Grunnleggende verdi

Borg viser til at hun tidligere har uttalt seg om ytringsfrihet ved NTNU, og hun slår fast at «Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi ved NTNU, som i det demokratiske samfunnet vi er en del av. Ytringsfriheten har og skal ha vide rammer; det skal være stor takhøyde for å ytre sine meninger på NTNU».

Rektoren viser også i sin internmelding til at universitetet ikke er helt som andre arbeidsplasser.

— Universitetskulturen er preget av at vi kollektivt og hele tiden kritiserer hverandre. Det gjør vi fordi vi vil frembringe solid og etterrettelig vitenskap. Å være «kritisk» er en av kjerneverdiene til NTNU. Samtidig vil jeg minne om at også «respektfull» og «konstruktiv» er nedfelt som NTNUs kjerneverdier. Vi har alle et ansvar for å tenke over hvordan vi ytrer oss, og hva som er vårt bidrag til et sunt og inkluderende ytringsklima, skriver Borg.

Handler om ytringskultur

Hun viser også til at «den harde tonen» som gjør seg stadig mer gjeldende i den offentlige debatten, og at en debattform som gjør at mange vegrer seg for å delta, er et demokratisk problem og NTNU som universitet har et spesielt ansvar for å bidra med kunnskap og saklighet.

Det samme gjelder også i den interne debatten, mener Borg.

— I bunn og grunn handler det både om ytringskultur og i vid forstand organisasjonskultur. Den utvikler vi hver eneste dag, i positiv eller negativ retning. Dette handler også om ytringsfrihetens rammebetingelser. Ytringsfriheten skal ha gode kår ved NTNU. Ansvaret for det har hver og en av oss, men jeg vil understreke at vi som er ledere har et særlig ansvar, avslutter hun.

Før vi var klar over Borgs innlegg på intranettsidene til universitetet stilte Khrono fredag en rekke spørsmål og ba om kommentarer og et intervju rundt de aktuelle sakene om ytringskultur.

Tidligere rektor om ytringsfrihet ved NTNU

I 2018 så daværende rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, seg nødt til å rykke ut med en tilsvarende uttalelse om ytringfrihetens prinsipper ved landets største universitet - den gang etter saken hvor førsteamanuensis Øyvind Eikrem ble kalt inn på teppet til instituttledelsen etter at han hadde uttalt seg i Resett om drap på asylsøkerbarn i Trondheim. Bovim mente at kritikken mot universitetet den gang var betimelig.

Les også gunnar bovim fra 2018

Ytringsfriheten et ufravikelig prinsipp

Det indre liv i nyhetsbildet

Denne våren har det indre liv ved Norges største universitet preget nyhetsbildet.

I starten av juni trakk to fagseksjonsledere seg etter uenighet om mangfold ved Institutt for lærerutdanning (ILU).

Bakgrunnen for konflikten er et notat sendt ut av instituttleder Torberg Falch der han skrev at høyresiden og de populistiske delene av befolkningen er underrepresentert ved instituttet og spurte hvordan instituttet kan rekruttere på en måte som speiler mangfoldet i befolkningen. Falch ba senere om unnskyldning for formuleringen.

Professor Tone Pernille Østern var en av fagseksjonslederne som valgte å trekke seg fra jobben etter flere år med konflikter rundt det hun oppfatter som en manglende satsting på mangfold og inkludering ved instituttet.

De kritiske uttalelsene mot ledelsen i Khrono-saken falt ikke i god jord, og Østern ble irettesatt av instituttlederen i en felles melding til hele instituttet i etterkant.

— Jeg ser dette som nok et forsøk på å bringe meg til taushet, sa Østern, mens Falch mente det fantes grenser for .

Kalt inn på teppet etter ytringer

Ytterligere to institutter ved NTNU har vært preget av konflikter, men her har det blant annet vært snakk om ansettelser.

Den mest omtalte saken er ansettelsen av instituttleder i nytt åremål ved Institutt for teknisk kybernetikk. Sittende leder Morten Breivik, søkte en tredje periode, men det fikk han til manges store overraskelse ikke.

Breivik selv reagerte kraftig, og har engasjert advokat i sakens anledning. NTNU selv har hyret inn advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig for å vurdere prosessen. 17 ansatte har reagert kraftig og skrevet åpent brev til NTNU-ledelsen.

Førsteamanuensis Anastasios Lekkas reagerte på at han formelt ble kalt inn til møte med dekan Ingrid Schjølberg for å forklare seg om ytringene han hadde kommet med i saken.

«Is this an effort to cultivate fear, and prevent people from speaking up in the future?» spurte han blant annet i en e-post til alle ansatte ved instiuttet.

ytringsfrihet

NTNU-ansatt kalt inn på teppet etter å ha ytret seg i kommentarfelt

Også ved Institutt for elkraftteknikk (IEL) har flere ansatte rettet kritikk mot ansettelsesprosessen som førte til at avtroppende instituttleder ved IEL, Ole-Morten Midtgård, ikke fikk fortsette i jobben da han søkte en ny åremålsperiode.

Eikrem-saken og rasistiske ytringer

I tillegg har man den mest omtalte saken. Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ble denne våren avskjediget, etter 15 måneders gransking av Filter Nyheters påstander om at Eikrem skal ha spredt «rasistisk propaganda» via anonyme Facebook-profiler.

Ansettelsesutvalget ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap konkluderte denne uka at det er «ikke tvil om» at den anonyme Facebook-profilen inneholdt fremmedfiendtlige og hatefulle ytringer og at det er «overveiende sannsynlighet» for at Eikrem står bak profilene. De følger dermed NTNU-ledelsens forslag om å gi Eikrem sparken for brudd på tjenesteplikter og lojalitetsplikten.

Utvalgets avgjørelse har en klagefrist på tre uker og Eikrem har overfor Khrono gitt uttrykk for at den muligheten kan det være aktuelt å benytte seg av.

Eikrem selv skrev i mars i år et innlegg i Midtnorsk debatt om Den visnede akademiske friheten.

«Pioner» for å begrense ytringsfrihet

Etter at ansettelsesutvalgets konklusjon ble kjent i Khrono sist uke, skrev førsteamanuensis og tidligere RV-politiker Trond Andresen på sin åpne facebookprofil at han mente at avskjeden var «skandaløs» og «reint politisk».

«På institutt for sosialt arbeid vil man ikke ha fagpersoner som ikke er tilstrekkelig «woke», uansett om de skjøtter sitt arbeid tilfredsstillende. Dette har vært en politisk heksejakt i ett og et halvt år. Jeg har tre måneder igjen før jeg går av med pensjon ved NTNU, etter over 40 år der. Det som foregår nå fra ledelsen er nytt og skremmende. Det er ille at NTNU, fhv NTH, som jeg føler meg så sterkt knytta til, nå er det første universitet til å si opp en faglærer på politisk grunnlag», skriver Andresen, og i debatt-tråden under innlegget skriver han:

«Poenget er å fortelle det akademiske Norge at NTNU er blitt en "pionér" for å begrense ytringsfrihet på universitetet og å skremme folk til taushet. Jeg trodde "omdømme" var viktig for slike institusjoner i dag. Men de folka sover på jobben ved NTNU».

Debatt-tråden på meldingen hadde fått 119 likerklikk og flere kommentarer og delinger lørdag morgen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!