Konflikt rundt mangfold og for få høyrepopulister på lærerutdanningen

To av åtte fagsjeksjonsledere har trukket seg ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Årsaken er konflikter med instituttleder og saker om mangfold.

Et notat om arbeidet med mangfold provoserte flere.

— Utkastet til mandat som jeg formulerte til ledermøtets behandling inneholdt fire kulepunkt, hvorav det kontroversielle punktet var «korleis ILU kan rekruttere på ein måte som betre speglar mangfaldet i befolkninga, jf. strategiens satsingsområde «Mangfald og inkludering». Spesielt synast høyresia og dei populistiske delane av befolkninga underrepresentert i dag». Dette var altså et utkast som skulle diskuteres i ledermøtet, forklarer instituttleder Torberg Falch.

— Vi ser at du tenkte at denne formuleringen ville vekke debatt, men at reaksjonene åpenbart var sterkere enn du hadde ventet?

— Ja.

— Hva slags debatt tenkte du formuleringen hadde vekket? Er det riktig å tolke deg dithen at debatten om mangfold var for snever og forutsigbar i utgangspunktet?

— Dette er vanskelige tema med mange sider, og det bør derfor etter mitt skjønn være mulig å ha et nyansert ordskifte uten at det skal bli aggressivt. Grunnen til at jeg skjønte at mitt forslag ville skape debatt var at det inkluderte politiske forhold, og det hører ikke med slik mangfold og inkludering defineres, skriver Falch i en e-post til Khrono.

Østern sluttet

Professor Tone Pernille Østern var fra 2017 til februar 2021 én av åtte fagseksjonsledere med personal- og fagansvar ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Arbeidsmiljøundersøkelsene skal vise at hun var godt likt som leder, og hun trivdes også i jobben. Det eneste problemet var gnisningene mellom henne og instituttlederen, Torberg Falch, skriver Universitetsavisa som først omtalte saken.

Til Universitetsavisa sier Østern at Falch, som går av som instituttleder 31. juli, og erstattes av Ingfrid Thowsen, har en autoritær lederstil, som eksempelvis viser seg i at man ikke får ta dissens eller ha protokolltilførsel på referater fra ledermøter, samtidig trekker hun fram at han også har fått til mye ved et institutt med voksesmerter.

Reagerte på mandatforslag

Det anstrengte forholdet mellom Østern og Falch skal strekke seg flere år tilbake i tid. Hele institutt på rundt 400 ansatte dro til Tallin, mens en av de ansatte som Østern hadde personalansvar for, og som brukte rullestol, ikke kunne bli med, da det ikke var sørget for tilrettelagt transport og opphold for de som trengte dette.

Østern sier til Universitetsavisa at hun oppfatter at mangfold og inkludering ikke blir prioritert ved instituttet, og at Tallin-saken er et konkret eksempel på dette, men at instituttet generelt heller ikke jobber godt nok med dette.

Etter episoden i 2018 skal konfliktene har roet seg seg for en periode før uenigheten igjen blusset opp. Østern sier hun hele veien har vært åpen kritisk mot den manglende satsningen på mangfold og inkludering ved instituttet.

I februar i år startet et arbeid på instituttet med en komité som skulle se på hvordan instituttet promoterer seg selv, spesielt for å få et økt mangfold blant lærerstudentene. Bakgrunnen skal blant annet ha vært den manglende flerkulturelle bredden blant lærerstudentene på NTNU.

Når gruppen så skulle sette opp et mandat dukket en ny uenighet opp. Falch spilte inn et forslag til mandat som satte sinnene i kok. Det lød:

«korleis ILU kan rekruttere på ein måte som betre speglar mangfaldet i befolkninga, jf. strategiens satsingsområde «Mangfald og inkludering». Spesielt synast høyresia og dei populistiske delane av befolkninga underrepresentert i dag».

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og ikke bare Østern, men også en annen fagseksjonsleder endte opp med å trekke seg fra stillingen sin.

Ba om unnskyld

Instituttleder Falch har i etterkant bedt om unnskyldning for formuleringen. Han sier at det var en spissformulering og hans mål var å skape debatt.

— Jeg var klar over at denne setningen ville skape debatt, men jeg trodde det kunne bidra til meningsfulle diskusjoner om et viktig og vanskelig tema. Reaksjonene viste imidlertid at jeg tok feil. Det er mitt ansvar at denne setningen førte til reaksjoner som instituttet burde ha sluppet, og jeg ba om unnskyldning for dette i en e-post til alle ansatte før saken ble behandlet i ledermøtet, sier Falch til Universitetsavisa.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Falch selv beklager også at Østern har trukket seg, og han sier at hun har vært en betydningsfull bidragsyter til utviklingen av hele instituttet.

— Må være villig til endringer

Khrono spør Østern om hva det er instituttleder Torberg Falch ikke har gjort på mangfold og inkludering, som han burde ha gjort.

— Når man skal jobbe med mangfold og endring så krever det endring, både av deg og meg, men også av hele organsiasjonen. Institusjonene i seg selv vil være konservative og trege å endre. Ledelsen må være aktiv og vise vilje til å gjøre endringer som resulterer i mer mangfold, sier Østern til Khrono, og fortsetter:

— Dette kan handle om rekruttering og hvem man tilsetter og hvem man oppfordrer til å ta lederposisjoner. Det handler om reell inkludering, altså ikke bare kreve av andre at de kommer inn, assimileres og blir som oss, men at mangfoldet gjenspeiles blant ansatte, studenter og all aktivitet som undervisning og forskning.

Østern poengterer at for å få til dette kreves det en ledelse som aktivt jobber for dette og tar tak i det.

Rabalder rundt formulering

Hun forteller også at reaksjonene var sterke fra mange da Falch kom med sin formulering om at er særlig mangel på lærerstudenter fra høyresiden og populistiske delene av befolkningen.

— Formuleringen ble offentliggjort i sakspapirer til ledermøter, og flere ansatte reagerte kraftig på formuleringen.

Østern selv reagerte også og kritiserte formuleringen åpent blant de ansatte.

Det igjen resulterte i at hun fikk refs fra Falch, med beskjed om at hun måtte velge mellom å være en del av ledelsen eller reise kritikk i enkeltsaker.

— Falch har i etterkant bedt om unnskyld for sin formulering, og det er bra, men han har ikke bedt om unnskyldning for sin lederstil der han prøver å mane meg til taushet.

DEBATT ● trond andresen

Valgte eller utpekte ledere – et løsningsforslag

Ny ledelse - samme problemstillinger

Østern selv mener det er svært unødvendig og synd at både hun og hennes kollega ikke så noe annen utvei enn å slutte i ledergruppa. Dermed forsvant også særlig fokus på mangfold og inkludering ut av ledergruppa.

— Nå kommer det snart en ny ledelse ved instituttet, vil det bli bedring?

— De har ennå ikke begynt og jeg vil gjerne gi dem en fair sjanse, sier Østern.

Samtidig har hun allerede sett tegn på at man har en stor jobb foran seg knyttet til å etablere mer mangfold og inkludering på instituttet.

— En av de som nå søkte en av medlederstillingene i den nye ledergruppen har toppkompetanse og internasjonal bakgrunn med lang ledererfaring fra et utenlandsk universitet, men fikk ikke stillingen med begrunnelse i at hun ikke kjente det norske utdanningssystemet godt nok. Men hun er ansatt i en vitenskapelig stilling på lik linje med alle på instituttet, og hvis hun kjenner det norske systemet godt nok til å undervise lærerstudentene som skal ut i systemet, kan hun det vel godt nok til å lede de ansatte, spør Østern.

Hun forteller at disse hendelsen jo er litt tilbake i tid (februar 2021, red. anm.) og at hun har vurdert om hun skulle stå fram eller ikke, da Universitetsavisa tok kontakt. Hun håper at det at hun gjør det kan bidra til at både mangfold og inkludering virkelig blir satt på dagsorden, og at ledelse og lederstil også blir grundig debattert.

— Jeg mener at «min sak» kun er et av mange eksempler på at vi trenger debatt og endring når det gjelder både arbeid med mangfold og inkludering i lærerutdanning, og medledelse i akademia, sier Østern og avslutter:.

— Lærerutdanning bør speile skolen, som igjen speiler samfunnet, et samfunn som i dag er flerkulturelt og mangfoldig, og der inkludering hele tiden står på spill og må jobbes for hver dag.

— Mer standhaftig, enn autoritær

Torberg Falch går av som instituttleder ved lærerutdanningen ved NTNU 31. juli i år.

— Jeg søkte ikke om en ny åremålsperiode da instituttlederstillingene var utlyst på NTNU. Jeg har permisjon fra mitt faste stilling på Institutt for samfunnsøkonomi på NTNU, og skal tilbake dit. Det er fint å være professor på NTNU, svarer Falch Khrono i en e-post.

— Du blir av professor Østern kritisert for å ha en autoritær lederstil. Hva er din kommentar til det?

— Jeg ble i 2017 tilsatt som første leder av Institutt for lærerutdanning, som ble etablert etter fusjonen mellom NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Jeg har vært opptatt av å bygge et institutt der gamle institusjonsgrenser blir borte, der vi blant annet skal øke omfang og kvalitet i forskning og få til kvalitetsforbedringer i studiene. Etter mitt syn har instituttet kommet veldig langt i dette og er i dag en attraktiv arbeidsplass og har attraktive studieprogram, sier han.

Falch understreker at det selvsagt har vært bidrag fra alle på instituttet i dette arbeidet, men spesielt de med lederposisjoner har vært drivere i å finne gode måter å arbeide på og gode felles ordninger.

— I disse endringene har det vært en del diskusjoner og ulike synspunkter, og det har opplagt bidratt til den gode utviklingen instituttet har hatt. En utfordring er at NTNU ikke har etablerte systemer til å organisere en så stor virksomhet som Institutt for lærerutdanning. Vi har alene 11 prosent av de fast vitenskapelig tilsatte på NTNU. Fagseksjonslederne, som er ledere på nivå 4 i organisasjonen, burde vært mulig å tilsette på ordinært vis med de rettigheter og plikter som det innebærer fordi hver enkelt av dem leder en stor virksomhet.

— Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg er autoritær, men jeg har vært standhaftig på å følge de overordnete strategiene og ordningene vi la i 2017 og 2018, med mindre ledergruppen konkluderer med at vi bør gjøre endringer i disse, svarer Falch.

— Sterkere debatt enn ventet

— Vi ser at du blir kritisert for å være for lite opptatt av mangfold, men det tilbakeviser du. Hva tenker du om det kritikken?

— Mangfold og inkludering er viktige og krevende utfordringer. På et universitet må arbeidet med viktige samfunnsutfordringer først og fremst skje i fagmiljøene, og ledelsen har ikke stått i veien for dette. Jeg er sikker på at det er høy bevissthet om problemstillingene på alle nivå på instituttet, svarer Falch og legger til:

— Så, når gruppen så skulle sette opp et mandat dukket nok en kontrovers opp. I et forslag til mandat som Falch spilte inn skrev han at gruppen skulle jobbe for økt mangfold, og at det særlig var mangel på lærerstudenter fra høyresiden og populistiske delene av befolkningen.

Falch understreker også at det var full enighet om å opprette et utvalg for å vurdere instituttets arbeid med promotering av instituttets studier.

NTNU

Flere kritiske merknader til tilsettingsprosess ved NTNU