Regjeringen vil fase ut 4000 studieplasser ett år før tiden

I alt fikk 27 universiteter og høgskoler til sammen 4000 midlertidige studieplasser som en følge av at koronakrisen førte til at flere søkte seg til høyere utdanning.

Studieplassene hadde virkning fra høsten 2020 og skulle brukes på fagområder der arbeidslivet hadde stort behov for kompetanse.

«Virkelig en stor skuffelse»

Universitetet i Stavanger (UiS) fikk 25o nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett 2020.

— Forventningen var at de skulle være fireårige. Nå fases disse studieplassene ut ett år før tiden, med virkning fra høsten 2023, sier rektor Klaus Mohn.

— Dette får store økonomiske konsekvenser for oss, og det kom uventet. Det var virkelig en stor skuffelse, sier han til Khrono.

For ett år beregner UiS kuttet i basisbevilgning til 20 millioner kroner, og i tillegg kommer den resultatbaserte bevilgningen på cirka 10 millioner.

UiS har også sett på hva effekten vil bli fram mot høsten 2026, ettersom dette er studieplasser som har gått inn i ordinære programmer og ikke har midlertidig karakter. Da blir kuttet 60 millioner i basisbevilgning og rundt 40 i resultatbasert tildeling.

Mohn opplever generelt budsjettet som helsvart for UiS. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 vil føre til kutt for Universitetet i Stavanger på rundt 50 millioner kroner dette året.

KD: Opptakskapasiteten den samme

I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag viser regjeringen til at selv om mesteparten av de 4000 plassene i 2020 ble tildelt som fireårige plasser, har det faktiske opptaket vist at den gjennomsnittlige lengden for gradsutdanninger har vært nærmere tre år.

I budsjettforslaget påpekes det også at Stortinget bevilget de 4000 plassene i forbindelse med den høye arbeidsledigheten under pandemien. Det ble lagt til grunn at den samlede kapasiteten skulle normaliseres i takt med konjunturene.

Regjeringen viser også til at innføringen av skolepenger for utenlandske studenter fra utenfor EU/EØS og Sveits vil redusere pågangen av søkere. Den samlede opptakskapasiteten vil dermed være omtrent på samme nivå i 2023 som den var i 2022.

revidert budsjett

4000 nye studieplasser er fordelt

NTNU mister 444 plasser

NTNU er i likhet med Universitetet i Stavanger opptatt av at regjeringen foreslår å fase ut studieplasser som ble tildelt midlertidig i 2020. Regjeringen trekker tilbake 444 av de 464 studieplassene som ble tildelt NTNU under pandemien. 20 studieplasser i medisin videreføres.

— Plassene ble tildelt med en forståelse om at de ville bli vurdert løpende, så slik sett er ikke reduksjonen så mye uventet som svært skuffende, sier Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU.

Reitan peker på at de største konsekvensene av reduksjonen er for det norske samfunnet.

— Det er et skrikende behov for sykepleiere, lærere, teknologer og naturvitere. Blant de plassene som nå forsvinner er det 70 studieplasser på sykepleie, 60 studieplasser innenfor lærerutdanningene og 260 studieplasser innenfor teknologi og realfag, hvorav i overkant av 100 er innenfor IKT-området. Alle disse er fagfelt der det er stor etterspørsel etter kompetanse i norsk arbeidsliv, og som Regjeringen har uttalt at de ønsker å satse på, påpeker Reitan.

Hun legger til at NTNU har fylt alle disse studieplassene med kvalifiserte søkere, så det at de nå trekkes tilbake betyr en reell nedgang i tilførselen av sårt tiltrengt kompetanse til samfunnet.

— Og selv om det ikke er direkte uventet at disse studieplassene trekkes tilbake, så er det utfordrende med så store svingninger i antall studieplasser. Det å utvide kapasiteten på et studieområde er et langsiktig arbeid. Det tar tid å bygge opp nødvendig kompetanse og lage en god rigg rundt utdanninger. Særlig gjelder dette områder der det er knapphet på kvalifiserte lærekrefter, som på sykepleie. Sektoren trenger forutsigbarhet og langsiktig finansiering for å kunne bygge opp større kapasitet på viktige studieområder, understreker Reitan.

Kutter halvparten av designstudieplassene

Ved Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo (AHO) trekker de fram at da det ble tildelt nye studieplasser som en følge av koronakrisen ble det lagt til grunn at det skulle brukes på fagområder der arbeidslivet hadde stort behov for kompetanse.

— Studieplassene på AHO medvirker i høy grad til arbeidslivets behov for kompetanse. Våre designstudenter kommer ut med kompetanse som skaper forandring, nye og konkrete løsninger både i den private og offentlige sektor i Norge. AHO har høy søkning til studieplassene og studentene er svært etterspurte straks de er ferdig utdannet, sier Irene Lønne, som tiltrådte som rektor ved AHO i august.

Hun legger til at det derfor er skuffende at statsbudsjettet legger opp til innsparinger og kutt som departementet overlater til institusjonene å kompensere for.

— Nå mister vi også finansieringen av halvparten av våre fremtidige designstudenter. Da AHO ble tildelt 30 nye studieplasser i Master i design var det med stor glede at vi fikk mulighet til å utdanne disse studenter som samfunnet trenger, sier Lønne.

Hun påpeker at kapasitetsøkningen fra i 2020 sikrer et godt grunnlag for studie- og fagmiljøet og en kandidatproduksjon som møter arbeidslivets behov. AHO er en av de minste vitenskapelige høgskolene i sektoren, med litt over 800 studenter.

— Budsjettet er derfor lite fleksibelt og planleggingen for våre gjennomgående 5-årige studier krever forutsigbarhet. AHO har måtte styrke undervisningssiden for å håndtere en fordobling av designstudentene, og vi har måttet gå til leiemarkedet for å få plass. Nå står vi overfor et kutt, men sitter igjen med kostnadene, sier Lønne.

Innlandet: Kutter forventede inntekter

Høgskolen i Innlandet er også bekymret, og rektor Peer Jacob Svenkerud sier til Khrono at innsparingen og bortfallet av studieplasser kommer overraskende på dem.

— Ja, det kom overraskende på oss, og gjør at de forutsetningene som den økonomiske langtidsplanen vedtatt i juni dette året, må endres eller korrigeres, noe som selvsagt har en økonomisk konsekvens i form av bortfall av basisfinansierte studieplasser, sier Svenkerud til Khrono.

— Vi fikk i fjorårets statsbudsjett bekreftet at disse plassene var fire-årige, poengterer han.

For Innlandets sin del gjelder det 125 studieplasser på de fagområdene som regjeringen hadde definert som de arbeidslivet hadde størst behov for kompetanse innen.

Plassene høgskolen fikk, fordelte seg slik: 5 knyttet til MNT (teknologisk, matematiske fag), 25 plasser til barnehagelærerutdanning, 20 plasser til grunnskolelærer (5 årig), 15 «andre» pedagogiske fag, 15 til sykepleierutdanning, 40 til juridiske og økonomisk administrative fag, 5 plasser til master i film.

Høgskolen i Innlandet påpeker at budsjettet på toppen av kostnadsøkninger, inneholder endringer som reduserer inntektene som høgskolen har forventet å få.

— Oppsummert vil jeg si at totalbildet er at Høgskolen i Innlandet får en betydelig vanskeligere situasjon neste år. Det rammer muligheten vår til å levere som vi ønsker, og kan, til beste for Innlandet og Norge. Det synes jeg er synd, sier rektor Peer Jacob Svenkerud, i følge en pressemelding.

Også USN bekymret

Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) reagerer på at studieplasser blir trukket tilbake og at det ikke kommer noen nye.

— Noen studieplasser som vi ble tildelt i 2020 og 2022 blir trukket tilbake. Det er leit at vi blant annet mister studieplasser til flyktninger fra Ukraina, påpeker Aasen i en pressemelding på usn.no.

Han er også bekymret for hvilke konsekvenser kutt i budsjettet til HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) vil få, blant annet for etter- og videreutdanning, internasjonalisering og det maritime kompetanseløftet.

— Jeg mener at satsingen på distriktene gjennom desentralisert utdanning også er puslete, sammenlignet med betydelige investeringer i infrastruktur, som stort sett er i sentrale strøk, sier Aasen.

Endringslogg

10.10.2022, kl. 16.35: Oppdatert med kommentarer fra Arkitektur og designshøgskolen i Oslo (AHO).