Debatt ● Oddmund Løkensgard Hoel
Nei, vi foreslår ikkje å fjerne professor II-stillingane
— Det vi foreslår, er å forenkle lovverket, skriv statssekretær Oddmund L. Hoel.


Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I fleire oppslag i Khrono har mange fått god plass til å kommentera eit høyringsforslag om ei mindre endring knytt til regulering av bistillingar i universitets- og høgskulelova. Det er desse avgjerdene som normalt blir nytta ved tilsetjing i til dømes professor II-stillingar. Det kan verka som ikkje alle som har uttalt seg, faktisk har lese forslaget vårt.
For å fjerna all tvil – regjeringa meiner bistillingar, slik som professor II –, har ein god og viktig funksjon. Det er veldig bra at ein hentar inn spisskompetanse til utdanningsinstitusjonane frå næringsliv, andre deler av akademia eller offentleg sektor. Den ordninga skal vi halda fram med.
Det vi foreslår, er berre ein juridisk opprydding. Som rektorane ved Høgskolen i Molde og NHH seier til Khrono – endringa vil ha lite praktisk å seia for høvet som universitet og høgskular har til å ha tilsetja i bistillingar.
Ved å avvikla bistillingsparagrafen og i staden nytta det generelle regelverket, vil ein altså kunne få meir fleksibilitet i tillegg til at arbeidstakaren får styrkte rettar samanlikna med i dag.
Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær
I dag tilset universitet og høgskular i bistillingar ved å bruka ein eigen paragraf i universitets- og høgskulelova som gjev høve til å tilsetja i inntil 20 prosent stilling på åremål. Vi foreslår å fjerne han i arbeidet med den nye UH-lova fordi statstilsettlova og arbeidsmiljølova i all hovudsak gjev dei same moglegheitene allereie.
I staten har ein i dag høve til å gjere unntak frå prosedyren med utlysing og innstilling dersom arbeidstida er kortare enn 15 timar per veke. I ei toarstilling med dagens ordning, kan ein ikkje jobbe meir enn 8 timar i veka. I ei ordinær deltidsstilling kan arbeidsgjevar og arbeidstakar bli samde om stillingsprosenten i kvart enkelt høve, i staden for å setja ei grense ved 20 prosent. Ved å avvikla bistillingsparagrafen og i staden nytta det generelle regelverket, vil ein altså kunne få meir fleksibilitet i tillegg til at arbeidstakaren får styrkte rettar samanlikna med i dag. Slik regelverket ser ut i dag er rettane ved sjukdom, permisjon, pensjon og omorganisering, uklare. Målet er derfor at endringa vi foreslår, skal gjera det enklare både for arbeidsgjevar og arbeidstakar å ha ein bistilling, som til dømes professor II.
Fleire reaksjonar har teke utgangspunkt i ei førestilling om at vi meiner det stikk motsette av det vi faktisk har formulert. Men når sektoren har fått tid til å setja seg inn i framlegget, vil vi sjølvsagt vurdera innspela vi får i høyringsrunden med eit ope sinn.
Nyeste artikler
Vil ha innspill om behovet for ingeniører framover
Norsk forskning og politikk i Antarktis. Behov for en tenkepause.
Vil slå sammen to fakulteter. Det skjer ikke uten debatt
Mangel på og import av akademikere
Håper fagfellevurdering av kunst vil gi økt synlighet for kunstnere
Mest lest
Gikk lei av «bestillingshelvete» og sa opp jobben
Medisinstudent krever 380.000 kroner av universitet
Professoren skyldte på studenter for «slurvefeil». Nå er han felt for vitenskapelig uredelighet
Følte seg holdt som gissel for det han brydde seg om
Han har valt vekk publikasjonspoeng. Å redde eit språk som står i fare for å døy er viktigare