Reell nedgang til forskning på sikkerhet og forsvar

Siden 2012 er pengebruken fra Forsvarsdepartementet på forskning og utvikling økt fra drøye milliarden til 1,2 milliarder kroner. Målt mot prisutviklingen ellers i samfunnet er bevilgningene til denne sektoren redusert med 5,6 prosent. Forsvarsdepartementet bruker NIFU-tallene som gjelder egen bevilgning til forskning og utvikling over de siste ti årene.

Størsteparten av pengene går til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), men en rekke andre institusjoner og private bedrifter mottar midler fra Forsvarsdepartementet til forskning og utvikling.

Foruten FFI er det Forskningsrådets sikkerhets- og forsvarspolitiske forskning, støtte til FoU-samarbeidsprosjekter mellom Forsvaret og industrien i Norge, og Nasjonalt Kompetansenter for sikring av bygg (Forsvarsbygg) som er bevilget midler i 2021.

— Forskning og utvikling er viktig for den langsiktige utviklingen av operativ evne. Forsvarsdepartementet (FD) har i perioden 2012-2021 tildelt i overkant av 1 mrd. kroner årlig til FoU i vår sektor, hvor størstedelen går til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Slik det fremgår av regnskapstall i årsrapportene, har FFIs omsetning hatt en nominell prisvekst på ca. 37 %, dersom man kun tar hensyn til bevilgninger fra forsvarssektoren. Dette er en høyere prisvekst enn for samfunnet for øvrig, uttaler forsvarsminister Bjørn Arild Gram i en epost som er sendt fra departementet til Khrono.

Han legger til:

— Norge står overfor en forverret sikkerhetspolitisk situasjon med et komplekst trusselbilde preget av økt stormaktrivalisering, nye sårbarheter og et høyt tempo i teknologiutviklingen. Vi må ta lærdom av Russlands nylige invasjon av Ukraina i den videre utviklingen av Forsvarets operative evne. Her har forskning en viktig rolle å spille for sektorens langsiktige utvikling, sier Gram.

les også

Adelina (26) forsker på Putins atompolitikk. Sjefen hennes ønsker flere forskningskroner

Én milliard til FFI

Forsvarsdepartementet bidrar med drøye én milliard kroner til Forsvarets forskningsinstitutt gjennom ulike ordninger. 244 millioner skriver seg fra ulike bevilgninger, mens størsteparten handler om prosjekter som er finansiert av Forsvarsdepartementet på ulike måter. Instituttet har inntekter fra sivile parter både i Norge og utlandet på til sammen 110 millioner kroner i 2021. De totale inntektene var på 1,15 milliarder kroner i fjor.

I årsrapporten fra FFI fremgår det at det er utført arbeidet i totalt 174 prosjekter og 234 forskningsoppdrag. Hva disse går ut på er gradert informasjon, derfor lages det ikke offentlige lister over hva pengene har gått til helt konkret. FFI publiserer likevel en oversikt over prosjekter de jobber med, uten at det er konkretisert hvor mye penger som brukes.

— FFI har sett et økende behov for FoU, særlig fra Forsvaret og Forsvarsmateriell, ofte knyttet til anskaffelser og innfasing av nytt materiell. Samtidig opplever vi at vår grunnfinansiering svekkes gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt. Hvis denne utviklingen fortsetter, så er vi bekymret for at dette vil svekke vår evne til å opprettholde og forsterke vår kompetanse i bredden av de teknologiområder som er viktige for forsvaret og vår evne til å drive langsiktig forsvarsrelevant forskning for morgendagens utfordringer, sier administrerende direktør Kenneth Ruud i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han viser både til endret sikkerhetssituasjon i Europa og en galopperende teknisk utvikling.

— Teknologi blir viktigere for stadig større deler av Forsvaret, teknologiutviklingen går raskere, og den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen er alle forhold som taler for en økt satsing på forsvarsrelatert forskning. En slik satsing vil også sette oss i stand til å følge opp den økte satsingen på FoU vi ser hos mange av våre nære allierte, sier Ruud.

Tett samarbeid med akademia

I denne oversikten ligger alt fra antiubåtkrigføring, asymmetrisk krigføring cybersikkerhet og biologiske trusler.

I prosjektbeskrivelsen av det som omhandler elektronisk krigføring skriver FFI:

«Elektronisk krigføring er teknologiintensiv, og utviklingen er basert på den nyeste og mest avanserte teknologien innenfor en rekke fagfelt. Forskningen bygger på et tett samarbeid med akademia, allierte nasjoner og nasjonale operative kompetansemiljøer».

De understreker at personell må trenes i teknikker for å motvirke en fiendes elektroniske krigføring.

«Dette kan for eksempel være jamming og narring, peiling, identifikasjon, posisjonering og innsamling av informasjon. Vi understøtter Forsvaret jevnlig i prøver, forsøk og øvelser både nasjonalt og internasjonalt», skriver FFI.

16 mill. til Forskningsrådet

Når det gjelder Norges forskningsråd så fikk det bevilget 16 millioner kroner fra Forsvarsdepartementet i 2021. 1 million kroner ble overført til Forskningsrådets program «Samfunnssikkerhet- og risikoforskning» (SAMRISK). Programmet skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet. Forsvarsdepartementet skriver at denne overføringen også skal bidra til «målsettinger om styrket samarbeid med Forskningsrådet».

De resterende 15 millioner kronene til Forskningsrådet bevilges for å «styrke satsingen på muliggjørende teknologier som er spesielt sentrale for forsvarssektoren».

Dette gjelder ifølge Forsvarsdepartementet spesielt til å styrke samarbeidet innenfor «kunstig intelligens (KI), autonomi og kvanteteknologi». Disse midlene skal også bidra til samarbeid med virksomheter i sivil sektor.

les også

— Liker den ikke, men krigen er klart faglig interessant

15 forsvarsmillioner til akademia

En annen tilskuddsordning gjelder tilskudd til sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning. Her ble nesten 28 millioner kroner tildelt i 2021.

15 av disse millionene gikk til posten «akademiske institusjoner og universitetsmiljø innen sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning»(se tabell).

I tillegg til disse prosjektene har Forsvarets høgskole et budsjett på om lag 120 millioner kroner som gjelder forskning og utvikling. Av disse er 34 millioner bevilget til Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Professor Kjell Inge Bjerga er direktør for Institutt for forsvarsstudier.

— Den pengepotten som Sikkerhetspolitisk avdeling i FD fordeler til sikkerhetspolitisk forskning har økt en del etter 2014. Men disse pengene utgjør fortsatt en så bitteliten andel av FDs totale FoU-bevilgning at en påplussing av noen millioner her de senere år ikke vil gi synlig utslag i makrotallene de siste ti årene, sier Bjerga.

les også

Slår alarm om svak rekruttering av IKT-eksperter

Betydelig næringslivssamarbeid

En annen betydelig budsjettpost er støtte til forsknings- og utviklingssamarbeid mellom Forsvaret og industrien i Norge. Her ble det satt av 116 millioner kroner i fjor under posten «Samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi».

Til sist går det midler til Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB) – Forsvarsbygg. Bevilgningen i fjor var på 21,8 millioner kroner. Ifølge departementet gikk midlene til prosjekter for sikring av høygraderte fasiliteter, miljø (støy og forurensning av skyte- og øvingsfelt) og deltakelse i forskningssamarbeid.

Forsvarsdepartementet opplyser til Khrono følgende som en forklaring på tallene for det siste året:« I 2021 ble det bevilget om lag 1,2 mrd. kroner til FoU. Fra 2020 til 2021 økte bl.a. omsetningen ved FFI med ca. 96 mill. kroner, tilskudd til Forskningsrådet med 15 mill. kroner, tilskudd til forsvars- og sikkerhetspolitisk forskning med 13 mill. kroner og støtte til FoU-samarbeidsprosjekter mellom Forsvaret og industrien med 42 mill. kroner. I tillegg til FDs bevilgninger kan det forekomme FoU-aktivitet i etatene som gjennomføres som en del av det ordinære driftsbudsjettet, slik som FoU ved Forsvarets Høgskole. Budsjettrammen det vises til, er midler som inngår i Forsvarets driftsbudsjett. Årsrapporten for FDs tilskudd for 2021 er ikke ferdigstilt ennå og planlegges publisert i andre halvdel av året»

Endringslogg: Saken er oppdatert med en uttalelse fra forsvarsministeren og de siste faktaopplysningene fra Forsvarsdepartementet nederst i artikkelen.