Slår alarm om svak rekruttering av IKT-eksperter

Tekna er bekymret for svak doktorgradsrekruttering i teknologi og realfag, og spesielt i ikt-sikkerhet. Fagforeningen etterlyser tiltak som både får flere nordmenn til å velge å ta en doktorgrad, og flere utenlandske forskere til å bli i Norge etter avlagt grad.

Ifølge helt fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde utenlandske statsborgere 63 prosent av doktorene i matematikk og naturvitenskap, og 60 prosent i teknologi.

Andelen er også høy innenfor landbruksfag og veterinærmedisin (61 prosent).

Innenfor humaniora og kunstfag, medisin og helsefag og samfunnsvitenskap er andelen utenlandske doktorer lavere, mellom 29 og 36 prosent innenfor de tre fagområdene i 2021.

doktorgrader

44 prosent av de nye doktorene har utenlandsk statsborgerskap

— Utfordrende for viktige sikkerhetsinteresser

Elisabeth Haugsbø er visepresident i fagforeningen Tekna, som organiserer 94.000 medlemmer har en mastergrad innen teknologi, realfag eller naturvitenskap.

— I Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) nylig lanserte rapport «Risiko» påpeker de at risikoen for at vi ikke er i stand til å ivareta viktige sikkerhetsinteresser øker. Vi trenger høyere kompetanse på dette feltet. Dette er en problemstilling som stadig blir mer aktuell og som det er viktig at norske myndigheter nå tar tak i, sier Haugsbø, i en e-post til Khrono.

Utviklingen bekymrer Tekna, som mener Norge aldri har trengt flere folk med høyere teknologisk kompetanse enn nå.

— I møte med samfunnsutfordringer innen eksempelvis klima, samfunnssikkerhet, energi og helse, er vi helt avhengig av fagmiljøer med fremragende kvalitet innen teknologi og naturvitenskap. Da må rekrutteringen opp, samtidig som vi må beholde den gode kompetansen i Norge og få flere utenlandske eksperter til å velge å bli i Norge etter fullført doktorgrad, legger Haugsbø til.

Utenlandske forskere drar

Tidligere anslag fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), som tidligere førte denne statistikken, viser at om lag halvparten av utenlandske doktorgradskandidater forlater landet i løpet av de første to årene etter avlagt doktorgrad.

— Med en så høy utenlandsandel som vi har i teknologi- og realfagene, er det viktig at flest mulig velger å bli i Norge etter avlagt doktorgrad. Flere utenlandskandidater oppgir mangel på administrativt personale, fasiliteter og støttefunksjoner som en begrunnelse for at man slutter i sine stillinger i akademia etter endt doktorgrad. Begrensninger knyttet til oppholds- og arbeidstillatelser er også en utfordring for mange, poengterer Haugsbø.

Mange fra Kina, India og Iran

Blant de nær 700 doktorene med utenlandsk statsborgerskap som avla doktorgrad i Norge i 2021, var vel halvparten fra Europa. Tyskland utgjør en betydelig andel av denne gruppen.

Kandidater med statsborgerskap fra land i Asia utgjør også en stor andel av de utenlandske doktorene. I 2021 gjaldt dette 200 personer, der mange hadde kinesisk, indisk eller iransk statsborgerskap.

SSB har hentet ut helt nye tall til Khrono som viser at innenfor teknologifag er de fire landene som de siste 11 årene har flest doktorander 921 med norsk statsborgerskap, 251 har kinesisk, 168 har iransk og 113 har indisk statsborgerskap.

Nye regler kan få følger

Doktorgradstallene blir publisert i kjølvannet av regjeringen har sendt sine forslag til nytt regelverk for eksportkontroll på høring.

Utenriksdepartementet vil stramme grepet i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring.

Regjeringen ønsker å innføre en lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse». Det vil bli gitt en generell lisens til utenlandske borgere fra «nærstående og allierte land».

Men for borgere fra et «begrenset antall land», må man søke om individuelle lisenser. Det dreier seg blant annet om landene Norge gjennomfører sanksjoner mot, som blant andre Russland og Iran.

Dette regelverket berører rekruttering av stipendiater fra disse landene i sterk grad. Og ledelsen ved en rekke universiteter og høgskoler er bekymret for ulike forhold knyttet til lisenskravet.

De reagerer på at all forskningsaktivitet utført av stipendiater defineres som anvendt forskning, og de frykter et enormt byråkrati og sen saksbehandling som vil gjøre det svært vanskelig å ansette gode forskere fra en rekke land. Rekrutteringsprosessen vil ta for lang tid.

Eksportkontroll

Reagerer på nye regler: — Du får ikke et helt forsker­samfunn til å forstå dette over natta

Bekymret for ikt-sikkerhet

Haugsbø på sin side er spesielt urolig for rekrutteringen av eksperter i ikt-sikkerhet.

— Vi er selvsagt takknemlige for at Norge er et attraktivt land å forske i, men vi trenger også å rekruttere flere nordmenn inn i akademia, spesielt innen teknologi og realfag. Innen en rekke sikkerhetsområder er vi avhengig av personer med riktig sikkerhetsklarering, noe som kan være vanskelig å få for utenlandske forskere fra en rekke land. Her er vi avhengig av å øke rekrutteringen av nordmenn, sier hun.

Haugsbø mener regjeringen nå må levere en kraftig satsing på ikt-sikkerhet, slik de etterlyste fra den forrige regjeringen.

— Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ba den forrige regjeringen sørge for økt kompetanseheving innenfor ikt-sikkerhet. Nå er de i posisjon og har selv mulighet til å levere det kompetanseløftet vi er avhengig av, mener hun.

Sliter med å friste nordmenn til akademia

At relativt få norske teknologer velger doktorgrad bekymrer Haugsbø. Enda mer urovekkende er det at mange av de flinkeste folkene velger bort akademia til fordel for næringslivet når de tar sin doktorgrad.

Hun mener vi trenger en større andel dyktige forskere som kjenner det norske samfunnet, det norske arbeidslivet, kulturen og språket i vitenskapelige stillinger ved våre universiteter.

— Begrenset mulighet for vitenskapelige opprykk, stor andel midlertidige stillinger og usikkerheten knyttet til dette, samt lite konkurransedyktig lønn gjør det enkelt for mange å velge bort akademia. I tillegg ser vi at det mangler for mange administrative stillinger ved lærerstedene, slik at arbeidstrykket for mange vitenskapelig ansatte blir veldig stort, peker Haugsbø på.

Tekna mener derfor den nye regjeringen er nødt til å gå i dybden på årsakene til denne situasjonen.

— Har vi ikke solid kapasitet i utdanningsinstitusjonene og i forskningsmiljøene, sakker vi raskt akterut innen samfunnssikkerhet, innovasjon og det grønne skiftet. Den nye regjeringen må igangsette arbeidet med en rekrutteringsstrategi for å sikre at vi har god kapasitet i utdanningssystemet vårt, avslutter Haugsbø.