Adelina (26) forsker på Putins atompolitikk. Sjefen hennes ønsker flere forskningskroner

Innenfor ærverdige murvegger i det som en gang var fengselskjøkkenet på Akershus festning, sitter doktorgradsstipendiat Adelina Trolle Andersen og følger nøye med på krigen i Ukraina. Hun forsker på stormaktenes atomvåpenpolitikk og hvilke implikasjoner dette har for Norge.

— Det hele startet egentlig med en forelesning av professor Målfrid Braut-Hegghammer på Universitetet i Oslo. Da fattet jeg interessen for atomvåpen og deres effekt på staters politikk, forteller Adelina Trolle Andersen.

Hun er en måned ut i doktorgradsarbeidet som med krigen i Ukraina er blitt enda mer aktualisert.

— Jeg merker at krigen i Ukraina har påvirket både fagfolk og andres interesse for fagfeltet. Jeg får mange flere spørsmål nå enn hva jeg gjorde før krigen i Ukraina brøt ut. Selv om jeg mener atomvåpenpolitikk også er spennende i mer fredelige tider, sier 26-åringen.

Gjennom et masterstipendiat og senere doktorgradsstipend fikk hun muligheten ved Institutt for forsvarsstudier, som plutselig er blitt midtpunkt for kunnskap om krigen i Ukraina og konsekvensene av denne.

Svingende interesse

Instituttet har 49 ansatte, og sjefen, professor Kjell Inge Bjerga, mener behovet for denne typen forskning øker som følge av krigen i Ukraina.

— Problemet vårt er at interessen for sikkerhetspolitisk forskning som vi er spesialisert i, den svinger veldig. I lange perioder der det ikke skjer så mye i verden så mister man interessen for dette. Men hendelser som 11. september i 2001, Krim i 2014 og Ukraina nå, så er det klart at det blir lettere å skaffe ekstern finansiering fordi det er et mer umiddelbart behov for kompetansen, sier professor Kjell Inge Bjerga som er direktør for Institutt for forsvarsstudier.

les også

— Liker den ikke, men krigen er klart faglig interessant

Han forklarer også at det er vanskelig å få penger fra Forskningsrådet.

— Vi driver med klassisk sikkerhets- og forsvarspolitikk og det har tradisjonelt hatt forsvinnende liten interesse i Forskningsrådet. Det er veldig vanskelig for alle som driver med sikkerhetspolitikk å få penger derfra.

— Hvordan vil krigen i Ukraina påvirke dette?

— Vel, jeg vil iallfall forvente en bedring av finansieringssituasjonen. I det store bildet kan vi kanskje håpe at det blir en tydeligere politisk prioritering av nasjonal sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk forskning.

Ingen tenker på Norge

— Men ivaretar ikke NATO og EU noe for oss på dette feltet?

— Med nasjonal forskning menes spørsmål som for Norges del tar utgangspunkt i småstatens interesser og sikkerhetspolitikk. Jeg kan godt reise til store forskningsmiljøer i Washington, London eller Berlin. De er knallgode på sikkerhets- og forsvarsspørsmål, men det er ingen der som tenker på Norges nasjonale interesser og behov.

— Her må du utdype?

— Dette handler om norsk suverenitet og at Norge må ha egen nasjonal kompetanse om internasjonale forhold. Også i internasjonale fora er dette viktig, for eksempel i FN eller NATO der Norge må ha en nasjonal kjernekompetanse for å ivareta norske interesser og sikkerhetsbehov. Verden må også analyseres fra et norsk perspektiv: Hva betyr kriger og konflikter for Norge?, sier Bjerga.

Han viser til at Forsvarsdepartementet de siste årene har oppjustert sine bevilgninger til sikkerhetspolitisk forskning de siste årene. Og uten disse midlene mener Bjerga at kompetansenivået innen sikkerhetspolitikk i Norge ville vært langt unna dagens situasjon.

— Dette er fordi Forskningsrådet ikke prioriterer midler til sikkerhetspolitisk forskning, sier Bjerga.

les også

Kritisk fase for akademisk samarbeid: — Trur ikkje Kina vil støtte Russland

Han retter også oppmerksomheten mot Utenriksdepartementet.

— Utenriksdepartementet bruker en god del midler på forskning. De har en relativt stor forskningspott, men den går primært under freds- og forsoningsoverskriften, sier Bjerga.

Avgjørende kunnskap

På spørsmål om hva Forskningsrådet tenker om sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning svarer områdedirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet at det er avgjørende å ha gode forskningsmiljøer innen dette feltet og viser til krigen i Ukraina.

— God kunnskap om interne og eksterne forhold knyttet til Russland og Øst-Europa, europeisk sikkerhetspolitikk, og internasjonale forhold knyttet til geopolitikk er avgjørende for å forstå og handle best mulig i konflikten, skriver Danielsen i en epost.

les også

Russiske forskere i åpent brev: — Krig med Ukraina er et skritt til ingensteds

Nasjonal kompetanse

Kjell Inge Bjerga må forholde seg til å være styrt av verdensbegivenhetene.

— Hva er konsekvensen av såpass svingende budsjetter?

— Nå er det ikke slik at det er et ubegrenset behov for sikkerhetspolitisk forskning. Men det er klart at for en liten stat som Norge er det viktig å ha nasjonal kompetanse på den kjerneoppgaven det er å ivareta sikkerhet og forsvar, sier Bjerga.

Hoveddelen av den statlige pengebruken på forskning innen sikkerhet, forsvar og rene militære formål går til Forsvarets forskningsinstitutt, der det i stor grad foregår militærteknologisk forskning med et budsjett på 1,15 milliarder kroner. Forsvarets høgskole har et forskningsbudsjett på 120 millioner, der 34 millioner er grunnbevilgningen til Institutt for forsvarsstudier. I tillegg får IFS prosjekttildelinger på drøye ti millioner kroner årlig. Noen av disse midlene tildeles av Forsvarsdepartementet direkte på prosjektbasis. Norges forskningsråd kan også støtte prosjekter innenfor disse feltene.

Andre mottakere av prosjektmidler fra Forsvarsdepartementets budsjett post kalt FD II er Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, PRIO, Norsk utenrikspolitisk institutt og Fridtjof Nansens institutt.

Utenriksdepartementet har også forskningsmidler innenfor feltet, dette er stor grad under kapittelet som kalles «Fred og forsoning», slik Bjerga påpeker.

Forventer prioritering

Khrono har også kontaktet lederen av utenriks- og forsvarskomitéen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide. Der ble vi sendt videre til Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou som sitter i samme komité.

— Det er som forventet at interessen for ulike forskningsområder svinger i takt med de internasjonale begivenhetene – også for spørsmål om sikkerhet og Forsvar. Samtidig er det viktig at forskningen er langsiktig, og konstant, slik at vi bygger et godt kunnskapsgrunnlag, skriver Schou i en epost.

— Vi står midt oppe i den største sikkerhetspolitiske utfordringen i Europa siden den kalde krigen. Jeg forventer at forskning som angår disse spørsmålene blir prioritert fremover, avslutter Schou.

I det store bildet kan vi kanskje håpe at det blir en tydeligere politisk prioritering av nasjonal sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk forskning.

les også

Har fordelt 1,4 milliarder. Her er lista over 22 utvalgte

Flere vil forske

IFS-sjefen forklarer at tilgangen på forskertalenter også svinger med verdensbegivenhetene.

— Jeg regner med det blir mange som søker seg til vårt fagfelt nå. Men før Ukraina har det ikke vært mange som har peilet seg inn på sikkerhets- og forsvarspolitikk.

— Hva er motivasjonen til dem som for eksempel skriver en master og går videre til en doktorgrad innenfor disse fagfeltene?

— Det er nok ulikt. Men jeg tror de som søker seg til oss er internasjonal orienterte, interessert i konflikt- og sikkerhetsspørsmål og enkelte har typisk også hatt en periode i internasjonalt arbeid eller Forsvaret og blitt interessert i det større bildet gjennom det.

Statens ørehviskere

— Forskningsresultatene fra Institutt for forsvarsstudier. Hva brukes de til?

— Vår forskning bidrar først og fremst til ny kunnskap om helt sentrale spørsmål knyttet til sikkerhet og forsvar. Dette inngår i den nasjonale kunnskapsdannelsen. Vår kompetanse brukes også mer direkte i aktuelle spørsmål, for eksempel kan våre forskere være ressurspersoner for departementer, media eller andre i det offentlige som trenger spesifikk kunnskap om noe som skjer eller har skjedd. De fast ansatte hos oss har også undervisningsplikt. Det vil si at vi forsker bare halvparten av tiden, sier Bjerga.

— Betyr det at dere også forsyner statsapparatet med analyser i forhold til hva som er lurt å gjøre av Norge i forhold til Russland og partene i konflikten?

— Svaret på det er ja, det hender, men da som en bieffekt av vår grunnforskning. En god del av denne handler også om denne typen kunnskap, sier Kjell Inge Bjerga.

IFS har også ansvaret for Sjefskurset med stor S. Det prestisjefylte studiet der toppledere fra offentlig og privat sektor får innføring i sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. Mest kjent ble vel kurset i forbindelse med Treholt-saken, tidligere bar dette navnet Forsvarets høyskole. Den gang hadde Arne Treholt vært en av de innvidde som ble dette elitekurset til del.

les også

Ukrainske forskere i Norge: Dette kan universitetene gjøre

Meningsfullt

Institutt for forsvarsstudier er plutselig blitt et midtpunkt for kunnskap om krigen i Ukraina og konsekvensene av denne. Det merker også Adelina Trolle Andersen.

— Hvordan er det å jobbe et sted der kunnskapen som leveres brukes av statsapparat og regjering med tanke på hvordan de skal forholdes seg til Russland og Putin?

— Det er jo kollegene mine som står for dette, og jeg er imponert over innsatsen og kunnskapen deres. Fagmiljøet, og aktualiteten, gjør det selvfølgelig enda mer meningsfullt å jobbe med en slik interesse.

— Det betyr at dette muligens blir fagfeltet ditt?

— Nå har jeg iallfall doktorgradskontrakten på fire år. Deretter får vi se. Det er fantastisk å få lov til å følge nysgjerrigheten.

Og dette feltet er jeg blitt veldig interessert i, sier Adelina Trolle Andersen.

Endringslogg:

En formulering fra Forskningsrådet om at Utenriksdepartementet finansierer mye av forskning på sikkerhets- og forsvarspolitikk er tatt ut den 21.april.