ukraina-invasjonen

— Liker den ikke, men krigen er klart faglig interessant

Administrerende direktør Kenneth Ruud tror krigen vil få flere til å velge fagfeltet og motiveres av tanken om å forsvare Norge.

— Jeg opplever at de ansattes samling rundt vårt hovedoppdrag, som handler om forsvaret av Norge, bare er blitt sterkere som følge av krigen i Ukraina, sier administrerende direktør Kenneth Ruud i Forsvarets forskningsinstitutt
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert Sist oppdatert

I to år har pandemiekspertene rådet grunnen i mediene. Nå er det forskere som har forsvar, våpen og militære strategier som blir oppmerksomheten. Tidligere prorektor ved UiT, Kenneth Ruud er administrerende direktør i Forsvarets forskningsinstitutt, og må innrømme at den tragiske krigen også er et faglig oppkomme.

Alt vi vil unngå

— Det er jo rart å spørre, men hvor faglig interessant er en krig?

—Det er dette som er spesielt på vårt felt. Alt man gjør handler om å unngå at en krig starter. Og vi liker den jo ikke, men samtidig er det faglig svært interessant for oss å gjøre analyser av hvordan en faktisk krig blir gjennomført. Så det regner jeg med vil skje både hos oss og i andre miljøer.

— Dere bruker altså krigen til å skaffe ny kunnskap?

— Det er nok tilfelle, ja. Når det gjelder selve krigen vil det nok være elementer der som vil påvirke våre fremtidige forsvarsanalyser, sier Ruud.

— I hvilken grad vil en slik krig påvirke hvordan dere som faginstans tenker med hensyn til totalforsvaret av Norge?

— Når det gjelder totalforsvaret har pandemien også vist oss at det er behov for mer samhandling på tvers av sektorer. Det er mange aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. I den situasjonen har Forsvaret bistått sivilsamfunnet, mens det i en krig vil være behov for det motsatte, sier FFI-sjefen.

Krigen samler

Han forklarer at Forsvarets forskningsinstitutt til enhver tid sørge for et oppdatert faglig grunnlag til bruk i forsvaret av Norge. På det viset blir den russiske invasjonen av Ukraina en kilde til ny kunnskap.

— Forsvarsekspertisen tar over for pandemiekspertene i mediebildet. Hva betyr det for forskningsfeltet?

—Våre eksperter på Russland og Ukraina har vært mye i media og jeg vil rose dem for en fantastisk jobb. Samtidig opplever jeg at de ansattes samling rundt vårt hovedoppdrag, som handler om forsvaret av Norge, bare er blitt sterkere som følge av krigen i Ukraina. Den understreker bare viktigheten av det oppdraget vi har.

Kenneth Ruud understreker at medieeksponeringen fra en slik situasjon hjelper på.

— Det er godt at samfunnet får vite hvilken viktig jobb og funksjon FFI har. Å sørge for at Norge både er i stand til å forsvare seg i tillegg til å være avskrekkende nok overfor potensielle inntrengere, og her er jo også NATO-samarbeidet viktig, sier Ruud.

Mer FoU-innsats

— I en slik situasjon, er det lettere å skaffe seg ressurser til forskning?

— Vi jobber langsiktig, og må tenke på hva som er morgendagens utfordringer for forsvaret av Norge. På kort sikt har ikke krigen en direkte effekt, men på lengre sikt må vi tenke gjennom hvilken FoU-innsats vi trenger vi for å stå enda bedre rustet i arbeidet med å være et ikke-attraktivt angrepsmål.

— Betyr dette at dere vil måtte øke ressursene allerede nå?

— Vi ser jo at det er politiske signaler om at det er behov for en styrking av Forsvaret. Skal det gjøres på en god måte, så må det kombineres med godt FoU-arbeid og et godt kunnskapsgrunnlag. Men det er jo ikke slik at vi løser noe akutt med forskning i løpet av høsten som kommer.

Forsvare landet

— I hvilken grad tror du krigen i Ukraina påvirker rekruttering til fagfeltene dere opererer innenfor?

— Vi opplever at samfunnsoppdraget til FFI føles enda sterkere i organisasjonen. Det tror jeg også smitter i miljøer der det finnes relevante søkere til jobber hos oss. Vi er primært et teknologisk institutt, og det er viktig å motivere studenter som tar teknologiske fag. Jeg håper at krigssituasjonen viser betydningen av å ta teknologisk utdanning og at noen motiveres av at en slik utdanning er viktig for å forsvare Norge, sier Kenneth Ruud.

— Du kommer selv fra et breddeuniversitet (UiT). Hvordan har det vært?

— Generelt vil jeg si at den overgangen har vært fin, også fordi jeg har hatt mange faglige kontakter til det FFI driver med, og ikke minst nå når viktigheten av samfunnsoppdraget vårt blir så tydelig.

— Hva er hovedforskjellen i forhold til Forsvarets forskningsinstitutt?

— En viktig forskjell er at alt vi gjør på FFI skal ha en effekt i forsvaret. Det gjør oss svært målrettet, i motsetning til et breddeuniversitet, der det handler om flere retninger og mer de individuelle forskerne. Mens vi på FFI har et oppdrag som i hovedsak skal fylle et formål.

forskning forsvarets forskningsinstitutt kenneth ruud rekruttering media ukraina nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS