MEDISINSTUDIET

Redd syke studenter møter til undervisning på sykehusene. Digitale tilbud er for dårlige

Medisinstudenter har undervisning på sykehus og mangler digitale alternativer ved sykdom. Nå etterlyser de bedre løsninger.

Malin Flønes går siste året på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo. Her er hun på Akershus universitetssykehus (Ahus) hvor medisinstudentene har deler av undervisningen.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Med økt smittetrykk og sprengt kapasitet på sykehusene, reagerer flere medisinstudenter på at institusjonene ikke har fått på plass gode nok hybridløsninger for undervisningen.

Søndag 21. november skrev medisinstudent ved Universitet i Oslo (UiO), Malin Flønes, i et innlegg i Khrono at «daglig møter dessverre mange luftveissyke medisinstudenter opp på Oslos sykehus, hvor undervisningen vår foregår.»

Hun er kritisk til at studentene selv må ta ansvar for at de digitale alternativene faktisk er tilgjengelige for medstudentene.

— For det psykiske var det riktig å gå tilbake til fysisk oppmøte, og det var en god beslutning, understreker Flønes overfor Khrono, men:

— Det er nå når smittetrykket øker igjen det ikke virker som de som har ansvaret for vår undervisning har evne til å omstille seg eller komme opp med et fungerende alternativ raskt. Hadde det ikke vært for to av oss som opererer som superbrukere hadde vi sittet og hostet i kor på Rikshospitalet.

Støtter seg på studentene

Medisinstudentene ved UiO har størsteparten av undervisningen i lokaler ved sykehusene i Oslo-området. Dette er en viktig grunn til at Flønes er kritisk til at man ikke får på plass gode digitale løsninger for syke studenter. Hun ønsker ikke at syke studenter skal møte opp til forelesning der de deler lokaler med ansatte og pasienter på sykehusene.

Hun peker på at Det medisinske fakultet ved UiO må ta et større ansvar for de digitale alternativene.

— De har lent seg på opptaksbiten uten at noen egentlig kan det tekniske. Da blir det en studentjobb. Så syntes fakultetet at de har løst problemet, og det syns ikke jeg de har gjort ved å legge alt over på et par studenter sånn halv-ufrivillig. Hadde ikke vi gjort det så hadde det ikke blitt noe.

Flønes mener at det er for dårlig kommunikasjon mellom fakultetet og studentene og opplever at fakultetet ikke er interessert i å sørge for gode hybride løsninger.

— Det må gå an å få svar når man prøver å reise noen spørsmål, det er det vi ønsker. Vi har bevist at vi fint kan få det til, jeg gjorde det senest på fredag selv. Da er de avhengig av at jeg er der og kan gripe inn hvis det blir noen tekniske problemer, sier Flønes.

— Poenget mitt er at fakultetet tror de har funnet en løsning som i seg selv er veldig sårbar, men hadde de klart å drifte den selv så hadde det fungert.

Viktig for psykisk helse

Leder av Medisinsk studentutvalg (MSU), Amanda Rose Magnum, kjempet tidligere i høst for å gå tilbake til fysiske forelesninger. Hun mener det er viktig å fortsette med denne.

— På grunn av studentenes psykiske helse er det viktig å beholde den fysiske undervisningen, sier Magnum til Khrono. Hun legger til at fakultetet har vært tydelige på at de vil at det skal tas opptak av forelesninger for å hindre at studenter møter opp med symptomer.

— Allikevel opplever jeg også at at fakultetet sliter med å få alle undervisere til å følge planene med å ta opptak. Det er blant annet dette som gjør studentene så frustrerte, sier Magnum.

Amanda Rose Magnum, leder av Medisinsk studentutvalg ved UiO

Hun trekker fram flere problemer rundt dagens ordning:

— Vi får beskjed om at det skal tas opptak også er det noen som ikke vil, eller glemmer å gjøre det, og ofte er kvaliteten på opptakene dårlig. Det skaper uforutsigbarhet. Derfor er det nok en del studenter som opplever at det er urettferdig at det da er de selv som må stille opp for å fikse problemene, sier Magnum og fortsetter:

— Så vidt jeg vet jobbes det fortsatt med å få på plass bedre hybridløsninger. Men fakultetet mener det foreløpig ikke lar seg gjøre på alle kull og vil derfor vente til det er mulig å få til en standardisert prosedyre for alle undervisere, fortsetter Magnum som legger til at hun syns det har blitt noe bedre de siste par ukene.

Mer teknisk krevende

Elin Olaug Rosvold er prodekan for medisinstudiet ved Det medisinske fakultet ved UiO. Hun skriver i en epost til Khrono at de har hatt et stort fokus på opprettholde fysisk undervisning for studentene. Da de tidligere i høst gikk tilbake til fysiske forelesninger begynte de å legge ut opptak av forelesningene for å gi syke studenter mulighet til å følge undervisningen.

— For å sikre gjennomføringen av opptak, ansatte vi superbrukere på hvert kull og ga de opplæring for å løse oppgaven. Sist uke ble det gjort opptak av en stor andel av forelesningene på de kliniske kullene (studieår 3-6) med god hjelp av superbrukerne blant studentene. Vi erkjenner i ettertid at belastningen på superbrukerne kan ha vært noe større enn vi forutsatte, skriver Rosvold til Khrono.

— Og hva er eventuelt flaskehalsen for å få til gode løsninger som passer alle?

— Det er teknisk mer krevende med samtidig både fysisk forelesning, strømming og forelesningsopptak. Dette har vi erfart i pilotforsøk denne høsten. For å tilby robuste løsninger har vi, i samråd med studentenes tillitsvalgte på alle kull, valgt å prioritere fysiske forelesninger koblet med opptak, skriver Rosvold.

Opptak gir også studentene mulighet til å bruke opptakene i repetisjon før eksamen. Dette skal de ha gitt utrykk for at de ønsker.

Elin Olaug Rosvold, prodekan for medisinstudiet ved UiO.

Ikke obligatorisk

— Forelesningene på medisinstudiet er ikke obligatoriske, men vi ønsker selvsagt at alle studentene skal ha mulighet til å delta. Samtidig må vi understreke at vi forventer at våre studenter følger smittevernreglene som gjelder for alle, og ikke møter opp når de har symptomer, sier Rosvold.

Rosvold opplyser at studentene i dag er pålagt å bruke munnbind som annet helsepersonell. Dette betyr 8-timersdager med munnbind for flere av studentene.

— Mange av våre auditorier ligger på sykehusene, og våre studenter har også mye undervisning der de møter pasienter. Vi har derfor anbefalt at de bruker munnbind også i andre undervisningssituasjoner der de ikke kan overholde en meter.

— Må finne løsninger

På spørsmål om ikke universitetene burde tilby gode nok hybridløsninger etter så lang tid med korona, og når smittetrykket er såpass høyt, svarer Kunnskapsdepartementet dette:

— Det er viktig at studentenes studieprogresjon blir ivaretatt på en måte som ikke innebærer at pasienter blir utsatt for risiko, for eksempel ved at syke studenter møter opp på undervisning i sykehusene.

— Når medisinstudentene har utdanning ute i sykehusene, har helseforetaket sykehuset tilhører og universitetet sammen ansvar for å finne gode løsninger.

Powered by Labrador CMS