Reagerer på tungrodd juksebyråkrati. — Absurd ressursbruk

— Diskusjonen om juks på eksamen må inn i et mer konstruktivt spor.

Førsteamanuensis Margrethe Stang ved NTNU er lei. Lei av å være detektiv og etterforsker. Lei av det hun kaller «absurd ressursbruk». Lei av at diskusjonen om eksamensjuks ikke fører til bedre løsninger.

— Det systemet vi har nå er som å skyte spurv med kanon. Hvis en oppdager juks og melder det inn, blir det plutselig en veldig byråkratisk prosess med mye saksbehandling, sier hun.

Dokumenter skal skrives, møter avholdes og advokater lønnes. Behandlingen tar tid og studenter blir fortvilet. Og forbrytelsen trenger ikke å være stort mer enn avglemte referanser. Etter universitets- og høyskoleloven kan studenter som tas for juks, utestenges i inntil ett år.

Selvplagiering

«Kan man virkelig stjele av seg selv?» Student vil ta plagiering til Høyesterett

Rettssikkerhet vs. samfunnsoppdrag

— I utgangspunktet tenker jeg at vi bruker alt for mye ressurser på klager i stedet for å gi formative tilbakemeldinger underveis i studieløpet. Det å forebygge eksamensjuks er det desidert viktigste, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning ved Universitetet i Oslo.

Han sier dette føyer seg inn i rekken av initiativ som handler om studentenes rettssikkerhet.

— Prioriteringen av rettssikkerhet bidrar til mer omfattende prosesser der alle skal høres. Konsekvensen blir at en bruker mer ressurser på sakene, og at de trekker ut i tid, sier viserektoren og legger til:

— Dette føyer seg inn i en utvikling med et mye høyere innslag av regelstyring i høyere utdanning. Fokuset på rettssikkerhet er en del av denne utviklingen. Det er viktig, men det er også noe med balansegangen her når en setter det opp mot vårt samfunnsoppdrag.

Også i Forskerforbundet ser de at det eksamensjuks tar opp mye av ansattes tid.

— Dette er en diskusjon det er verdt å ta, sier Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet og legger til:

— Vi vet at vitenskapelig ansatte i snitt jobber 46 timer i uken, og som tillegges stadig flere oppgaver. Det skal jo være god kvalitet på utdanningen, men en må se på hvor potensielle tidssluk er og hvordan en kan jobbe mest mulig hensiktsmessig.

Debatt ● stine øyna

Vi må skille mellom fusk og slurv

Ønsker seg et prikksystem

— Per nå er alternativet til å starte en juksesak å stryke kandidaten. Eventuelt la dem passere med en dårlig karakter. Men da tror jo studentene bare de har gjort en dårlig jobb. Det løser ikke problemet, sier Margrethe Stang.

Førsteamanuensen ønsker seg en mulighet til å flagge oppgaver som vaker i området rundt uaktsomt juks på en måte som forteller kandidaten at hun som faglærer og sensor kunne tenkt seg at de tar kontakt for en prat om oppgaven.

— Da går det an å sette seg ned med studenten og si 'hør, jeg vet at du går førsteåret og at det er vanskelig å ha kontroll på alt, men dette her er på kanten til juks'.

På den måten tror Stang en kunne unngått mange av sakene som i dag ender i de forskjellige klagenemndene. Der kan de heller havne om problemet er gjentakende.

— Flaggingen kan brukes inn i et slags prikksystem, så en ser om det bare er et hendig uhell eller noen som gjør dette gjentatte ganger med viten og vilje, sier Stang.

Viserektor Stensaker ved UiO er ikke helt overbevist om at flagging av oppgaver og prikkbelastning er veien ut av uføret, men mener mer bør gjøres før en kommer til eksamen.

— Vi er kanskje litt for opptatte av innhold på bekostning av form når vi gir studenter tilbakemeldinger underveis i studieløpet. Å flytte fokuset litt over på formkravene, og med det balansere de to elementene litt bedre, tror jeg ikke ville vært dumt.

Kunstig intelligens

Chatbot løste eksamens­oppgave på få sekunder. Fikk karakter B

Veiledning heller enn straff

Utgangspunktet til Stang er at overlagt juks er kjempealvorlig og undergraver karaktersystemet. Men for studentene på første og andre år er disse grensene ofte flytende, mener hun, og viser til England hvor reglene blir strengere og strengere desto lengre ut i graden en kommer.

— Systemet vi har i dag gir ikke anledning til å styre ferske studenter inn på en god vei. Det er ingen som tjener på den måten vi gjør det på i dag. Det er litt som med narkotikapolitikken. Den personlige kostnaden blir enorm om det kjøres full sak med advokater og alt som er.

Også ved UiO ser de at det er forskjeller på første- og femteårsstudentene.

— For de som begynner som studenter for første gang er det en læringskurve, og kanskje skal man ha litt mer fleksible reaksjonsformer helt i starten, mens det på slutten av for eksempel en mastergrad bør være mindre rom for sånt, sier Stensaker.

«Jukseprøve»

En annen løsning som førsteamanuensen ved NTNU ønsker seg, er en eller annen form for prøve som viser at kandidatene har forstått reglene. En enkel flervalgsoppgave hvor en må ha en viss andel riktig før en får melde seg opp til eksamen.

En noe mer omfattende versjon av dette har de allerede innført ved Høgskolen på Vestlandet. Der har de et felles oppstartsemne for alle nye gradsstudenter hvor de skal lære hva det er å studere, det akademiske åndverket, referansetekning, hvordan en bruker forskning på en god måte og hvordan en henviser til kilder.

— Vi så at vi måtte gjøre noe med eksamen og ordningen rundt det. Det høye antallet juksesaker under pandemien handler ikke om uredelige studenter, men om systemet. De aller fleste ønsker ikke å jukse. Det å få en juksesak på seg er en stor påkjenning, og det å bli utestengt er en stor inngripen, sa prorektor for utdanning, Anne-Grethe Naustdal ved HVL da vi skrev om utestengte studenter i slutten av desember.

Men Margrethe Stang er usikker på om et helt emne er løsningen på problemet.

— Det tar jo ressurser, det også. Jeg synes en bør tenke litt mer lavterskel. En liten quiz, for eksempel. Det hadde i hvert fall vært morsomt å prøve ut, og det burde vært mulig å gjennomføre uten noen store ekstra kostnader, sier førsteamanuensen ved NTNU og legger til:

— Studentene våre er jo på veldig forskjellige steder når de begynner her. Noen har lært alt på videregående og himler med øynene når vi snakker om korrekt referanseføring, mens for andre er det en helt ny verden. Bare det at det finnes noe som heter uaktsomt fusk gjør dem veldig stresset og redde for å gjøre noe galt. Hele systemet er kjempeproblematisk, både på et menneskelig plan og rent ressursmessig.

NSO: — Viktig at studenter er opplyst

Norsk studentorganisasjon ønsker debatten om håndtering av eksamensjuks velkommen, men mener det viktigste er at reglene er like for alle.

— Samlet sett er det absolutt veldig spennende forslag, og vi diskuterer de gjerne mer. Det aller viktigste for oss når det kommer til juks og eksamen generelt er at systemet oppleves som rettferdig og forutsigbart, sier Maika Marie Godal Dam, leder av Norsk studentorganisasjon.

De har også tidligere etterlyst bedre opplæring fra institusjonene for studenter som kommer rett fra videregående og ikke er kjent med hvordan man skal forholde seg til eksamen og regelverket rundt.

— Vi er opptatt av at studentene skal ha god nok informasjon om hva som er juks og ikke. Det viktige er at studentene er opplyst, og alt som kan bidra til det er vi positive til.

— Institusjonenes ansvar

Kunnskapsdepartementet påpeker i en e-post at universitets- og høyskoleloven er en rammelov, og at lovreglene om fusk angir hvilke reaksjoner institusjonene kan bruke i juksesaker.

— Hvordan juksesaker skal håndteres i praksis er imidlertid institusjonene selv nærmest til å vurdere, og reglene om juks bør utdypes i institusjonenes lokale eksamensreglementer, skriver statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i e-posten og legger til:

— Vi viser for øvrig til at institusjonene må sørge for at studentene får god opplæring i det aktuelle eksamensreglementet og hva som regnes som juks. På den måten kan også institusjonene forhindre at studentene jukser ved en feil.