Reagerer på påstand fra fersk minister om mindre synlige professorer

Den nye forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier i et intervju i Khrono at på tross av man har flere professorer enn noen gang så er akademikerne mindre synlige i samfunnsdebatten.

Reaksjonene lot ikke vente på seg på Twitter gjennom helgen. Det stilles spørsmål ved om den nye statsråden har empiriske data, som kan bekrefte påstanden, i ryggen.

— Hvis han tøyer litt på fortolkningen av «relativt sett» kan det hende han klarer å berge en forklaring der det ikke er direkte feil, sier førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Arve Hjelseth til Khrono.

LES OGSÅ

Ønsker flere akademikere som tør å være upopulære

— Jeg mener at forskere i dag deltar i samfunnsdebatten i altfor liten grad. Vi har aldri hatt så mange professorer eller folk som jobber i akademia, relativt sett, som nå. Og vi har aldri hatt så lite deltakelse fra akademikere i samfunnsdebatten som nå. Det er et paradoks, sa Ola Borten Moe i intervjuet.

Omfattende formidlingsarbeid

Dag Wollebæk fra Institutt for samfunnsforskning er en av forfatterne bak rapporten om hva som begrenser ytringsfriheten i akademia. Han har også engasjert seg i Twitter-debatten rundt påstandene til Borten Moe.

— Nei, jeg lurte på hvor påstandene kom fra. Jeg ble jo i stuss siden det kom rett etter en henvisning til vår undersøkelse. Jeg lurer genuint på om vår undersøkelse blir tolket i den retningen, sier Wollebæk til Khrono.

— Fordi dette er ikke noe dere har forsket på?

— Vi har ikke studert endringer over tid her. Vi har bare sett på hva som begrenser forskernes formidling som et øyeblikksbilde, sier han og legger til:

— Inntrykket fra dataene er at det gjøres et veldig omfattende formidlingsarbeid. Halvparten har vært ute i mediene. Halvparten har hatt foredrag. En del er på sosiale medier. De er hvert fall ikke fraværende, sier Wollebæk.

Trenger dokumentasjon

Flere ledere i akademia har også meldt seg på debatten. Blant disse er viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved Universitetet i Oslo, Mette Halskov Hansen.

«Ja, jeg tror også vi trenger noe dokumentasjon for dette (likeså med påstanden om at mange forskere ikke tør delta i debatt). Og hvis vi fortsetter på den anekdotiske siden: det er sjeldent man kan ha NRK radio slått på en hel dag uten å høre en fra UiO snakke» skriver Hansen på Twitter.

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås skriver dette på Twitter:

«Heller enn at ordskiftet over tid kretser rundt hva som oppleves som intuitivt riktig eller feil, burde relevante data lett kunne hentes fra registrerte formidlingsbidrag i Cristin. Det vil også gi informasjon om typene av bidrag (skriftlig/muntlig, formidlingsspråk, kanal osv.)»

Nye arenaer

Arve Hjelseth fra NTNU sier at påstandene er såpass generelle at det vanskelig å si noe om hva han egentlig mener.

— Det at han sier relativt sett kan jo bety så mangt, sier han.

Hjelseth trekker fram at det kan hende andelen som bidrar til formidling ikke er noe høyere enn før, men at det skyldes at sektoren har vokst.

— Det er jo ikke sånn at akademikere er mindre synlige i samfunnsdebatten enn før. Jeg har ikke satt meg ned og talt dette, men jeg syns det er en merkelig påstand, og hva som ligger i det relative må defineres nærmere, sier han.

Han tror også at tilgangen på nye debattarenaer kan ha påvirket andelen akademikere som er synlige i samfunnsdebatten.

— Et annet poeng er at samfunnsdebatten er så enormt mye bredere enn før. Mengden har økt veldig med internett, og i tillegg satser avisene mer på debatt.

— Det er mange arenaer, og vanskelig å holde oversikten. Det fører også til at spaltene er åpne for andre enn akademikere, som kanskje betyr at prosentandelen skrevet av akademikere har gått ned. Men det er jo ikke negativt, det betyr bare at flere har fått muligheten til å ha en offentlig stemme, fortsetter Hjelseth.

Må sivilisere debattene

Hjelseth tror ikke løsningen for å få flere akademikere til å delta i den offentlige debatten er å premiere formidling, men ved å sivilisere de delene av debatten som er mindre attraktive å ta del i.

Han snakker om to dimensjoner av dette. Den «ubehøvlede» delen av det offentlige rom, som kommentarfelt og lignende. Men også det interne miljøet rundt kontroversielle debatter.

— Noen erfarer også at den interne takhøyden ikke er så høy, sier Hjelseth.

— Jeg tenker at Borten Moe i dette tilfellet ser på det som at forskere sitter for mye i sine elfenbenstårn, og at forskningen og debatten er for fjern fra resten av samfunnet. Det stemmer jo for noen, men ikke for alle.

Avslutningsvis understreker Hjelseth at det finnes mange ulike typer akademikere ved institusjonene og at ikke alle nødvendigvis trenger å delta på alt.

Les også Ola Borten moe

Forventer at forskere blir mer synlige og at universitetene klatrer på rangeringene