Reagerer på at fisk og ikke klimaforskning får unntak fra Russland-sanksjoner

Med sanksjonene mot Russland har Norge stoppet alt forskningssamarbeid rundt klimaforskningen i Arktis. Nå er klimaforskerne bekymret for konsekvensene dersom sanksjonene blir langvarige.

Samtidig er fiskeriforvaltning og forskning knyttet til dette en del av de norske unntakene fra sanksjonene.

Det synes direktør Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning er rart.

Klima foran

— For meg blir dette enøyde fokuset på fiskeriene i denne sammenhengen nokså spesielt, selv om det er viktig næringsmessig. Som klimaforsker ville jeg satt klimaforskningen foran, sier Kleiven.

Hun mener at det er flere argumenter for at klimaforskningen skulle vært prioritert på linje med forskningen som er knyttet til fiskeriforvaltningen i Barentshavet.

— Vi møter oss selv i døren. Fiskeriene handler i stor grad om de to nordligste fylkene. Og det er ingen tvil om at fisken er spesielt viktig for dem. Men ved en klimakrise i Arktis vil de to samme fylkene være noen av dem som blir hardest rammet, sier Kleiven.

les også

UiT-rektoren er på veg vestover for å lete etter en ny forskningspartner i nord

Tempen tar 3-gangeren

Hun forklarer at forskningen i Arktis er helt avhengig av et samarbeid med russiske institusjoner og forskere.

— Det er klart det er et stort faglig problem når Russland ikke er med i forskningssamarbeidet i Arktis. Her stiger temperaturen tre ganger raskere enn ellers på kloden. Derfor er det spesielt viktig å ha tilgang på all kunnskap og data som produseres om denne regionen. Det får vi ikke når russerne er ute, det vil kanskje bli mange år som rett og slett er borte, sier Kleiven.

Hun viser til at flere felles forskningstokt, blant annet til polhavet i høst er avlyst. Dette handler også om sikkerhet.

— Vi er vant til å operere i en vennligsinnet atmosfære, ikke minst handler det også om tilgang på redningstjeneste dersom noe skulle gå galt. Vi har også brukt russiske isbrytere for å komme fram. Slik er det ikke nå, forklarer Kleiven.

les også

Måtte stanse samarbeid med russiske forskere: Forskning på klima og Arktis rammes

Etisk dilemma

— Burde det vært lempet på sanksjonene når det gjelder klimaforskning?

— Det er noen vanskelige avveininger som også handler om etikk. Når kvinner og barn kjemper for livet i Ukraina, kan ikke jeg som direktør og klimaforsker si at klimaforskningen må gå foran sanksjoner.

— Så hva skal vi gjøre?

— Det er klart at forskere har kontakt seg i mellom også til Russland. Men det er mange dilemmaer også med hensyn til våre russiske kolleger og deres situasjon.

les også

Tidligere NTNU-professor dømt til åtte måneders fengsel

Stor hemsko

Ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø er de også bekymret for konsekvensene dersom samarbeidet med Russland uteblir i lang tid. Direktør Ole Arve Misund synes dette er vanskelig.

— I et kort perspektiv driver vi vår forskning greit alene. Men på lengre sikt vil det være en stor hemsko for forståelsen av utviklingen i Arktis dersom Russland som har 45 prosent av arealet er ute. Vi sørger for observasjoner i den atlantiske delen, men vi får ingen informasjon om hva som skjer i den asiatiske delen, sier Misund.

Han viser til at utviklingen i polområdet er svært viktig med tanke på temperaturøkning på kloden.

— På sikt vil det være en stor vanskelighet å ikke kunne samarbeide med russerne når det gjelder forståelsen av utviklingen i Arktis og ikke minst klimapåvirkningene som er i ferd med å skje, sier Ole Arve Misund.

Viss kontakt

Polarinstituttet pleier en viss kontakt med russiske forskere for å kunne sikre at kontakten kan gjenopptas dersom situasjonen når det gjelder Russland skulle endre seg.

— Vi er av den grunn i svært nær kontakt med Utenriksdepartementet om disse problemstillingene og konsulterer dem for å sikre at vi ikke går på tvers av hva som er den norske linjen når det handler om sanksjoner, sier Misund.

les også

Norsk-russisk tokt går etter planen, trass i krigs­sanksjonar

Sanksjonene viktigst

— Kan det være slik at det burde vært gjort unntak overfor forskning som gjelder Arktis på samme måte som havforskningen?

— Det trenger vi ikke nødvendgvis. Men Utenriksdepartementet har åpning for at det kan være en viss forsker-til-forsker-kontakt. Det gjør at forskningen på sikt ganske kjapt kan reetableres dersom det blir åpning for det.

Misund mener sanksjoner må gå foran forskning.

— Det er viktig at vi sanksjonerer Russland i en situasjon der de driver aggressiv krigføring i Ukraina for å markere vår avstand til disse handlingene. Det er viktigere enn noe annet, sier Ole Arve Misund.

Khrono har bedt Utenriksdepartementet og Bellona om kommentarer til denne artikkelen, men ingen kunne besvare Khronos spørsmål i går.