Krig

Norsk-russisk tokt går etter planen, trass i krigs­sanksjonar

Felles forskingstokt til Barentshavet er siste flik av samarbeid mellom Noreg og Russland. — Kan vere med på å hindre at konflikten flyttar seg til nordområda.

Jostein Røttingen, Stine Karlson og Tatjana Prokhorova diskuterer data frå det norsk-russiske økosystemtoktet under eit møte i Murmansk i 2019. Forskarar frå det norske Havforskingsinstituttet har hatt tett samarbeid med kollegaer ved russiske havforskingsinstitutt sidan 1958.
Njord V. Svendsen
Tekst: Njord V. Svendsen
Publisert

I mars set representantar frå Havforskingsinstituttet i Noreg og det russiske havforskingsinstituttet VNIRO seg ned saman. Det har havforskarar frå dei to sidene gjort kvart år i ein mannsalder, for å starte planlegginga av felles tokt i Barentshavet.

Status i dag er at det som blir omtalt som økosystemtoktet, det mest omfattande av sitt slag i verda, går som normalt frå august – med norske og russiske forskarar og skip side om side.

— Forskarane representerer ei form for samarbeid og dialog, eit kontaktpunkt, seier direktør ved Havforskingsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø, til Khrono.

Knapt nokon andre fagfelt har tettare og meir tradisjonsrike band til russiske kollegaer enn havforskarane.

Sanksjonane som regjeringa har innført medfører at all dialog og alle samarbeidsprosjekt med universitet og forskingsinstitusjonar i Russland er lagt på is. Instruksen frå Kunnskapsdepartementet inneheld samstundes denne formuleringa: «Eventuelle avtaler og samarbeid innenfor atomberedskap og fiskeri- og ressursforvaltning skal inntil videre fortsette som før».

Det er dette som gjer at norske og russiske forskarar i utgangpunktet skal samhandle i tokt og møte også i krigsåret 2022.

Lange tradisjonar

Få dagar før den russiske invasjonen la Havforskingsinstituttet ut pressmelding om det norsk-russiske forskarsymposiet i Tromsø. Sidan 1983 har havforskarar frå kva si side av grensa møttest her for å utveksle informasjon og legge grunnlaget for fiskeriforhandling mellom Noreg og Russland.

Direktør ved Havforskingsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø, er uroleg for framtida til det norsk-russiske samarbeidet. Inntil vidare representerer instituttet ei sjeldan glipe i isfronten mot Russland.

Dei siste to åra har russiske og norske havforskarar møttest digitalt på grunn av pandemien. Det er ifølgje havforskingsdirektøren ikkje klart om det vil bli mogleg å gjennomføre møter ansikt til ansikt i år.

— Vi baserer oss på at symposiet og toktet går som vanleg, seier Kvamstø.

FAKTA

Havforskingsinstituttet og Russland

  • Havforskingsinstituttet har hovudkontor i Bergen og avdelingskontor i Tromsø. Med sine cirka 1100 tilsette er det eitt av dei største marine institutta i Europa.
  • Samarbeidet med Russland har vart sidan 1958, då sovjetiske havforskarar første gong kom til Bergen.
  • Havforskingsinstituttets samarbeid med Russland skjer i hovudsak gjennom det sentrale russiske fiskeriforskingsinstituttet VNIRO si nordlege avdeling i Murmansk, som tidlegare bar namnet PINRO.
  • Data frå økosystemtoktet dannar grunnlag for kvoteråd og anbefalingar til forvaltinga av Barentshavet.

— Samstundes veit vi enno ikkje korleis russisk side vil respondere. Vurderingane er gjort utifrå slik konflikten ser ut no, og det kan naturlegvis bli endringar.

Det store økosystemtoktet og samarbeidet med russarane er i dag heilt avgjerande for den felles forvaltninga av økosystemet og fiskeressursane i Barentshavet. Men det er ikkje heile grunnen til at Noreg held døra open for russarane på dette feltet i dag.

Barentshavet er som kjent både norsk og russisk, og har i tillegg til ressursrikdomen stor militærstrategisk betydning.

— Hindre konflikt

Samstundes har forskinga knytt til fiskeri- og ressursforvaltning i nord dei lengste og mest omfattande tradisjonane for forskingsssamarbeid med russisk side. For Noreg representerer dette ei livline til dialog i det elles islagde forholdet til stormakta i aust.

— Vi er ein del av det bilaterale fiskerisamarbeidet mellom Noreg og Russland. Grunngivinga vi har fått for unntaket frå sanksjonane er primært at dei store og viktige ressursane må forvaltast i eit mattryggleiks-perspektiv. Vidare ser regjeringa at å vidareføre dette samarbeidet kan vere med på å hindre at konflikten flyttar seg til nordområda, seier Kvamstø.

Samarbeidet mellom Havforskingsinstituttet og den sovjetiske, og seinare russiske søsterorganisasjonen, strekker seg samanhengande frå 1958 fram til i dag. Det første felles norsk-sovjetiske toktet i Barentshavet blei gjennomført i 1965.

Unntaket frå sanksjonane gjer at norske og russiske skip og forskarar skal arbeide side om side også under økosystemtoktet til hausten.

Samstundes klarte Noreg og Sovjetunionen/Russland først i 2010 å bli einige om ei delelinje i Barentshavet, då utanriksministrane Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov underteikna avtalen. Begge vart tildelt æresdoktorat ved UiT for bragda. Etter invasjonen er Lavrov blitt den første i Noreg som har mista eit æresdoktorat.

Havforskingsdirektør Kvamstø er uroleg for kva som vil hende med dei sterke banda som er etablert sidan 1950-talet og som vart halde levande under heile den kalde krigen mellom aust og vest.

— Vi har lite informasjon om kva den vanlege borgar i Russland tenker. Vi veit ikkje kva utfallet av dette blir. Eg fryktar for det verste og håpar på det beste.

Polarinstituttet: — Ingen kontakt

I Tromsø ligg Norsk Polarinstitutt som også har ei viktig rolle i forskinga på og i nordområda – og som har eit nært samarbeid med russiske aktørar.

— Vår del av samarbeidet er innstilt. Vi har omfattande avtalar med søsterorganisasjonen AARI (Arctic and Antarctic Research Institute) i St. Petersburg og det marinbiologiske instituttet i Murmansk. Det er ingen kontakt no verken på institusjonelt eller bilateralt nivå, seier direktør Ole Arve Misund.

Polarinstituttet deltek også i mange arbeidsgrupper i Arktisk råd og i den norsk-russiske miljøkommisjonen.

Dette blir lagt på is, men på ein måte som gjer at det forhåpentleg kan takast opp igjen på sikt, ifølgje Misund.

Direktør for Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund, støttar fritaka frå sanksjonane for havforskarar knyt til fiskerisamarbeid med Russland.

— Vi har også fått ei viss opning for å bevare forskar til forskar-samarbeid. Det gjeld for eksempel datainnsamling på økosystem og klimautvikling, mellom annan knytt til sjøfuglbestandar i nord, som er i dramatisk endring.

I slutten av mars arrangerer Polarinstituttet, saman med Forskingsrådet og UiT, ein stor internasjonal konferanse i Tromsø: Arctic Science Summit Week. Her var også ei rekke russiske forskarar venta og velkomne – før natt til 24. februar, då invasjonen i Ukraina endra alt. No har arrangørane stengt konferansen for alle som representerer russiske institusjonar og verksemder og i staden valt å markere konferansen med ei klar fordømming av krigshandlingane.

— Dette er vanlegvis ein stor konferanse med fleire hundre forskarar. No blir det betrakteleg mindre. Situasjonen vil prege konferansen, seier Misund.

ukraina uit fiskeri havforskingsinstituttet krig nils gunnar kvamstø nyheter ole arve misund polarinstituttet sergej lavrov russland russland-samarbeid
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS