Reagerer på at ett fakultet får ansvar for å fylle NTNUs sparekonto

— Vi er ikke vant til å snu oss på femøringen. I det siste har endringene kommet raskere enn hva vi er vant med, og vi har hatt problemer med å tilpasse oss. Vi er ikke vant til å ta ned aktivitet, men å bygge opp. Det er utfordrende, men det skal gå an å løse det.

Slik innledet styreleder Hilde Grimstad det ekstraordinære fakultetsstyremøtet ved NTNUs Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.

Underveis ble det orientert om den økonomiske situasjonen, og det ble stilt spørsmål ved hvorfor fakultetet ble pålagt høyere avsetningsnivå enn det som gjelder nasjonalt. 

Fakultetet fikk først beskjed om å sikte mot avsetninger på ni til ti prosent i 2024, mot de fem prosentene som er satt som tak for universiteter og høgskoler. Dette motsatte dekanen seg og innstilte på at fakultetet skulle holde seg på de fem prosentene, nivået de også selv hadde planlagt etter. Etter et møte mellom dekan og rektor ble det justert til sju prosent.

Det betyr at fakultetet nå må spare over 20 millioner kroner ekstra i 2024, noe som i møtet ble omtalt som utfordrende, og noe en slett ikke er sikker på at kommer til å gå.

Dekan Hestbek forklarte at enkelte fakultet har vesentlig lavere avsetninger, og at andre da må ha litt mer for at NTNU samlet skal treffe på kravet. 

Oppsigelser

Kan bli aktuelt med oppsigelser ved NTNUs lærerutdanning

Reagerer på at ett fakultet skal berge totalen

Det fikk Vibeke Bjarnø, ekstern representant fra OsloMet, til å reagere med et tilleggsforslag hvor styret ber dekanen gi rektor beskjed om at det oppleves urimelig at ett fakultet skal innfri NTNUs behov for avsetninger, spesielt i en tid hvor nasjonale pålegg fører til en mer kostnadskrevende studieportefølje, et tilleggsforslag dekanen oppfordret styret til å diskutere.

Etter noe moderasjon ble tillegget justert til at styret stiller seg undrende til at ett fakultet skal innfri behovet og vedtatt, sammen med budsjett, bemanningsplan og langtidsplan.

Men Bjarnø stilte også spørsmål ved hvorfor en ser disse store utslagene i økonomien ved NTNUs lærerutdanning allerede nå.

— Det er noen nasjonale utfordringer, men jeg har en mistanke om at det også er noe som foregår ved NTNU. Det som skjer nå, spesielt ved lærerutdanningen, opplever jeg at kommer litt for tidlig i forhold til reduksjon i studenttall og så videre, sa hun.

Til det svarte Hans Martin Øverkil, seksjonssjef ved fakultetets administrasjon, at han tror forklaringen etter er at NTNU er langt fremme når det gjelder det å jobbe med fremtidige bevilgninger, og dermed ser trendene litt tidligere. 

Men det er ikke bare lærerutdanningene som merker sparekniven. Ansattrepresentant, og sosiologiprofessor, Arve Hjelseth var blant de som kom med det kraftigste skytset under møtet:

— Vi er torpedert midtskips. Vi har tre populære studieprogram som rammes her. Det som gjør bemanningsplanen så vanskelig å svelge, er at den rammer helt vilkårlig. Det er høy risiko for svekket utdanningskvalitet, sa han.

For som en del av sparetiltakene fakultetet må gjennomføre, ble det bare funnet penger til 14 av 48 innmeldte behov til nye stillinger. 

— Jeg synes dette har vært noe av det mest krevende. Men dette er det vi får til, svarte dekan Tine Arntzen Hestbek.

lærerutdanningene

Taper 600 millioner kroner på færre lærer­studenter

Lærerutdanningen sliter mest

Bakteppet for det ekstraordinære møtet er den stadig mer pressende økonomiske situasjonen, spesielt ved Institutt for lærerutdanning.

Hele fakultetet har slitt med økonomien over tid, men lærerutdanningen har fungert som melkeku og subsidiert de instituttene som har gått i minus.

Men når melkekuen ikke lengre får nok mat, og i tillegg har fått flere kalver enn hun selv har melk til, da blir det vanskelig å hjelpe de andre kyrne. For i likhet med de øvrige lærerutdanningene er det trangere tider også ved NTNU. Og samtidig er lønnsutgiftene ved instituttet et par prosent høyere enn den totale bevilgningen. På toppen av det hele kom det ordre fra oven — rektor ba om avsetninger fra fakultetet på mellom ni og ti prosent for 2024, det dobbelte av hva de i utgangspunktet hadde budsjettert med.

Dekanen overprøvde kravet fra rektor, og la fram en innstilling med avsetninger på fem prosent. Etter et møte de to mellom ble det et kompromiss, minimum syv prosent avsetning.

— Det blir forferdelig krevende med høyere avsetningskrav enn hva vi har styrt etter, og det betyr at vi må kutte ytterligere, sa dekanen i styremøtet.

Og søylediagrammet som ble presentert, gjorde det ekstra tydelig hvor skoen trykker. De aller fleste instituttene ved fakultetet budsjetterer med positive avsetninger mot slutten av langtidsplanen som strekker seg til 2027. Men ikke lærerutdanningen.

— Det er endringer i sektoren som gjør at instituttet har havnet der de har, men det er tydelig at det er utfordringer der som må tas tak i.

Blant forslagene er redusert bruk av vikarer og midlertidige stillinger, reduksjon i bruk av tilleggslønn og overtidsbetaling, mindre reising, kutt i bevertning i møter, seminarer og arrangementer og kutt i driftsmidlene til vitenskapelig ansatte.

I tillegg vil de se på kostnader knyttet til både praksis og areal, og ikke minst: Nedbemanning.

— Vi kan ikke utelykke at det blir oppsigelser. Det må vi være ærlige på. Vi vet rett og slett ikke. Per i dag ser vi først og fremst på alt mulig av andre løsninger. Vi har ikke lyst til å uroe ansatte, og det er klart at vi må bruke tiden fremover til å se på hva vi kan gjøre og hva som er realistisk, sa dekan Hestbek.

I forslaget ligger både gavepensjon, sluttpakker og oppsigelser inne. Selv om førstnevnte, ifølge departementets kommentarer til Statens personalhåndbok, ikke er noe NTNU har adgang til å benytte seg av.

Dekanen skriver i en tekstmelding til Khrono at de har fulgt NTNUs retningslinjer på dette punktet. 

Lærerutdanning

Åpner for færre og lengre praksis­perioder i lærer­utdanningen