Økonomi

Reagerer på at ett fakultet får ansvar for å fylle NTNUs sparekonto

NTNUs lærerutdanning sliter, etter at de i mange år har subsidiert øvrige institutter ved fakultetet. Men det at fakultetet nå får beskjed om å bidra litt mer enn de andre til NTNU-økonomien, får fakultetsstyret til å reagere.

Styreleder Hilde Grimstad, og resten av fakultetsstyret ved NTNUs Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, reagerer på at de må bidra til å øke NTNUs avsetninger i en tid med dårlig økonomi.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Vi er ikke vant til å snu oss på femøringen. I det siste har endringene kommet raskere enn hva vi er vant med, og vi har hatt problemer med å tilpasse oss. Vi er ikke vant til å ta ned aktivitet, men å bygge opp. Det er utfordrende, men det skal gå an å løse det.

Slik innledet styreleder Hilde Grimstad det ekstraordinære fakultetsstyremøtet ved NTNUs Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.

Underveis ble det orientert om den økonomiske situasjonen, og det ble stilt spørsmål ved hvorfor fakultetet ble pålagt høyere avsetningsnivå enn det som gjelder nasjonalt. 

Fakultetet fikk først beskjed om å sikte mot avsetninger på ni til ti prosent i 2024, mot de fem prosentene som er satt som tak for universiteter og høgskoler. Dette motsatte dekanen seg og innstilte på at fakultetet skulle holde seg på de fem prosentene, nivået de også selv hadde planlagt etter. Etter et møte mellom dekan og rektor ble det justert til sju prosent.

Det betyr at fakultetet nå må spare over 20 millioner kroner ekstra i 2024, noe som i møtet ble omtalt som utfordrende, og noe en slett ikke er sikker på at kommer til å gå.

Dekan Hestbek forklarte at enkelte fakultet har vesentlig lavere avsetninger, og at andre da må ha litt mer for at NTNU samlet skal treffe på kravet. 

Reagerer på at ett fakultet skal berge totalen

Det fikk Vibeke Bjarnø, ekstern representant fra OsloMet, til å reagere med et tilleggsforslag hvor styret ber dekanen gi rektor beskjed om at det oppleves urimelig at ett fakultet skal innfri NTNUs behov for avsetninger, spesielt i en tid hvor nasjonale pålegg fører til en mer kostnadskrevende studieportefølje, et tilleggsforslag dekanen oppfordret styret til å diskutere.

Etter noe moderasjon ble tillegget justert til at styret stiller seg undrende til at ett fakultet skal innfri behovet og vedtatt, sammen med budsjett, bemanningsplan og langtidsplan.

Men Bjarnø stilte også spørsmål ved hvorfor en ser disse store utslagene i økonomien ved NTNUs lærerutdanning allerede nå.

— Det er noen nasjonale utfordringer, men jeg har en mistanke om at det også er noe som foregår ved NTNU. Det som skjer nå, spesielt ved lærerutdanningen, opplever jeg at kommer litt for tidlig i forhold til reduksjon i studenttall og så videre, sa hun.

Til det svarte Hans Martin Øverkil, seksjonssjef ved fakultetets administrasjon, at han tror forklaringen etter er at NTNU er langt fremme når det gjelder det å jobbe med fremtidige bevilgninger, og dermed ser trendene litt tidligere. 

Men det er ikke bare lærerutdanningene som merker sparekniven. Ansattrepresentant, og sosiologiprofessor, Arve Hjelseth var blant de som kom med det kraftigste skytset under møtet:

— Vi er torpedert midtskips. Vi har tre populære studieprogram som rammes her. Det som gjør bemanningsplanen så vanskelig å svelge, er at den rammer helt vilkårlig. Det er høy risiko for svekket utdanningskvalitet, sa han.

For som en del av sparetiltakene fakultetet må gjennomføre, ble det bare funnet penger til 14 av 48 innmeldte behov til nye stillinger. 

— Jeg synes dette har vært noe av det mest krevende. Men dette er det vi får til, svarte dekan Tine Arntzen Hestbek.

Lærerutdanningen sliter mest

Bakteppet for det ekstraordinære møtet er den stadig mer pressende økonomiske situasjonen, spesielt ved Institutt for lærerutdanning.

Hele fakultetet har slitt med økonomien over tid, men lærerutdanningen har fungert som melkeku og subsidiert de instituttene som har gått i minus.

Men når melkekuen ikke lengre får nok mat, og i tillegg har fått flere kalver enn hun selv har melk til, da blir det vanskelig å hjelpe de andre kyrne. For i likhet med de øvrige lærerutdanningene er det trangere tider også ved NTNU. Og samtidig er lønnsutgiftene ved instituttet et par prosent høyere enn den totale bevilgningen. På toppen av det hele kom det ordre fra oven — rektor ba om avsetninger fra fakultetet på mellom ni og ti prosent for 2024, det dobbelte av hva de i utgangspunktet hadde budsjettert med.

Dekanen overprøvde kravet fra rektor, og la fram en innstilling med avsetninger på fem prosent. Etter et møte de to mellom ble det et kompromiss, minimum syv prosent avsetning.

— Det blir forferdelig krevende med høyere avsetningskrav enn hva vi har styrt etter, og det betyr at vi må kutte ytterligere, sa dekanen i styremøtet.

Og søylediagrammet som ble presentert, gjorde det ekstra tydelig hvor skoen trykker. De aller fleste instituttene ved fakultetet budsjetterer med positive avsetninger mot slutten av langtidsplanen som strekker seg til 2027. Men ikke lærerutdanningen.

— Det er endringer i sektoren som gjør at instituttet har havnet der de har, men det er tydelig at det er utfordringer der som må tas tak i.

Blant forslagene er redusert bruk av vikarer og midlertidige stillinger, reduksjon i bruk av tilleggslønn og overtidsbetaling, mindre reising, kutt i bevertning i møter, seminarer og arrangementer og kutt i driftsmidlene til vitenskapelig ansatte.

I tillegg vil de se på kostnader knyttet til både praksis og areal, og ikke minst: Nedbemanning.

— Vi kan ikke utelykke at det blir oppsigelser. Det må vi være ærlige på. Vi vet rett og slett ikke. Per i dag ser vi først og fremst på alt mulig av andre løsninger. Vi har ikke lyst til å uroe ansatte, og det er klart at vi må bruke tiden fremover til å se på hva vi kan gjøre og hva som er realistisk, sa dekan Hestbek.

I forslaget ligger både gavepensjon, sluttpakker og oppsigelser inne. Selv om førstnevnte, ifølge departementets kommentarer til Statens personalhåndbok, ikke er noe NTNU har adgang til å benytte seg av.

Dekanen skriver i en tekstmelding til Khrono at de har fulgt NTNUs retningslinjer på dette punktet. 

arve hjelseth ntnu hilde grimstad tine arntzen hestbek nyheter lærerutdanning
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS