Elsevier er en av forlagsgigantene Norge har inngått avtale med. Foto: Torkjell Trædal
Elsevier er en av forlagsgigantene Norge har inngått avtale med. Foto: Torkjell Trædal

Rapport advarer, men norske forskere bruker omstridt lisens som aldri før

Åpen publisering. Det har vært et kraftig hopp i bruken av den mest åpne lisensen ved publisering med åpen tilgang. Nina Karlstrøm i Unit peker på avtaler med forlagsgiganter som en mulig forklaring.

Publisert Oppdatert

Skal en forskningsartikkel som publiseres med åpen tilgang være tilgjengelig for kommersielt bruk? Skal den kunne bearbeides?

Det er strid om hvilke lisenser som skal brukes ved åpen publisering av vitenskapelige artikler. Ulike interesser står mot hverandre.

Så hva velger norske forskere selv når de skal publisere forskning?

Fakta

Plan S

Norges forskningsråd har gått sammen med EU-kommisjonen, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang (Open Access). Dette er Plan S.

Målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsartikler. Innføring av kravene i Plan S må skje innen utløpet av 2021.

I 2019 forhandlet og signerte Unit, etter fullmakt fra Universitets- og høgskolerådet, nye avtaler med de fire første tidsskriftforlagene som har flere tusen tidsskrifter under sine vinger: Springer Nature, Wiley, Taylor & Francis og Elsevier. Avtalene var såkalte overgangsavtaler — på veien mot målet om åpen tilgang.

At artikler i tidsskrifter skulle kunne publiseres åpent i tillegg til i tidsskriftene, var et krav fra Norge. I de fire nye avtalene fikk Unit gjennom at de forskningsinstitusjonene som var tilknyttet avtalene kunne lese alle forlagenes tidsskrifter og i tillegg publisere åpent, til én og samme pris.

Foreløpige tall fra publiseringer i 2019 gir oss svar. De viser kort fortalt at rundt 30 prosent av alle publiserte forskningsartikler med norsk forfatter i 2019 var utstyrt med CC BY, den mest åpne lisensen som brukes ved åpen publisering. Tallene viser dessuten at det har vært en kraftig økning i bruken av denne lisensen.

Vi skal tilbake til detaljene i statistikken, men først en rask oppsummering.

Bearbeiding eller ei?

Arkitektene bak Plan S, deriblant Norges Forskningsråd og det europeiske forskningsrådet ERC, har som mål at all forskning de finansierer skal publiseres med åpen tilgang innen 2021. Som ledd i dette krever de at det skal brukes en såkalt Creative Commons/CC-lisens. Den anbefalte lisensen i Plan S er nettopp CC BY, den mest åpne lisensen, som både tillater at det er kommersielt tilgjengelig og at en artikkel kan bearbeides.

Det er denne som brukes mest av norske forskere ved publisering med åpen tilgang.

Den mest åpne lisensen er omstridt. I en fersk utredning om rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering advares det mot den.

— En så vid lisens til bearbeidelse av forskningsresultater som CC BY gir henger dårlig sammen med regler om forskernes akademiske frihet og integritet og kan komme i strid med forskernes rettigheter, sa forfatteren av utredningen, førsteamanuensis Torger Kielland ved Universitet i Bergen, til Khrono forrige uke.

Han anbefaler heller CC BY-ND, som tillater kommersiell bruk, men ikke bearbeiding. Det åpnes også for denne, unntaksvis, i Plan S.

Også Forskerforbundet har advart mot CC BY.

— Vi har vært bekymret for at den mest liberale lisensen er for åpen, at den kan være i strid med opphavsretten og problematisk i skjæringen mot den akademiske friheten. Det er derfor vi har presset så hardt på for å få en utredning, sa Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind nylig til Khrono.

I helga fikk Kielland svar fra prorektor Kenneth Ruud ved UiT, som kritiserer rapporten. Han mener blant annet at det trøblete at det er lagt vekt på humaniora og samfunnsfag. Det er andre publiseringstradisjoner og behov innen naturvitenskap og medisin, sier han.

Dette velger forskerne

Så, tilbake til tallene: Hva velger forskerne selv?

Vi ser altså at det har vært en kraftig økning fra 2018 til 2019.

Nina Karlstrøm

Det korte svaret er at mens stadig flere velger CC BY, er det svært få som velger CC BY-ND.

Tallene er hentet ut av Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning). Det var også Unit som bestilte den ferske utredningen, som ble lagt fram på et møte i Oslo forrige uke, og nå skal videre til kunnskapsdepartementet.

Tallene viser at 30,3 prosent av artikler som ble publisert med en norsk forfatter i 2019, var utstyrt med lisensen CC BY. Dette er langt høyere enn for noen annen lisens. Og husk: Dette er alle publiserte artikler. Like under halvparten av artiklene ble publisert med åpen tilgang, blant disse er CC BY-dominansen enda større.

Det neste på lista er CC BY-NC-ND, som tillater verken kommersiell bruk eller bearbeiding. 7,6 prosent var utstyrt med denne lisensen, mot 4,8 som var utstyrt med CC BY-NC, som ikke tillater kommersiell bruk, men bearbeiding.

Fakta

Creative Commons/CC-lisenser

Det er i alt seks ulike CC-lisenser. Den mest åpne (CC BY) tillater både kommersiell bruk og bearbeiding.

Dette er de seks lisensene:

CC BY: Navngivelse

CC BY-SA: Navngivelse-Del på samme vilkår

CC BY-ND: Navngivelse-Ingen bearbeiding

CC BY-NC: Navngivelse-Ikke kommersiell

CC BY-NC-SA: Navngivelse-Ikke kommersiell-Del på samme vilkår

CC BY-NC-ND: Navngivelse-Ikke kommersiell-Ingen bearbeidelse

Kilde: openaccess.no

Bare seks artikler (mindre enn 0,1 prosent) var utstyrt med CC BY-ND.

Stor økning

Nå er riktignok ikke disse tallene endelige. Seksjonssjef Nina Karlstrøm i Unit understreker overfor Khrono at dette er «tall samlet i full fart for å gi et øyeblikksbilde» til framleggingen av utredningen, de endelige tallene for 2019 er ikke klare før i april. Likevel:

— Det er ikke grunn til å tro at det blir et stor avvik i prosentandelen, sier Karlstrøm.

Seksjonssjefen understreker samtidig at disse tallene omfatter artikler publisert enten gjennom tidsskrifter som publiserer med åpen tilgang eller er kjøpt fri fra andre tidsskrifter for å publiseres åpent. Det omfatter ikke såkalt «grønn open access», artikler som er gjort åpen tilgjengelig på nett gjennom egenarkivering.

— Poenget var å se på lisensbruken, sier Karlstrøm.

Tallene, med forbeholdene, viser ikke bare at flest bruker CC BY, den viser at andelen som gjør det har økt. Det økte fra 20,3 til 24,5 fra 2017 til 2018, før det tok et kraftig byks til 30,3 i 2019. Så hva kommer det av?

Avtaler med forlagsgiganter

Karlstrøm peker på at Norge i fjor inngikk avtaler med alle de fire største største akademiske forlagene internasjonalt.

— Der får man ofte valget mellom to lisenser, sier hun. Valget står gjerne mellom CC BY og CC BY-NC-ND. En forklaring på at få bruker CC BY-ND kan være at få forlag tilbyr den, tror hun.

Det er forøvrig ikke bare andelen CC BY som har skutt i været. Stadig flere artikler publiseres med åpen tilgang, mens det utgjorde 37,4 prosent av alle publiserte artikler i 2018 var det økt til 47,7 prosent året etter.

Om økningen henger sammen med forlagsavtalene kan andelen øke enda mer i år. Bare to av avtalene, med Elsevier og Wiley, trådte i kraft tidlig nok til at tallene derifra er med på statistikken for fjoråret. For 2020 vil også de to andre avtalene gjelde, i tillegg forteller Karlstrøm at de er i ferd med å inngå avtaler med flere forlag.

Siden tallene er foreløpige kan ikke Karlstrøm svare på andelen av disse artiklene som kommer fra publikasjoner med disse forlagsgigantene.

— Vi har ikke hatt mulighet til å analyse dette grundig, og vil bruke mer tid på å gå dypere inn i tallene. Men vi ser altså at det har vært en kraftig økning fra 2018 til 2019, sier hun.

Før de har gått dypere inn i tallene kan hun heller ikke si noe om hvorfor så får er publisert med CC BY-ND. Hun viser til intervjuet i Khrono med Kenneth Ruud, som sier at det for forskere innen naturvitenskap og medisin ikke er viktig at det ikke skal bearbeides.

— Det kan jo være en forklaring, sier Karlstrøm.