Kritiserer rapport om lisenser i Plan S: «Problematisk at det er lagt vekt på humaniora og samfunnsvitenskap»
Publisering. Prorektor og kjemiprofessor Kenneth Ruud ved UiT advarer mot å bruke fersk utredning som fasit for lisenser ved åpen publisering.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det er synd at den nye rapporten om Plan S og lisenser har fått definisjonsmakt, på tross av at den ikke har sett på alle fagområder.
Det sier Kenneth Ruud til Khrono. Prorektoren for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet advarer mot å bruke en fersk rapport om rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering, som fasit for hvilke lisenser som skal brukes.
Rapporten han peker på er en utredning gjort på oppdrag fra Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning), og ble lagt fram under et møte i Oslo tidligere denne uka.
Om en skal bruke lisensen CC BY-ND vil det bety at man må kontakte hver enkelt forfatter for å gjøre ting som er godt for vitenskapen.
Kenneth Ruud
— Det er ikke noe galt med utredningen som sådan, den er god, med alle de begrensningene som er lagt på arbeidet, sier han.
Det er begrensningene som er problemet, de gjør at det er betydelige svakheter ved rapporten, mener Ruud. Om anbefalingene i rapporten blir normalen frykter han at de gevinstene en er på jakt etter ved å gjøre forskningen åpent tilgjengelig skal gå tapt.
— Vi vil ikke få tatt ut det fulle potensialet, sier han.
Krav i Plan S
Den ferske rapporten griper inn i et av de store stridsspørsmålene rundt åpen publisering: Hvilke lisenser som skal brukes når forskning publiseres med åpen tilgang.
Arkitektene bak Plan S, deriblant Norges Forskningsråd, har som mål at all forskning de finansierer skal publiseres med åpen tilgang innen 2021. De krever samtidig at det skal brukes en såkalt Creative Commons/CC-lisens.
Spørsmålet er bare hvilken lisens som skal brukes.
I Plan S anbefales det primært å bruke den mest åpne lisensen, CC BY, som tillater både at forskningen gjøres tilgjengelig for kommersielt bruk og at den kan bearbeides. Det er spesielt det siste det er strid om.
— En så vid lisens til bearbeidelse av forskningsresultater som CC BY gir henger dårlig sammen med regler om forskernes akademiske frihet og integritet og kan komme i strid med forskernes rettigheter, sa førsteamanuensis Torger Kielland ved Universitet i Bergen til Khrono tidligere denne uka.
Kielland står bak den ferske utredningen. Han er kritisk til kravet om CC BY og anbefaler lisensen CC BY-ND, som tillater kommersielt bruk, men ikke bearbeiding.
Dette er Ruud kritisk til.
En annen tradisjon
En av de begrensningene Ruud kritiserer ved utredningen er at den den i all hovedsak har blikket rettet mot humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, og publiseringstradisjonene på disse fagfeltene.
Selv er prorektoren professor i teoretisk kjemi.
— Når det gjeld anbefalingen om CC BY-ND er tradisjonen innen naturvitenskap og medisin ganske annerledes. Kielland legger stor vekt på at det er viktig for forskerne at en ikke skal kunne ta ut biter av en tekst og endre meningsinnholdet, men for oss er det vel så viktig å kunne ta ut figurer og datasett for å bruke det når vi lager nye modeller, sier han.
Ruud viser også til at det lå i mandatet å diskutere rettigheter og lisenser knyttet til datasett, men at det ikke er behandlet. Det er en annen svakhet ved rapporten, mener han.
Helelektroniske artikler gir nye måter å formidle forskningsresultater på der data, analyseverktøy og forskernes vurdering av resultatene opp mot eksisterende kunnskap kan integreres i det hele, understreker Ruud.
— Det er ikke gitt at det er teksten i disse artiklene som vil være det viktigste temaet for lisens- og rettighetsspørsmål, sier han.
Ruud advarer mot å konkludere uten å vurdere uten å vurdere praksis også på andre områder enn humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Han viser til realfag og biomedisin som eksempler og sier at her vil forfatterne kunne ønske å gjenbruke egne eller andres tabeller og figurer langt over det sitatretten tillater.
— Dette er legitim og ønskelig gjenbruk, sier han.
Dagens system
Ruud etterlyser også en vurdering av dagens system, der rettigheter overdras til et forlag.
— Situasjonen for oss er at vi ønsker å gjenbruke egne figurer og tabeller, det kan vi ikke når rettighetene overdras til forlag, sier han. De risikerer ifølge Ruud å måtte betale forlagene for å gjenbruke egne figurer i nye arbeider, sier han.
Så hva med et annet publiseringsregime der det er åpen tilgang og forfatterne selv sitter med rettighetene?
— Om en skal bruke lisensen CC BY-ND vil det bety at man må kontakte hver enkelt forfatter for å gjøre ting som er godt for vitenskapen, sier han. Ruud mener det taler for bruk av den mest åpne lisensen, CC BY, i tråd med Plan S, men understreker at andre lisenser kan bli normen innen enkelte fagområder, sier Ruud.
Når det skal vurderes lisens for forskning som omfattes av Plan S må en også se på hvor stor andel av prosjektene finansiert av Forskningsrådet som faller inn under humaniora/samfunnsfag og hvor stor andel som faller inn under naturvitenskap/medisin, mener han.
— Min gjetning er at det er overvekt av naturvitenskap, medisin og teknologi. Da er det problematisk at det er lagt vekt på humaniora og samfunnsvitenskap i utredningen, sier Ruud.
Standarder
Det overordnede spørsmålet er etter Ruuds syn hvordan en skal utløse potensialet en ønsker med åpen forskning.
— Mye handler om tilgang på data, det sikrer at vi kan gjøre forskning på nye måter, om det er tilgjengelig og søkbart. Om det legges store begrensninger på å trekke ut data blir potensialet begrenset, og da blir spørsmålet om vi klarer å ta ut potensialet, sier han.
— Svekker det forskningen eller mulighetene for forskningen?
— Det er galt å si at det svekker forskningen, men det gjør at vi ikke tar ut det fulle potensialet, svarer Ruud og legger til:
— Man skal ikke ofre forskeres rettigheter, så det er viktig at det ikke går for langt. Men det er andre ting som legger begrensninger på hvordan en kan bruke ting.
Ruud peker på åndsverkloven og forskningsetiske prinsipper.
— Det vises til faren for at utsagn kan brukes slik at det gir inntrykk for et annet standpunkt, men det vil det ikke være forskningsetisk rett å gjøre.
— Men det er vel ulike standarder fra land til land?
— Det brukes som argument, men det finnes en del internasjonale standarder også. Det kan tenkes at det finnes land eller universiteter der det ikke fullt ut etterleves, men de vil kanskje ikke respektere lisensavtalene som ligger der heller. Så det er ikke opplagt for meg at det er en stor utfordring eller begrensning, sier han.
