Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet mener den ferske utredningen peker helt tydelig på utfordringer opp mot kjerneverdier som er grunnleggende innenfor akademia, som den akademiske friheten. Foto: Siri Øverland Eriksen
Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet mener den ferske utredningen peker helt tydelig på utfordringer opp mot kjerneverdier som er grunnleggende innenfor akademia, som den akademiske friheten. Foto: Siri Øverland Eriksen

Forsker om anbefalt lisens i Plan S: — Henger dårlig sammen med regler om akademiske frihet og integritet

Publisering. Den anbefalte lisensen i Plan S kan komme i strid med forskernes rettigheter, advarer Torger Kielland. I dag legger han fram en ny utredning. Den ønskes velkommen av Forskerforbundet.

Publisert

— Vi har vært bekymret for at den mest liberale lisensen er for åpen, at den kan være i strid med opphavsretten og problematisk i skjæringen mot den akademiske friheten. Det er derfor vi har presset så hardt på for å få en utredning.

Fakta

Plan S

Norges forskningsråd har gått sammen med EU-kommisjonen, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang (Open Access). Dette er Plan S.

Målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsartikler. Innføring av kravene i Plan S må skje innen utløpet av 2021.

I 2019 forhandlet og signerte Unit, etter fullmakt fra Universitets- og høgskolerådet, nye avtaler med de fire første tidsskriftforlagene som har flere tusen tidsskrifter under sine vinger: Springer Nature, Wiley, Taylor & Francis og Elsevier. Avtalene var såkalte overgangsavtaler — på veien mot målet om åpen tilgang.

At artikler i tidsskrifter skulle kunne publiseres åpent i tillegg til i tidsskriftene, var et krav fra Norge. I de fire nye avtalene fikk Unit gjennom at de forskningsinstitusjonene som var tilknyttet avtalene kunne lese alle forlagenes tidsskrifter og i tillegg publisere åpent, til én og samme pris.

Det sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind til Khrono. Uttalelsen er rettet mot en fersk utredning som skal presenteres under et møte i Oslo i dag tirsdag. Utredningen er skrevet på oppdrag fra Unit, Direktoratet for IKT og felles tjenester i høyere utdanning og forskning.

Den går rett inn i et av de store stridsspørsmålene rundt Plan S: Hvilken lisens som skal brukes for forskning som publiseres med åpen tilgang.

Forskerforbundet har vært kritisk mot den lisensen som er anbefalt i Plan S. Nå får de og andre kritikere langt på vei støtte i den ferske rapporten «Rettighets- og lisensspørsmål ved åpen publisering».

Frihet og integritet

Aktørene bak Plan S, deriblant Norges Forskningsråd, har som mål at all forskning de finansierer skal gjøres umiddelbart tilgjengelig med åpen lisens. Som ledd i dette krever de at det skal brukes en såkalt Creative Commons/CC-lisens.

Spørsmålet er blant annet hvilken CC-lisens som skal brukes.

I Plan S anbefales primært den mest åpne varianten, CC BY. Denne tillater både at forskningen gjøres tilgjengelig for kommersielt bruk og at den kan bearbeides. Det åpnes også for unntaksvis publisering under CC BY-ND, som ikke tillater bearbeiding. Men som det påpekes i den ferske utredningen, åpnes det ikke for bruk av lisensen CC BY-NC, som ikke tillater kommersielt bruk.

— En så vid lisens til bearbeidelse av forskningsresultater som CC BY gir henger dårlig sammen med regler om forskernes akademiske frihet og integritet og kan komme i strid med forskernes rettigheter, sier Torger Kielland til Khrono om den mest åpne lisensen.

Kielland er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen (UiB) og har skrevet rapporten som presenteres i dag.

— Ikke bastant

I rapporten, som også er omtalt av Forskerforum, skriver Kielland at CC BY-lisens «gir tillatelse til alle former for bearbeidelse og åpner for omfattende endringer av vitenskapelige verk».

Han fortsetter:

«Det kan her stilles spørsmål om krav om en slik overdragelse griper inn i forskernes akademiske rettigheter. Dette innebærer at et pålegg om lisensiering under en åpen lisens som gir tillatelse til bearbeidelser ikke nødvendigvis kan håndheves overfor forskningsansatte.»

Det er et ideal innen forskningen at man skal stå inne for det man selv publiserer men slippe å stå inne for andre standpunkter enn det man selv har gitt uttrykk for.

Torger Kielland

Kielland viser til at forskerne etter loven har rett til selv å velge hvor forskningen skal publiseres. Denne retten kan imidlertid begrenses gjennom avtaler om forskningsfinansiering, fordi disse er begrenset i tid og omfang. Ved ekstern finansiering, som med Plan S, kan likevel institusjonen pålegge en forsker å publisere åpent tilgjengelig, mener han. Kielland stiller likevel spørsmål ved om de kan dette når det er snakk om en lisens som også tillater bearbeidelser.

— Det har ikke vært en aktuell problemstilling enda, siden forskningen har vært publisert i lukkede tidsskrifter. Jeg er derfor ikke bastant, sier han.

Akademiske idealer

Kielland legger ikke skjul på at han er kritisk til kravet om CC BY. Selv har han publisert den ferske rapporten med lisensen CC BY-ND.

— Det er et ideal innen forskningen at man skal stå inne for det man selv publiserer men slippe å stå inne for andre standpunkter enn det man selv har gitt uttrykk for, sier han og viser til at retten til bearbeidelse er svært vid med en CC BY-lisens.

— Andre kan redigere og endre en forskningsartikkel, man kan ta deler av enn annens artikkel og ta det inn i sin egen. Det kan raskt komme i strid med akademiske idealer om at det skal komme klart fram hvem som er avsender av det som skrives. Det går på at en forsker skal slippe å se sitt verk omgjort til noe annet, uavhengig av om man navngis eller ikke.

Alt åpent innen 2024

Kielland har ikke bare sett på kravet om CC-lisens i Plan S. Han viser også til at regjeringen har et mål om at alle vitenskapelige artikler finansiert med offentlige midler skal publiseres åpent tilgjengelig innen 2024.

— Da er det ikke lenger snakk om en avgrensning til et bestemt prosjekt man får finansiering til men at alle forskningsartikler som produseres og publiseres ved forskningsinstitusjonene skal gjøres åpent tilgjengelig, sier han.

I rapporten skriver han at dersom det ikke skjer frivillig «vil det forutsette at forskningsinstitusjonene gis pålegg til forskningsansatte om publisering i et åpent tidsskrift eller egenarkivering under en åpen lisens, enten i kraft av arbeidsgivers styringsrett eller gjennom endring av arbeidsavtalen».

— Min konklusjon er at et pålegg om at man skal publisere åpent vil være i strid med retten til å bestemme hvor resultatet av forskningen skal publiseres etter universitets- og høyskoleloven, sier han.

I rapporten slår han fast at det vil «innebære et inngrep i den akademiske friheten».

— Tung materie

Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet, mener utredningen fra Kielland viser hvor viktig det har vært å få spørsmålene rundt lisenser og publisering på dagsorden.

Rapporten peker helt tydelig på utfordringer med CC BY opp mot kjerneverdier som er helt grunnleggende innenfor akademia, som den akademiske friheten.

Guro Elisabeth Lind

— Rapporten peker helt tydelig på utfordringer med CC BY opp mot kjerneverdier som er helt grunnleggende innenfor akademia, som den akademiske friheten, sier hun.

Lind understreker at de trenger tid til å gå gjennom utredningen og diskutere tolkningsrom.

— Men allerede nå ser det har vært viktig å få satt dette på agendaen.

— Dere har advart mot CC BY også tidligere, opplever du at denne utredningen gir dere mer skyts inn i diskusjonen om lisenser?

— Vi har ikke vært så opptatt av skytset, vår agenda har ikke vært at vi skal skyte ned CC BY, men at vi skal få en god løsning for forskningen og forskerne. Dét har vært vår inngang. Da må man også diskutere hvilken lisens som er best egnet. Men dette er tung materie, det er ikke så lett for lekfolk, derfor er det viktig med en slik utredning. Nå har vi et kunnskapsgrunnlag som gjør at vi kan komme videre i den diskusjonen, svarer Lind.

— Ekstremt lukket

— Har prosessen rundt Plan S vært god nok?

— Det er et godt spørsmål. I starten var det en ekstremt lukket prosess, som sektor ble vi bundet til masten uten å få ord med i laget. Det er blitt større åpenhet, noe vi har presset på for, det siste året har det vært stor forbedring, vi er blitt invitert med for å diskutere løsninger og vi har sett at løsningene er blitt bedre når det er åpnet for flere innspill, sier Lind.

Plan S er en sak. En annen er som sagt regjeringens mål om åpen publisering av all offentlig .

— Dette viser at vi har et stykke arbeid som må gjøres før 2024, vi må få plass løsninger for å oppfylle kravet om åpen publisering samtidig som det hegnes om den akademiske friheten, sier Lind om konklusjonen fra Kielland og legger til:

— Å gå inn i universitets- og høyskoleloven og svekke den akademiske friheten er ikke et alternativ.

Lind viser til at regjeringen i 2018 satte ned et lovutvalg som blant annet skulle se på universitets- og høyskoleloven. Utvalget kommer snart med sin rapport.

— Det er skrevet mange gode høringsutalelser om at man må styrke den akademiske friheten, noe vi også har spilt inn. Jeg håper de bruker anledningen i disse turbulente tidene rundt oss til å styrke den akademiske friheten. En framtidig løsning om åpen publisering kan ikke gå på bekostning av dette, sier Lind.

Tviler på 2024

CC-BY er derfor den lisensen som Plan S som utgangspunkt vil kreve og den er den mest benyttede lisensen internasjonalt.

John-Arne Røttingen

Kielland er på sin side usikker på om regjeringen faktisk vil nå målet om at alt skal publiseres med åpen tilgang innen 2024.

— Det vil avhenge av hvor lett tilgjengelig åpen publisering blir for ansatte ved norske forskningsinstitusjoner. Men det er jo et faktisk spørsmål ikke et rettslig, jeg har kun skrevet om de rettslige rammene for dette. Jeg tviler egentlig på at man vil gå så langt at man går til bruk av den type pålegg jeg skriver om, sier Kielland.

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen kommenterer utredningen i en kronikk i Forskerforum. Om vernet for forskerne skriver han blant annet at de er beskyttet «gjennom sterke akademiske normer for bruk av publisert forskning, som neppe vil endre seg som følge av åpen publisering».

Han legger til at de mener dette «gir forskerne nødvendig beskyttelse, samtidig som samfunnets behov for viderebruk av forskningen er ivaretatt. CC-BY er derfor den lisensen som Plan S som utgangspunkt vil kreve og den er den mest benyttede lisensen internasjonalt».