UiT henger etter på publisering
Publisering. UiTs andel av den vitenskapelige publiseringen i Norge går ned. Det bekymrer universitetsstyret, som vil ha en kulturendring for å få flere til å publisere.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
UiT Norges arktiske universitets andel av publiseringen i Norge gikk ned fra 8,2 til 7,8 prosent i fjor, målt i publiseringspoeng.
Samtidig gikk publiseringspoeng per faglig ansatt ned fra 1,0 poeng til 0,98, mens snittet for universitetene var på 1,26 poeng.
UiT har hatt en stagnasjon i publiseringspoeng siden 2016, mens universitetene samlet hadde en vekst på 6,5 prosent, der Nord, OsloMet, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen økte mest, går det fram av UiTs forsknings- og utdanningsmelding for 2018, som ble lagt fram på styremøtet torsdag.
Vi må forsøke å forstå hvorfor folk ikke publiserer, og være klare på å at hvis vitenskapelig ansatte ikke publiserer, så er det et brudd med arbeidskontrakten.
Anne Husebekk
Bekymret for utviklingen
Tallene bekymrer universitetsstyret.
Rektor og styreleder Anne Husebekk slår fast at universitetet ikke gjør det godt nok på vitenskapelig publisering.
— Vår relative andel av den vitenskapelige publiseringen synker, selv om antall publikasjoner går opp. Vi henger ikke med, sa hun på styremøtet torsdag.
— Vi må forsøke å forstå hvorfor folk ikke publiserer, og være klare på å at hvis vitenskapelig ansatte ikke publiserer, så er det et brudd med arbeidskontrakten, sa hun videre.
Les også: NTNU langt bak Oslo og Bergen på publisering per forsker
Etterlyser pisk og gulrot
Professorer i russisk språkvitenskap, Tore Nesset, sitter i styret som representant for faglig ansatte.
— Jeg begynner å bli innmari lei av å høre at vi ligger etter på vitenskapelig publisering. Det er ingen tankelogisk grunn til at vi burde gjøre det, sa han.
— Det er noen få som publiserer masse, og det kan ikke fortsette slik, rett og slett. Vi må tenke nøye gjennom hvilke virkemidler som må til, og det er sikkert litt pisk og litt gulrot, sa han.
Les også: Nord får alvorlig kritikk for manglende forskning
Noen få står for mye av publiseringen
Nesset viste til tall fra publiseringstatistikken for 2018 ved Universitetet i Bergen, som er referert i UiTs forsknings- og utdanningsmelding. Der er det gjort beregninger av publiseringshyppigheten til professorer og førsteamanuenser. Beregningene viser en skjevfordeling der få hoder (20 prosent) bidrar med mange publiseringspoeng (53 prosent), mens mange hoder bidrar med få poeng.
Denne typen beregninger er ikke gjort ved UiT de siste årene, men tall fra 2013 viser at 20 prosent av publiserende forskere ved UiT (professorer, førsteamanuenser, førstelektorer og dosenter) sto for 55 prosent av totalproduksjonen i disse gruppene. De 50 prosent minst produktive forskerne sto for 15 prosent av publikasjonspoengene.
Les også: Norske forskere publiserer mer
Vil ha kulturendring
Flere i styret tok til orde for at det trengs en kulturendring ved UiT.
— Det behøves en kultur i virksomheten; det må gjennomsyre organisasjonen at man skal publisere hvis man har en vitenskapelig stilling, sa Anders Malmberg, som er eksternt styremedlem og ellers professor ved Uppsala universitet.
Jonas Stein, som representerer midlertidige vitenskapelig ansatte, sa: — Vi risikerer at vi blir irrelevante hvis vi ikke har kontakt med forskningsfronten. Vi har ikke en god nok kultur for å publisere og anerkjenne de som gjør det.
«Ikke slik at folk gjør ingenting»
Margrethe Esaiassen, professor ved Norges fiskerihøgskole, sa at hun tror alle vitenskapelig ansatte er klar over at det forventes at de skal publisere.
— Jeg tror ikke det er slik at vitenskapelig ansatte ligger på kontoret sitt og gjør ingenting, sa hun.
— Noen kan publisere ved at de har en halvtime ledig hver morgen, men undervisningsmengden er veldig ulikt fordelt. Noen jobber mye mer med undervisning, Vi må se på hvordan vi kan legge til rette for at flere publiserer, la hun til.
Kritiske i Forskerforbundet
Forskerforbundet tok opp noe av det samme i IDF-møtet (informasjons,- drøftings- og forhandlingsmøte mellom ledelsen og fagforeningene) før styremøtet.
Der kommenterte Forskerforbundet virksomhetsplanen for 2020, der et av punktene er at det skal utarbeides en karrierepolitikk for vitenskapelig ansatte. Det står at det skal fastsettes en felles arbeidsinstruks for alle fast vitenskapelig ansatte med tydelige forventninger til kvalitet i undervisning, forskning, utviklingsarbeid, publisering og eksternfinansiering.
Forskerforbundet spør hva som ligger i begrepet kvalitet for de ulike fagdisiplinene.
«Dette harmoniserer ikke helt med Forskerforbundet inntrykk av det som er virkeligheten for vitenskapelig ansatte ved UiT. De pekte på at det er viktig å sikre tid til FoU (forskning og utvikling) og en realistisk vekting av den tiden som brukes til forberedelse til spesielt forelesninger», heter det i referatet fra IDF-møtet.
Les også: UiT-rektor kan bli rik på forskning
Skal analysere
Anne Husebekk sa at det trengs en analyse av kulturen for å publisere og mekanismene som trengs for å få til en kulturendring.
Hun lovet styret en sak i 2020 der disse tingene blir adressert, der man ser på hindringene for publisering og tiltak for å få den opp.
— Vi må analysere hvorfor det er noen som ikke publiserer, sa hun og la til at det er et arbeidsgiveransvar også, å legge til rette for at folk får publisert og for eksempel hjelpe ansatte som har skrivesperre.
Dette harmoniserer ikke helt med Forskerforbundet inntrykk av det som er virkeligheten for vitenskapelig ansatte ved UiT, de pekte på at det er viktig å sikre tid til FoU og en realistisk vekting av den tiden som brukes til forberedelse til spesielt forelesninger.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!