Spør forlaget før du signerer avtale: Hvor mye vil boken min koste?

Neste uke får Universitetet i Bergen (UiB) besøk av en representant fra forlaget Routledge.

Det er nok mange flere enn meg som har fått hyggelige eposter fra deres representant, som gjerne vil avtale 10-15 minutters samtaler med vitenskapelig ansatte: «I would like to find out more about the courses you teach in the department and any research or writing you may be working on.»

Spennende, tenker nok mange. Kanskje Routledge, et av verdens mest anerkjente akademiske forlag, vil utgi boken jeg har lyst å skrive? Og det er sikkert fint å få vite mer om mulige lærebøker vi kan bruke.

Før du signerer en kontrakt med Routledge: Spør hva boken din vil koste.

Joda, de er et nivå 2-forlag, og de utgir akademiske bøker, men prislappen er ekstrem. Det er ikke mange som vil lese boken din om den koster 1300 kroner, som er en helt vanlig pris for en vanlig akademisk bok hos Routledge.

De designer ikke engang et eget cover for denne kategorien bøker, alle har det samme kjedelige blå omslaget. En håndbok eller antologi er ofte priset enda høyere, minst 1700 kr, og gjerne over 2000 kr.

Det verste jeg har sett i mitt eget fagfelt er en fire-binds samling av artikler om mobilteknologi, priset til £900, altså nesten 10.000 kr. Dette er en samling allerede tilgjengelige artikler, hvor ganske mange av artiklene og bokkapitlene opprinnelig var publisert i open access, og de fleste av de andre vil være tilgjengelige for de fleste universitetsbibliotek.

Det er klart at det redaksjonelle arbeidet gjort av redaktørene er viktig. Men Routledge betaler jo ikke redaktørene. Og det var Routledge som tok initiativ til samlingen, fortalte en av redaktørene meg. Det lønner seg vel for dem, da.

Jeg er ikke den første som påpeker dette. I The Guardian i fjor skrev en anonym akademiker om hvordan hen fikk en lignende epost som Routledge har sendt ut til UiB-ansatte fra et ikke-spesifisert akademisk forlag.

Den anonyme akademikeren spilte med og lot som om hen ville skrive en bok for forlaget, inntil representanten innrømmet at det var et krav fra forlaget at hen publiserte minst 75 bøker i året. Kvalitet er ikke lenger poenget.

Vanligvis klager vi på predatory publishers i frynsete deler av open access-markedet. Selvsagt skal vi være kritiske der. Men det er de store forlagene som Routledge og Elsevier som priser forskning så høyt at kun universitetsbibliotek kan kjøpe tilgang til forskningen.

Som vi vet, går ikke dette i lengden for universitetsbibliotekene heller. Informa, som er det multinasjonale konglomoratet som eier Taylor & Francis (tidsskrifter) og Routledge, hadde en profittmargin på 35 prosent i 2013. 

Som en førsteamanuensis i Ontario skriver: Hvis Informa hadde nøyet seg med en fortsatt svært god profittmargin på 20 prosent, så ville de tjent $95 millioner mindre fra universitetssektoren. Det kunne lønnet 950 vitenskapelig ansatte med en gjennomsnittslønn på $100,000 hver.

Regnestykket er nok ikke fullt så enkelt i virkeligheten, men det er liten tvil om at store forlag som Routledge tjener flesk på universitetssektoren. Som Informa skriver i pressemeldingen om sine økonomiske resultater i 2015:

«The Academic Publishing Division reported another year of consistent growth in both revenue and profit, underpinned by its focus on the Upper Level academic market and growing portfolio of specialist content.» 

Jeg er ikke økonom og håper noen med bedre ekspertise enn meg kan legge til noen tolkninger av tallene i pressemeldingen i kommentarfeltet, men selv en humanist klarer å lese at det går bra med Informa. Veldig bra. Selvsagt skal forlag tjene penger. Men så mye penger?

Hvis du er med på å støtte opp om pengegriske forlag som Routledge ved å kreve at dine studenter kjøper deres dyre bøker og ved å publisere dine egne bøker hos dem, så er du med på å støtte opp om et økonomisk system som svekker forskning og utdanning.

Kanskje Routledge-boken din ser bra ut på CVen, og gir en fornøyd instituttleder flere publikasjonspoeng. Men er det ikke viktigere at andre forskere faktisk leser det du skriver? Er det ikke viktigere å publisere forskning på en slik måte at andre forskere bygger videre på den, så den gjør en forskjell i verden?

Tenk deg om før du takker ja til å møte Routledge-representanten. Om du møter henne, så vær skeptisk. Spør hva Routledge kommer til å selge boken din for. Spør hva pensumbøkene de vil selge studentene dine kommer til å koste. Og tenk på om det ikke er andre, like anerkjente forlag, som leverer like godt til en mye mer fornuftig pris.

(Innlegget er først publisert i På Høyden).