HiOA-studenter utviklet den nye søketjenesten

Studentene Håkon Råen, Stian Reistad Røgeberg og Jon Martin Skranes er utviklerne bak den nye prototypen på en søketjeneste som gjør oversikt over individuelle forskere og deres tellende publiseringspoeng, mer tilgjengelig.

Under veiledning fra informatikkprofessor og tidligere prorektor for forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Frode Eika Sandnes, har de tre bygget opp søketjenesten i bacheloroppgaven sin ved å bruke den åpent tilgjengelige informasjonen som ligger i forskningsdatabasen Cristin (Current Research Information System In Norway).

De tre har levert bacheloroppgaven i anvendt datateknologi på Institutt for informatikk på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og skal forsvare den fredag 9. juni 2017.

En prototype

Foreløpig er den nye søketjenesten bare en prototype, men den ligger nå offentlig ute for testing. Etter mønster fra MultiRank kan alle gå inn og generere sine egne lister over hvem som har publisert mest av artikler som teller i det norske tellekantsystemet f.eks.

Interne rankinger på de enkelte institusjonene eller publisering i ulike tidsskrifter og ulike nivåer er også mulig å ta ut.  Alle kan ta ut sine egne lister basert på de tellende oppføringene som er lagt inn i den norske forskningsdatabasen Cristin (Current Research Information System In Norway). Studentene har kalt søketjenesten for «Forskningsindeksen», men det er i realiteten en søketjeneste:

Test her: Søketjeneste

Gjør det fordi det ikke skal gjøres

— Hvorfor har du satt igang dette prosjektet, Frode Eika Sandnes? 

— Jeg ble trigget etter at Khrono for noen år siden, da jeg var prorektor for forskning, spurte om jeg kunne være behjelpelig med å lage en oversikt over de som publiserte mest ved HiOA. Høgskolens Cristin-superbrukere sa nei til å generere slike oversikter og begrunnet det med at disse opplysningene ikke skulle brukes på individnivå. Jeg ba om å få administratortilgang slik at jeg kunne ta ut listene selv, men fikk nei på det også, forteller Eika Sandnes. Så nå - tilbake i professoratet sitt og som veileder for studentene som har laget verktøyet har de gjort det selv. 

— Kortversjonen er at vi gjør dette fordi det ikke skal gjøres, sier professor Sandnes. 

— Og nå regner du med å få kjeft?

— Nei, egentlig ikke. Selv om vi har laget listen på individnivå, så er det laget på åpent tilgjengelig informasjon. 

— Men hva hvis mange går inn og tester samtidig?

— Da kan det være hele greia bryter sammen. Det er jo enn så lenge bare en prototype dette. Men det aller verste er jo hvis ingen bryr seg i det hele tatt, sier han. 

Har feilmarginer

— Men er den 100 prosent riktig?

— Nei, det er den ikke, men den er riktig nok. Den har sine feilmarginer. Det skyldes at ikke alt underlaget av beregninger er kjent, for eksempel fra helseforetakene, sier Sandnes, og han legger til: 

— Det er bevisst gjort slik at det skal være vanskelig å generere informasjonen på individnivå, men desto mer inspirerende å jobbe med, sier Sandnes. 

— Når det gjelder 100 på topp-lista til Khrono har vi vært inne og kvalitetssikret den ekstra, sier han og håper at folk bli nysgjerrige, at de går inn og ser hvordan de ligger an i forhold til sine egne konkurrenter. Ved å legge inn sitt eget navn får de opp de som er på to plasser over og to plasser under, man kan også sjekke ut hvordan man ligger an prosentvis i forhold til landsgjennomsnittet. 

— Vi trenger litt mer entusiasme og oppmerksomhet rundt forskningen. 

I 2013 fikk Khrono hjelp til å lage en 10 på topp-liste over de som publiserte mest ved HiOA, og det samme i 2014. Men siden den gang har vi fått nei ved forespørsel om det samme, både hos Cristin og HiOA. 

Les også: 

• Journalistprofessor publiserer mest
• Journalistikk og mediefag på topp

Møtt med kritikk

Khrono fikk også kritikk da vi under rekrutteringen av ny rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus laget en oversikt over hvem av de tre i finaleheatet av rektorkandidatene (det vil si de tre som i dag utgjør rektoratet red.mrk) hadde flest publiseringspoeng. Dagens rektor Curt Rice, vant både «publiseringskonkurransen» og toppstillingen. 

Les også: Svært ulik publisering blant rektorfavorittene ved HiOA

Avisen ved Universitetet i Bergen (UiB), På Høyden, har også tidligere publisert 100 på topp-liste for UiB.

— Det er jo kontroversielt i enkelte miljøer dette, publiseringspoengene skal ikke brukes på individnivå? 

— Disse listene som vi nå genererer skal ikke brukes i noen beslutningssammenheng. Litt konkurranse, både mot seg selv og andre, er bare sunt, mener Eika Sandnes. 

— Men hvis man kan lage lister over dem som publiserer mest, kan man også gjøre det for de som publiserer minst, eller de som ikke har publisert noe de siste 10 årene f.eks? Det kan jo fort bli en gapestokk?

—  Intensjonen er å stimulere til aktivitet og skape entusiasme rundt forsking, ikke å henge ut folk.  Jeg tror ikke verktøyet blir en gapestokk.  Andelen av personer i vitenskapelige stillinger i Norge uten noen tellende oppføringer i Cristin er veldig stor. Om man ikke har publisert noe de siste 10 årene er man i godt og stort selskap. Alle UF-personer i universitets- og høgskole-Norge kan ikke, og skal ikke, ligge i forskningsfronten. Vi skal også ha plass for dem som prioriterer å bli best på undervisning.

— Er forskningsdatabasen Cristin kjent med at dere har laget denne søketjenesten? 

— Studentene og jeg hadde et meget hyggelig møte med fagmiljøet bak Cristin hvor vi demonstrerte prototypen.  Cristin ønsker at andre lager applikasjoner og tjenester basert på Cristin-data og tilbyr derfor et åpent grensesnitt for utviklere, sier han.

Fallgruber underveis

— Hvilke fallgruber har det vært underveis? 

—  Studentene har måttet forholde seg til et eksternt system - som man kan si er både  «råttent og gammelt». Cristin er jo i ferd med å lage en ny versjon nå. Det betyr at det er mye rot i systemet. Men det er slik den virkelige it-verdenen er, et lappeteppe av rot og nye og gamle versjoner av systemer.  Det betyr bare at studentene har hatt en reell utfordring og vært ute i «virkeligheten». 

Forsvarer oppgaven fredag

Fredag 9. juni skal bachelorstudentene Håkon Råen, Stian Reistad Røgeberg og Jon Martin Skranes presentere sin bacheloroppgave. De er studenter på Institutt for informasjonsteknologi på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og de går på linjen anvendt datateknologi.

— Det har vært utrolig lærerrikt og faglig veldig utfordrende, forteller Jon Martin Skranes til Khrono.

— Vi hadde i forkant liten innsikt i det norske tellekantsystemet, Cristin og publiseringsutvalget. Det har vært både spennende og morsomt å jobbe med dette, men også krevende, understreker Skranes.

Han forteller at de har levert oppgaven, men at det som gjenstår fredag er en muntlig presentasjon før de får karakteren sin.

— Det blir godt med litt sommerferie etter dette, det har vært utrolig mye jobb for å få dette til, sier han.

— Det kan jo bli litt bråk rundt denne søketjenesten der har laget og mulighetene for å generere personbaserte oversikter. Hva tenker du om det?

— Vi har løst en oppgave og en utfordring. For oss har det ikke handlet om man bør eller ikke bør legge til rette for slike oversikter, sier Skranes som sier at de tre studentene likevel er inneforstått med at søketjenesten de har lagd kan gi litt støy.

Skranes presiserer at det er en protype de har lagd og ikke et ferdig produkt.

— Vi håper fremtidige studentgrupper ønsker å bygge videre på konseptet vi har vært med å utvikle sammen med Sandnes, sier han.

— Hva skal du nå, studere videre?

— Nei nå vil jeg ut i jobb, svarer Skranes som er godt i gang med søknadsprosesser.

Fraråder individfokus

Katrine Weisteen Bjerde er direktør for forskningstjenester i CERES. Fra 1. januar 2017 fusjonerte Cristin med dets om het Fsat og til sammen har de dannet Ceres (Nasjonalt senter for felles systemer og tjenester for forskning og studier).

— Khrono presenterer nå en listen over Norges 100 mestpubliserende forskere generert utifra prototypen HiOA-studentene har laget. Hva synes dere egentlig om slike rangeringer?

— Det kommer helt an på hva du rangerer på. Vi fraråder at publiseringspoeng alene brukes mekanisk for å belønne enkeltforskere, svarer Bjerde og fortsetter:

— Det er svært mange grunner til at forskere et år eller to står med få poeng. Det kan eksempelvis hende at boka de har jobbet med i lang tid ikke når opp og gir uttelling, men jobben de har gjort kan ha vært like viktig som den andre forskere har gjort som får poeng.

Bjerde understreker at publiseringsindikatoren  («tellekantsystemet») er laget for å fungere på institusjonsnivå, ikke individnivå.

— Derfor advarer vi mot på bruke data fra Cristin  for å lage individuelle lister for deretter å trekke slutninger om hvilke forskere som er gode eller ikke, sier hun.

— Vi synes eksempelvis slik HiOA har gjort det, der de også selv gir uttelling for formidling, er en bra måte å gjøre det på. Vi vet at det også er institusjoner om bevilger penger direkte til forskere basert på antall publikasjonspoeng, noe vi mener ikke er god ledelse, sier Bjerde.

Bra for ekstra ros, ikke for ris

— Forskerne som er høyt oppe i toppen synes listene er helt ok, og tenker at slike lister kan virke inspirerende på andre forskere, og at publisering er en viktig del av det å være forsker og derfor viktig?

— Hvis slike individbaserte lister brukes for å gi litt ekstra honnør og ros til forskere som publiserer mye, kan det være fint. Det er langt verre hvis man bruker oversiktene for å rakke ned på de som ikke er notert med så mange poeng, og det er svært uheldig, for som jeg tidligere sa: Det kan være svært mange gode grunner til at man havner i bunnen av disse listene.

Bjerde forteller at Cristin selv er i gang med å lage en egen søketjeneste der de nettopp diskuterer disse spørsmålene som prototypen til HiOA-studentene reiser.

— Dette er jo ikke sensitiv informasjon, men man må vurdere personvernlovgivning opp mot offentlighetsloven blant annet, sier hun.

Bjerde understreker avslutningsvis at dataene i databasen Cristin er «levende» og det kan skje endringer etter at dataene er rapportert inn.

Les også: Forskerne som publiserer mest