Hvordan melke nye tellekanter

Det nye tellekantsystemet vil gi flere poeng til alle, men også mindre penger til de fleste. Dette vil sannsynligvis medføre mer taktisk publisering i noen miljøer rundt i Norge, men hvordan? Her er noen av strategiene som kanskje vil bli benyttet.

Strategi 1: Ta med en berømt onkel i USA, men ikke et helt fotballag

Om du har utenlandske medforfattere på arbeidene dine vil du få en bonus på 30%! Noen vil kanskje derfor vurdere å ta med en utenlandsk forfatter. Men, hvem skal man velge? Ut ifra tellekantsystemet spiller det ingen rolle. Men, noen vil hevde at om du vil et sted i verden kan det lønne seg å velge en berømt professor, helst ved et berømt og høyt rangert universitet.

Det sies at de nye arbeidene til forskere som allerede er sitert mye vil blir sitert enda mer. Dette kan gi deg mange siteringer på kort tid. At du har medforfattere fra verdens eliteuniversiteter vil også gjøre at dine kolleger og venner vil se opp til deg i stor beundring.

Belønningen deles på alle som er med. Jo flere utenlandske forfattere, jo færre poeng til deg. Det lønner seg derfor kun å ta med EN utenlandsk forfatter.

Strategi 2: Ta med forskningsgruppen din, ja, gjerne hele fakultetet

Om du følger råd 1 så kan vinningen fort gå opp i spinningen fordi belønningen må fordeles på deg og den utenlandske forskeren. Ingen bekymringer! Dette er nemlig ivaretatt i det nye systemet der ”skaden” ved å ha med for mange forfattere blir redusert ved at man tar kvadratroten av forfatterandelen.

Om du har tilstrekkelig antall medforfattere fra egen institusjon så vil det ha minimal effekt om du også tar med utlendingen (se tabellen under).

(Tabell for publiseringspoeng til egen institusjon)

To forfattere fra egen institusjon sammen med en utenlandsk forfatter gir mer enn en forfatterandel. Jo flere forfattere fra egen institusjon jo nærmere kommer man grensen på 1.3 forfatterandeler.

Det lønner seg altså å publisere med forskningsgruppen sin. Noen vil sikkert også se en mulighet for det sovende medlemmet på forskningsgruppen som aldri publiserer. Vedkommende kan nå også bidra positivt – som forfattervekt!

Strategi 3: Tapp potten sammen med dine norske venner, eller få deg bistilling

Potten som deles ut for publisering ligger fast. Jo flere poeng som genereres, jo færre kroner per poeng. Alle kommer til å få flere poeng så noen vil nok arbeide for å sikre seg mest mulig av kronene!

Kvadratrotregelen gjør det mulig å tappe enda mer fra potten gjennom å samarbeide nasjonalt. Hver institusjon får riktignok litt mindre poeng, men gevinsten er at alle institusjonene som er med samlet sett får mer.

For eksempel om du samarbeider med en forsker fra en annen institusjon, samt henter ut internasjonaliseringsbonusen vil hver av de norske institusjonene få 0,75 publikasjonspoeng, mens de samlet sett får 1,5. Om tre institusjoner samarbeider vil de tappe potten for 1,95 poeng og hver av de tre institusjonene vil få 0,65 poeng. Den eneste øvre grensen er antall institusjoner i Norge. For eksempel, om 100 institusjoner samarbeidet ville de kunne tappe potten for 12,9 poeng basert på en enkelt nivå-1 publikasjon.

Om du har en bistilling et annet sted vil du alene samlet sett kunne hente ut 1.4 poeng uten utlendingen, eller 1.5 med utlendingen.

Strategi 4: Enkleste motstands vei - velg de enkleste kanalene som gir mest uttelling

Nivå-1 og nivå-2 er opprettholdt i det nye systemet, dvs. at enkelte publikasjoner er mer verdt enn andre. Det kan synes som at disse nivåene er ikke satt etter objektive og rasjonelle kriterier, men etter de nasjonale fagrådenes forgodtbefinnende. Det er derfor fullt mulig å finne et nivå-2 tidsskrift (som gir mest uttelling) hvor det er lettere å publisere i enn det er i enkelte nivå-1 tidsskrifter. Mange vil sikkert undre seg over hvorfor forskere bevisst gjør livet vanskelig for seg selv.

Strategi 5: Teppebomb med vræl - publiser masse med lav uttelling

Systemet med tre typer publikasjoner og magiske multiplikasjonsfaktorer er opprettholdt i det nye systemet: antologikapitler (faktor 0.7), tidsskriftartikler (faktor 1) og monografier (faktor 5). Alle vet at det er mye pes å skrive en lang monografi – det kan ta flere år, det er vanskelig, og det er vel ingen som leser monografier allikevel?

Du får samme uttelling ved å skrive fem korte tidsskriftartikler som en monografi. Det tar kortere tid, er enklere og publikasjonslisten din vokser da raskere. Om du velger nivå-2 kanaler trenger du bare tre tidsskriftartikler av 3 poeng for å få mer uttelling enn en monografi på nivå-2 (8 poeng).

Strategi 6: Styr unna ISBN!

Mange konferanser publiserer bidragene i form av antologikapitler i bøker med ISBN-nummer, og noen få konferanser publiseres i serier med ISSN. Artikler med ISSN gir 1 poeng, mens artikler med ISBN kun gir 0.7 poeng. Noen vil da kanskje tenke hvorfor ikke bare velge konferanser som publiseres som serier? Det lønner seg, særlig når det ikke er noen kvalitetsmessig forskjell.

Mitt råd: Ignorer disse strategiene!

Ikke bry deg om tellekantsystemet – det er ledelsens jobb. Telekantorientert publisering gir kun kortsiktig glede i form av poeng det ene året og trekker deg ikke nødvendigvis i riktig retning som forsker.

Lytt i stedet til erfarne fjellfolk i ditt fagfelt og tenkt langsiktig. Prøv på skrive så gode forskningsarbeider som mulig. Overgå deg selv! Publiser i de kanalene som betyr noe i ditt fagfelt og i fagfeltets konvensjonelle sjangere. Inviter de medforfattere som bidrar til å løfte arbeidet og som gir substansiell mening. Det gir langsiktige gevinster som opprykk, tilslag på søknader om eksternfinansiering og at man blir invitert inn i gode nettverk og prosjekter.

Og, med litt hell kan arbeidene også føre til verdifull endring i samfunnet.