Psykologer lar bygg bestemme studiekvalitet, og reduserer praksis i profesjonsstudiet
Psykologistudiet. I en situasjon hvor dekan ved det psykologisk fakultet i Bergen betegner psykologer fra Elte-studiet som lite modne grunnet manglende praksis, bidrar hun selv til å redusere praksis ved eget studium, skriver førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Helge Holgersen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det psykologiske fakultet i Bergen planlegger å kutte ned på klinisk praksis i profesjonsstudiet. Begrunnelsen er ikke faglige hensyn, men plassmangel i de nye lokalene i Alrek Helseklynge. Samtidig nektes utenlandsstudenter fra Ungarn godkjenning i Norge på grunn av at de mangler den omfattende praksisen i psykologutdanningen i Norge til nå har vært kjennetegnet av.
Det gir ikke mening at studenter skal «trø sjøen» med rollespill et ekstra semester i påvente av en redusert praksis.
Helge Holgersen
I en situasjon hvor dekan ved det psykologisk fakultet i Bergen betegner psykologer fra Elte-studiet som lite modne grunnet manglende praksis, bidrar hun selv til å redusere praksis ved eget studium.
Tidligere har det vært tre semestre med intern klinisk praksis (hvor studentene har behandlet pasienter) ved profesjonsstudiet i psykologi ved UiB, seks studiepoeng hvert semester med undervisning i grupper med fire studenter og én veileder.
Nå er forslaget å endre praksis til to semestre med til sammen 12 studiepoeng og ikke 18 som i dag. Det tapte semesteret vil i stedet bestå av det som blir omtalt som «prepraksis», hvor studentgruppene vil bestå av 8-16 personer. Fokus vil være rollespill, og diskusjoner omkring pasientbehandling og rammene for denne.
Prepraksis kan ikke regnes som godkjent praksis i profesjonsstudiet «i rollen som psykolog» og praksis på studiet totalt blir følgelig mindre enn det året som kreves (60 stp.) for psykologisk embetseksamen.
Det har ikke tidligere vært ytret et behov for prepraksis, og det nye forslaget er ikke pedagogisk begrunnet ut fra mangler i dagens studieplan, men ut fra plassmangel i «helseklyngen» hvor institutt for klinisk psykologi skal flytte fra høst 2020:
«Foreløpig er seminaret et resultat av en nødvendig omorganisering av emnet i forbindelse med flytting til Alrek helseklynge høstsemestret, 2020. Omorganiseringen av emnet vil i hovedtrekk medføre at direkte pasientutredning og behandling foregår de to siste semestrene mens det første semesteret settes av til et pre praktikum seminar,» står det i vedtaket.
Det er forståelig at de faglig ansvarlige for klinikkdriften ikke ønsker like mange studenter i klinikkavdelingen som i dag, om de mener det medfører uforsvarlig drift i de nye og trangere lokalene. Samtidig er det trist at gode fagfolk resignerer og går på akkord med kvalitet i møte med fakultetsledelsens behov for å fremstille en flytteprosess som vellykket.
Det er en kjent sak at institutt for klinisk psykologi som helhet får mindre plass og dårligere forhold i nybygget, men at det ikke skulle være plass til dagens studieplan var ikke forventet.
Vi har så stor tro på universitetsledelsens villighet til å strekke seg for å oppnå egne satsninger at de sikkert ville gitt psykologisk fakultetet mer plass om dekanatet evnet å fremføre gode argumenter for det. Det å måtte redusere praksis på en helseklynge som nettopp skulle sikre nærhet til fagfeltet er jo stikk i strid med begrunnelsen for rektor Olsens klyngetanke.
Det gir ikke mening at studenter skal «trø sjøen» med rollespill et ekstra semester i påvente av en redusert praksis. Om dette var en pedagogisk nødvendighet må vi spørre oss hvorfor det ikke er innført for lenge siden.
