Olsen reagerer på ny forskrift om minstekrav i 10 helseutdanninger
Kompetanse. Regjeringen innfører nå minstekrav for hva blant andre psykologer, leger og tannleger skal kunne når de er ferdigutdannet. Rektor Dag Rune Olsen er prinsipielt imot at staten styrer innholdet i utdanningene via forskrifter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag ble det kjent at regjeringen har vedtatt nye, nasjonale retningslinjer for medisin-, psykolog- og tannlegeutdanningen og sju andre helseutdanninger.
Fram til nå har det vært krav til temaer studentene på helseutdanningene skal igjennom, men det har ikke vært noe nasjonalt minstekrav til sluttkompetanse.
Det betyr at det har vært forskjeller i hva kandidatene kan når de skal ut i arbeidslivet, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.
Hvorfor trenger vi dette? Må vi forskriftsfeste alt i dette landet? Jeg tror ikke det.
Dag Rune Olsen på Dagsnytt18
Nå skal altså alle som studerer til helsefagene ha en felles sluttkompetanse, uavhengig av hvor i landet de studerer. For psykologene er blant annet et av minstekravene at de skal drive mer helsefremmende og forebyggende arbeid.
— Må vi forskriftfeste alt i dette landet?
Leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, barket mandag kveld sammen i en debatt med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø om saken i NRKs Dagsnytt18.
I debatten kom det fram at han var sterk motstander av overstyringen fra departementet og fastsettelse av innholdet i utdanningene via en forskrift.
— Hvorfor trenger vi dette? Må vi forskriftsfeste alt i dette landet? Jeg tror ikke det, sa Olsen, og han la til:
— Kunnskapsdepartementet kan instruere høgskoler og universitet, men ikke læreinnholdet. Men nå blir ansvaret vårt tatt over av forskrifter, og det undergaver samfunnsoppdraget vårt, sa Olsen på Dagsnytt18.
Nybø avviste at forskiftsfestingen av innholdet i de 10 helseutdanningene er i strid med dagens lov, og hun pekte på at dette har vært et ønske ute i tjenestene og kommunene med felles krav til de som går ut av utdanningene.
— Det vil nå bli mer samarbeid om hva studentene skal lære og hva de skal kunne når de komme ut i jobb. Det er folk fra universitets- og høgskolesektoren som har vært med på å utarbeide disse forskriftene, minnet Nybø om.
Olsen mente at det må ha vært svikt i kvaliteten ved utdanningene for at disse forskriftene skulle være nødvendige, og det har det ikke vært, mente han.
Han var imidlertid fornøyd med de nasjonale retningslinjene for psykologiutdanningene, der UiBs retningslinjer ble gjort til nasjonale.
— Men når det gjelder radiografi, for eksempel, mener jeg det er helt meningsløst å forskriftsfeste lengde på praksis. Det må utdanningene få lov til å bestemme selv, sa han.
— Dette er en ny måte å jobbe på, og sikrer helsetjenestene større inngrep med utdanningene, sa Nybø i Dagsnytt18.
Langvarig arbeid
De nye minstekravene for blant andre psykologene og legene har pågått lenge og er en del av et større utviklingsarbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for samtlige grunnutdanninger innen helse- og sosialfag.
Dagens nyhet om retningslinjer for helse- og sosialutdanningene, benevnes som RETHOS 2.
UHR-leder Olsen skrev i september i fjor en kronikk i Khrono om utfordringene i praksisfeltet, der han viste til at kvaliteten i praksisstudiene må bli bedre.
«Men utdanningene og tjenestene har i altfor mange år vært låst i en slags stillingskrig der partene kjemper om ressurser til sikring av kvalitet i utførelsen av sine primæroppgaver. Det er helt nødvendig å få på plass et mer samordnet lov- og regelverk for utdanningsoppdraget i praksisfeltet på tvers av tjenesteområder og relevante læringsarenaer. Og det må settes av ressurser til kompetansebygging og veiledningoppdraget ute i tjenestene», skrev han blant annet den gangen.
Må ikke tilbake på skolebenken
De nye minstekravene sender ikke leger og psykologer med lang fartstid tilbake på skolebenken, slik som lærerne måtte da de fikk nye kompetansekrav i 2015.
— Nei, det trenger de ikke. De nye retningslinjene gjelder for nye studenter fra studieåret 2021/22, og den gamle ordningen fases ut etter hvert, skriver forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en e-post til Khrono.
— Hvorfor ikke?
— Det er ikke minstekrav i form av studiepoeng eller knyttet til om de kan utøve yrket eller ikke. Så de som er utdannet etter gammel ordning blir ikke omfattet, svarer Nybø.
Da lærerne fikk nye kompetansekrav i 2015, fikk endringen tilbakevirkende kraft og ga lærere med lang fartstid en frist på ti år til å sikre seg 60 studiepoengs fordypning i norsk, matte eller engelsk for å undervise i disse fagene.
Det ble det stor debatt om og ble ofte omtalt som avskilting av lærerne. Men det unngår altså blant andre legene og psykologene.
Helsetjenestene med på å bestemme
Det er til sammen ti grunnutdanninger som omfattes av de nye nasjonale retningslinjene som regjeringen nå fastsetter. Det er audiografutdanningen, farmasøytutdanningen, klinisk ernæringsfysiologutdanningen, medisinutdanningen, optikerutdanningen, ortopediingeniørutdanning, psykologutdanningen, tannlegeutdanningen, tannpleierutdanningen og tannteknikerutdanningen.
De nye retningslinjene er forskriftfestet.
For første gang har også flere aktuelle parter fått være med å bestemme hva studentene skal lære. Universitetene og høgskolene har i samarbeid studenter, pasienter, kommuner og sykehus utarbeidet retningslinjene.
— Studentene på helseutdanningene skal ut i yrker som alle mennesker kommer til å møte på i løpet av livet. Derfor er det viktig at det de nyutdannede kan, er det helsetjenestene trenger for å gi oss hjelp. Derfor er det på høy tid at også pasientene, kommunene og sykehusene nå har fått være med å påvirke innholdet i utdanningene, sier Nybø i pressemeldingen.
- Les også: Misforståelser om RETHOS-arbeidet
Skal tilpasses den teknologiske utviklingen
I tillegg skal utdanningene bli mer dynamiske. Hvis det skjer endringer for eksempel innenfor teknologien og utvikling i helseteknologi eller nye behandlingsmetoder, skal retningslinjene endres.
— Når samfunnet endrer seg, må utdanningene endre seg i takt med utviklingen, ellers får vi utdanninger som er utdaterte i forhold til behovet. Vi blir stadig flere eldre i dette landet, teknologiutviklingen går raskere og vi flytter flere av helsetjenestene fra de store sykehusene og ut i kommunene, der folk bor, sier Nybø.
Khrono lyktes ikke i å få kommentar fra leder i UHR og rektor Dag Rune Olsen mandag kveld der vi spurte om hvorfor han ikke har reagert på forskriftsfestingen via RETHOS-samarbeidet tidligere.
