Psykolog og professor Einarsen fikk pris for faktaundersøkelser
Pristildeling. Psykologforbundet ga denne uken psykologiprofessor Ståle Einarsen prisen «Årets nyvinning» for utviklingen av metoden faktaundersøkelser.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I vår har Khrono i flere saker beskrevet hvordan metoden faktaundersøkelser brukes for håndtere konflikter på arbeidsplassen. Metoden blir benyttet ved flere universiteter og høgskoler, og benyttes i disse dager i minst to pågående saker ved NTNU, Eikrem-saken og Steinnes-saken.
Å ha utviklet et redskap som kan hjelpe arbeidsplasser når ansatte og arbeidsgivere sliter, er gull verdt.
Men flere er også kritiske til metoden. Professor ved BI, Petter Gottschalk, har omtalt metoden som hjemmesnekret og andre professorer har omtalt den som uvitenskapelig.
Nå har Ståle Einarsen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, fått prisen «Årets nyvinning» av Psykologiforbundet. Det melder psykologisk.no.
— Prisverdig arbeid
— Ståle Einarsen vant årets pris på grunn av hvor solid, relevant og bredt hans arbeid er, i et felt som berører de fleste, sier leder for juryen, Tove Irene Dahl, som er professor i psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet, til nettstedet.
Hun har sittet i juryen sammen med Fay Giæver, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU, og Gunn Astrid Baugerud, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved OsloMet.
— Å bruke forskningen til å utvikle evidensbaserte prosedyrer gir oss et bunnsolid fundament for god praksis. Å ha utviklet et redskap som kan hjelpe arbeidsplasser når ansatte og arbeidsgivere sliter, er gull verdt. Det syns juryen godt kjennetegner prisverdig arbeid, sier Dahl.
LES OGSÅ: Omstridt advokat og «faktagransker» hyret inn av NTNU i Steinnes-saken
LES OGSÅ: 10 av 14 universiteter og høgskoler har benyttet faktaundersøkelser
Har laget egen sertifisering
Einarsen har utviklet metoden sammen med professorene Helge Hoel og advokat Harald Pedersen. I tillegg eier Einarsens kone et selskap, Arbeidsmiljøspesialistene, der både Einarsen, Pedersen og Hoel benyttes til å utføre undersøkelser eller å holde foredrag.
Selskapet har blant annet utviklet en egen sertifiseringsordning, der personer som har deltatt på et kurs kan bli «sertifiserte faktaundersøkere».
– Jeg ble overrasket, glad og takknemlig da jeg først hørte om prisen, forteller Einarsen til psykologisk.no.
Lederen i Psykologiforbundet, en åpen forening som samler alle med en høyere utdanning innen psykologi og som ikke er det samme som arbeidstakerorganisasjonen Den norske psykologiforening, Alexander Hvaring, sier dette om Einarsen.
– Juryen har funnet en verdig vinner. Ståle Einarsen har bidratt til å løfte frem mobbing på arbeidsplassen fra tabubelagt tema til anerkjent problemstilling. Hans kreative og anvendbare forskning er et godt eksempel på hvilken viktig rolle psykologisk kunnskap spiller i samfunnet, sier Hvaring til psykologisk.no.
Hele juryens begrunnelse for prisen
«Vi tilbringer en stor del av våre voksne liv i arbeid. For oss personlig, for jobben vi gjør, for kollegaene våre og for arbeidsplassene vi jobber på er det derfor viktig at vi har det bra på jobb. Arbeidsmiljøloven utformet for å legge viktige føringer for det, men hva når det likevel går galt?
Ståle Einarsen har engasjert seg i tematikken arbeidsmiljø i mange år. Ved å sette fokus på mobbing, trakassering og andre uheldige omstendigheter som kan forringe arbeidslivet til mange har Einarsen løftet frem et stort verdensomspennende problem. Mobbing er en kilde til stress og kan føre til alvorlige helseproblemer og fravær fra jobb. Det påvirker også arbeidsplassen ved redusert produktivitet og økte kostnader.
Einarsen har publisert mye både nasjonalt og internasjonalt om problemet. Han har også omsatt forskningen til en anvendelig forskningsbasert intervensjon: faktaundersøkelse metodikk. Metodikken baseres på forskning fra både psykologi, helse og juss og imøtegår og forebygger vanskelige problemer i arbeidslivet. Den består av et helt konkret verktøy som kan brukes i enhver arbeidsplass der vekt er lagt på tydeliggjøring av roller og etablering og bruk av gode rammer for praksis og gjennomføring av problemløsing og oppbygging av god forebyggende praksis. I tillegg kan metodikken brukes på både individ og systemnivå.
Faktaundersøkelse metodikken har vært brukt av mange siden 2007 både mot forebygging og håndtering av vanskelige saker. Således er Einarsens forskning med på å bidra til at den enkelte ansatte vil kunne oppleve tryggere arbeidsforhold, økt tilhørighet til organisasjonen og dermed føre til at de kan bruke energien sin på det de skal gjøre i sitt arbeide istedenfor uheldige og negative arbeidsforhold.
Juryen finner derfor Einar Stålesen en verdig vinner av årets pris.»
På spørsmål fra Khrono om hun også har merket seg kritikken som har kommet mot faktaundersøkelser, svarer juryleder og UiT-professor Tove Irene Dahl at det er Ståle Einarsen som selv kjenner best til hvordan metodikken skal brukes for å nå ønskede resultater. Dette har Einarsen selv svart på her. Hun sier det er han som vet hva slags trening brukere trenger for å utøve metodikken.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Uppsala universitet: «Manglar ein milliard»
Lågare rammeløyvingar per student, høg husleige og krav om avkastning har medverka til at Uppsala Universitet i Sverige manglar over ein milliard svenske kroner for å halde nivået på utdanninga oppe.
— Alt vi gjer akkurat no påverkar kvaliteten, og det uroar meg djupt, seier Anders Hagfeldt, rektor ved universitetet, melder SVT.
Tala er basert på Uppsala universitet sine eigne utrekningar.
— Om ein samanliknar med dei nivåa universitetet låg på i 1994, så har vi i dag eit tap på over ein milliard kroner, seier Hagfeldt.
Ein rapport frå Sveriges universitetslärare och forskarar (SULF) frå 2024 viser at løyvinga per student ved svenske universitet har minka med kring ein tredel dei siste 30 åra.
Samtidig har husleigene Uppsala universitet betalar auka dei siste åra. Grunnen er at Akademiska Hus og andre huseigarar må tilpasse leigeprisane etter marknaden, i tillegg til at dei krev avkastning.
Utgiftene har gått opp og inntektene ned. No er nivået på eit kritisk lågt nivå før det går utover utdanningskvaliteten, meiner Uppsala universitet. David Naylor/Uppsala universitet Manglar pengar. Legg ned høgskule
Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.
Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.
Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.
404 nye studentboliger på Kringsjå
Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.
– Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.
De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.
Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.
I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.
Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby. Thorstein Diesen Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.
– Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.
USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.
Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.
Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.
Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Store norske leksikon bekymret for feilinformasjon fra KI
En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.
Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).
Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.
— Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding
I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.
Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.
— Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.
Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon. Ketil Blom Haugstulen Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +
Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.
Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.
I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.
Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.
Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling. colorbox NTNU leder ny europeisk vannallianse
NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.
Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.
— Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.
Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.
— For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.
Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen. Elin Iversen / NTNU Høgskole inn i Senter for grunnforskning
Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.
— Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.
Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.
— Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.
Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.
Prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Ellen-Marie Forsberg, er stolt over høgskolen etter at de er tatt opp som medlemmer i Senter for grunnforskning. Skjalg Bøhmer Vold
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!