Psykolog og professor Einarsen fikk pris for faktaundersøkelser
Pristildeling. Psykologforbundet ga denne uken psykologiprofessor Ståle Einarsen prisen «Årets nyvinning» for utviklingen av metoden faktaundersøkelser.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I vår har Khrono i flere saker beskrevet hvordan metoden faktaundersøkelser brukes for håndtere konflikter på arbeidsplassen. Metoden blir benyttet ved flere universiteter og høgskoler, og benyttes i disse dager i minst to pågående saker ved NTNU, Eikrem-saken og Steinnes-saken.
Å ha utviklet et redskap som kan hjelpe arbeidsplasser når ansatte og arbeidsgivere sliter, er gull verdt.
Men flere er også kritiske til metoden. Professor ved BI, Petter Gottschalk, har omtalt metoden som hjemmesnekret og andre professorer har omtalt den som uvitenskapelig.
Nå har Ståle Einarsen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, fått prisen «Årets nyvinning» av Psykologiforbundet. Det melder psykologisk.no.
— Prisverdig arbeid
— Ståle Einarsen vant årets pris på grunn av hvor solid, relevant og bredt hans arbeid er, i et felt som berører de fleste, sier leder for juryen, Tove Irene Dahl, som er professor i psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet, til nettstedet.
Hun har sittet i juryen sammen med Fay Giæver, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU, og Gunn Astrid Baugerud, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved OsloMet.
— Å bruke forskningen til å utvikle evidensbaserte prosedyrer gir oss et bunnsolid fundament for god praksis. Å ha utviklet et redskap som kan hjelpe arbeidsplasser når ansatte og arbeidsgivere sliter, er gull verdt. Det syns juryen godt kjennetegner prisverdig arbeid, sier Dahl.
LES OGSÅ: Omstridt advokat og «faktagransker» hyret inn av NTNU i Steinnes-saken
LES OGSÅ: 10 av 14 universiteter og høgskoler har benyttet faktaundersøkelser
Har laget egen sertifisering
Einarsen har utviklet metoden sammen med professorene Helge Hoel og advokat Harald Pedersen. I tillegg eier Einarsens kone et selskap, Arbeidsmiljøspesialistene, der både Einarsen, Pedersen og Hoel benyttes til å utføre undersøkelser eller å holde foredrag.
Selskapet har blant annet utviklet en egen sertifiseringsordning, der personer som har deltatt på et kurs kan bli «sertifiserte faktaundersøkere».
– Jeg ble overrasket, glad og takknemlig da jeg først hørte om prisen, forteller Einarsen til psykologisk.no.
Lederen i Psykologiforbundet, en åpen forening som samler alle med en høyere utdanning innen psykologi og som ikke er det samme som arbeidstakerorganisasjonen Den norske psykologiforening, Alexander Hvaring, sier dette om Einarsen.
– Juryen har funnet en verdig vinner. Ståle Einarsen har bidratt til å løfte frem mobbing på arbeidsplassen fra tabubelagt tema til anerkjent problemstilling. Hans kreative og anvendbare forskning er et godt eksempel på hvilken viktig rolle psykologisk kunnskap spiller i samfunnet, sier Hvaring til psykologisk.no.
Hele juryens begrunnelse for prisen
«Vi tilbringer en stor del av våre voksne liv i arbeid. For oss personlig, for jobben vi gjør, for kollegaene våre og for arbeidsplassene vi jobber på er det derfor viktig at vi har det bra på jobb. Arbeidsmiljøloven utformet for å legge viktige føringer for det, men hva når det likevel går galt?
Ståle Einarsen har engasjert seg i tematikken arbeidsmiljø i mange år. Ved å sette fokus på mobbing, trakassering og andre uheldige omstendigheter som kan forringe arbeidslivet til mange har Einarsen løftet frem et stort verdensomspennende problem. Mobbing er en kilde til stress og kan føre til alvorlige helseproblemer og fravær fra jobb. Det påvirker også arbeidsplassen ved redusert produktivitet og økte kostnader.
Einarsen har publisert mye både nasjonalt og internasjonalt om problemet. Han har også omsatt forskningen til en anvendelig forskningsbasert intervensjon: faktaundersøkelse metodikk. Metodikken baseres på forskning fra både psykologi, helse og juss og imøtegår og forebygger vanskelige problemer i arbeidslivet. Den består av et helt konkret verktøy som kan brukes i enhver arbeidsplass der vekt er lagt på tydeliggjøring av roller og etablering og bruk av gode rammer for praksis og gjennomføring av problemløsing og oppbygging av god forebyggende praksis. I tillegg kan metodikken brukes på både individ og systemnivå.
Faktaundersøkelse metodikken har vært brukt av mange siden 2007 både mot forebygging og håndtering av vanskelige saker. Således er Einarsens forskning med på å bidra til at den enkelte ansatte vil kunne oppleve tryggere arbeidsforhold, økt tilhørighet til organisasjonen og dermed føre til at de kan bruke energien sin på det de skal gjøre i sitt arbeide istedenfor uheldige og negative arbeidsforhold.
Juryen finner derfor Einar Stålesen en verdig vinner av årets pris.»
På spørsmål fra Khrono om hun også har merket seg kritikken som har kommet mot faktaundersøkelser, svarer juryleder og UiT-professor Tove Irene Dahl at det er Ståle Einarsen som selv kjenner best til hvordan metodikken skal brukes for å nå ønskede resultater. Dette har Einarsen selv svart på her. Hun sier det er han som vet hva slags trening brukere trenger for å utøve metodikken.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!