Psykolog og professor Einarsen fikk pris for faktaundersøkelser
Pristildeling. Psykologforbundet ga denne uken psykologiprofessor Ståle Einarsen prisen «Årets nyvinning» for utviklingen av metoden faktaundersøkelser.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I vår har Khrono i flere saker beskrevet hvordan metoden faktaundersøkelser brukes for håndtere konflikter på arbeidsplassen. Metoden blir benyttet ved flere universiteter og høgskoler, og benyttes i disse dager i minst to pågående saker ved NTNU, Eikrem-saken og Steinnes-saken.
Å ha utviklet et redskap som kan hjelpe arbeidsplasser når ansatte og arbeidsgivere sliter, er gull verdt.
Men flere er også kritiske til metoden. Professor ved BI, Petter Gottschalk, har omtalt metoden som hjemmesnekret og andre professorer har omtalt den som uvitenskapelig.
Nå har Ståle Einarsen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, fått prisen «Årets nyvinning» av Psykologiforbundet. Det melder psykologisk.no.
— Prisverdig arbeid
— Ståle Einarsen vant årets pris på grunn av hvor solid, relevant og bredt hans arbeid er, i et felt som berører de fleste, sier leder for juryen, Tove Irene Dahl, som er professor i psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet, til nettstedet.
Hun har sittet i juryen sammen med Fay Giæver, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU, og Gunn Astrid Baugerud, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved OsloMet.
— Å bruke forskningen til å utvikle evidensbaserte prosedyrer gir oss et bunnsolid fundament for god praksis. Å ha utviklet et redskap som kan hjelpe arbeidsplasser når ansatte og arbeidsgivere sliter, er gull verdt. Det syns juryen godt kjennetegner prisverdig arbeid, sier Dahl.
LES OGSÅ: Omstridt advokat og «faktagransker» hyret inn av NTNU i Steinnes-saken
LES OGSÅ: 10 av 14 universiteter og høgskoler har benyttet faktaundersøkelser
Har laget egen sertifisering
Einarsen har utviklet metoden sammen med professorene Helge Hoel og advokat Harald Pedersen. I tillegg eier Einarsens kone et selskap, Arbeidsmiljøspesialistene, der både Einarsen, Pedersen og Hoel benyttes til å utføre undersøkelser eller å holde foredrag.
Selskapet har blant annet utviklet en egen sertifiseringsordning, der personer som har deltatt på et kurs kan bli «sertifiserte faktaundersøkere».
– Jeg ble overrasket, glad og takknemlig da jeg først hørte om prisen, forteller Einarsen til psykologisk.no.
Lederen i Psykologiforbundet, en åpen forening som samler alle med en høyere utdanning innen psykologi og som ikke er det samme som arbeidstakerorganisasjonen Den norske psykologiforening, Alexander Hvaring, sier dette om Einarsen.
– Juryen har funnet en verdig vinner. Ståle Einarsen har bidratt til å løfte frem mobbing på arbeidsplassen fra tabubelagt tema til anerkjent problemstilling. Hans kreative og anvendbare forskning er et godt eksempel på hvilken viktig rolle psykologisk kunnskap spiller i samfunnet, sier Hvaring til psykologisk.no.
Hele juryens begrunnelse for prisen
«Vi tilbringer en stor del av våre voksne liv i arbeid. For oss personlig, for jobben vi gjør, for kollegaene våre og for arbeidsplassene vi jobber på er det derfor viktig at vi har det bra på jobb. Arbeidsmiljøloven utformet for å legge viktige føringer for det, men hva når det likevel går galt?
Ståle Einarsen har engasjert seg i tematikken arbeidsmiljø i mange år. Ved å sette fokus på mobbing, trakassering og andre uheldige omstendigheter som kan forringe arbeidslivet til mange har Einarsen løftet frem et stort verdensomspennende problem. Mobbing er en kilde til stress og kan føre til alvorlige helseproblemer og fravær fra jobb. Det påvirker også arbeidsplassen ved redusert produktivitet og økte kostnader.
Einarsen har publisert mye både nasjonalt og internasjonalt om problemet. Han har også omsatt forskningen til en anvendelig forskningsbasert intervensjon: faktaundersøkelse metodikk. Metodikken baseres på forskning fra både psykologi, helse og juss og imøtegår og forebygger vanskelige problemer i arbeidslivet. Den består av et helt konkret verktøy som kan brukes i enhver arbeidsplass der vekt er lagt på tydeliggjøring av roller og etablering og bruk av gode rammer for praksis og gjennomføring av problemløsing og oppbygging av god forebyggende praksis. I tillegg kan metodikken brukes på både individ og systemnivå.
Faktaundersøkelse metodikken har vært brukt av mange siden 2007 både mot forebygging og håndtering av vanskelige saker. Således er Einarsens forskning med på å bidra til at den enkelte ansatte vil kunne oppleve tryggere arbeidsforhold, økt tilhørighet til organisasjonen og dermed føre til at de kan bruke energien sin på det de skal gjøre i sitt arbeide istedenfor uheldige og negative arbeidsforhold.
Juryen finner derfor Einar Stålesen en verdig vinner av årets pris.»
På spørsmål fra Khrono om hun også har merket seg kritikken som har kommet mot faktaundersøkelser, svarer juryleder og UiT-professor Tove Irene Dahl at det er Ståle Einarsen som selv kjenner best til hvordan metodikken skal brukes for å nå ønskede resultater. Dette har Einarsen selv svart på her. Hun sier det er han som vet hva slags trening brukere trenger for å utøve metodikken.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Storeslem til UiT i sykkelstativ-kåring
Eit sykkelstativ ved UiT Noregs arktiske universitet i Tromsø er kåra til Noregs beste. Det prisvinnande stativet står utanfor Teorifagbygget, hus 2, i Breivika, og gjekk heilt til topps i ei kåring med meir enn 60 innsendte kandidatar.
Det skriv UiT på si heimeside.
UiT tok også andreplassen i konkurransen, med sykkelparkeringshuset i Midtparsellen i Breivika.
— Vi synest det er veldig morosamt og positivt å få denne anerkjenninga, uttalar Fredrik Juul Walløe, direktør ved Avdeling for bygg og eigedom ved UiT.
Sykkelstativet som fekk førsteplassen har vore testa ut det siste året. Gjennom ein app kan brukarar reservere plass og parkere sykkelen tørt og trygt i eit eige rom.
— Klimatiske forhold i Tromsø gjer at fleire nyttar elsyklar med breie dekk og større lastesyklar. Det har vi teke omsyn til i utforminga av sykkelparkeringane, seier campusplanleggar Sigurd Salberg Pedersen.
Kåringa er initiert av NTNU-forskar Jarvis Susłowicz, med støtte frå Syklistforeininga. Juryen kåra samstundes Noregs verste sykkelstativ. Det står utanfor ein skule i Nesodden kommune.
Direktør Fredrik Juul Walløe og campusplanleggar Sigurd Salberg Pedersen i Avdeling for bygg og eigedom ved UiT. Espen Sørsdal Eriksen / UiT Slik kan nye Havforskningsinstituttet bli
Det 34.000 kvadratmeter store bygget er delt i tre deler. Henning Larsen arkitekter/Statsbygg 34.000 kvadratmeter og tusen arbeidsplasser i Bergen sentrum. Det er planen for nye Havforskningsinstituttet, som skal samlokaliseres med Fiskeridirektoratet. 15. januar ble de første tegningene av det nye bygget vist.
Planen er at bygget skal være ferdig i 2032. Men før den tid må for det første Bergen kommune vedta reguleringsplanen og for det andre Stortinget innvilge finansiering.
Saken om nybygg for Havforskningsinstituttet er langt fra ny. Først handlet det om plassering, og deretter var prosjektet tatt ut av forslaget til statsbudsjett for 2024.
– Vi ser frem til å bli samlet under ett tak i moderne lokaler. Sånn sikrer vi at vi kan drive fremtidsrettet og effektiv havforskning tett på andre viktige havaktører, sier havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø i en sak på Statsbyggs sider.
Notodden mulig ny lokasjon for flyskolen
Det er lokalavisen Telen som melder at gründer Runar Vassbotten, som var med på å starte opp Pilot Flight Academy i Sandefjord, åpner for at den konkursrammede skolen kan havne i Notodden.
— Kostnadene ved å drive en flyskole på Notodden er mye lavere enn på Torp, og forutsetningene er mye bedre i Notodden, sier Vassbotten til Telen, gjengitt av NRK.
Pilot Flight Academy i Sandefjord meldte oppbud like før nyttår og flyskolen gikk dermed konkurs. 40 ansatte og 174 studenter er rammet.
Professor blir sjefredaktør i internasjonalt tidsskrift
Hugo Cogo Moreira, professor ved Høgskolen i Østfold, blir sjefredaktør i det vitenskapelige tidsskriftet Research in Developmental Disabilities.
– Dette er en stor faglig anerkjennelse og en mulighet til å sette dagsorden, identifisere nye forskningsfronter og fremme tverrfaglige tilnærminger, sier Moreira på høgskolens nettside.
Tidsskriftet har nivå 1-status, og mottok i 2025 nær 2000 manuskripter fra forskere i hele verden. Som sjefredaktør skal Moreira sørge for kvalitet, integritet og relevans i alt som publiseres.
– Min hovedoppgave er å sikre den vitenskapelige kvaliteten gjennom en streng og rettferdig fagfellevurdert prosess. Basert på fagfellevurderinger og egne vurderinger tar jeg den endelige avgjørelsen om hva som publiseres, sier Moreira.
I tillegg er det en stor faglig anerkjennelse, sier Moreira, og et signal om at Østfold har ekspertise som internasjonal bidragsyter i et spesialisert forskningsfelt.
Professor Hugo Cogo Moreira ved Høgskolen i Østfold tar over som sjefredaktør for det internasjonale tidsskriftet Research in Developmental Disabilities. Nina Fredheim/HiØ. Varsler ved Politihøgskolen tapte rettssak
Før jul møtte Odd Hove i Oslo tingrett. Han hadde saksøkt Justis- og beredskapsdepartementet for ulovlig gjengjeldelse etter varsling.
Som ansatt i seksjon for opptak og rekruttering ved Politihøgskolen varslet Hove om hvordan høgskolen gjennomførte ulovlige bakgrunnssjekker av studenter som hadde søkt om opptak til høgskolen i perioden 2016-18. Etter at praksisen ble kjent og høgskolen endret sine rutiner, fikk Hove klapp på skulderen fra Justisdepartementet for å ha vist mot som varsler. Likevel skulle tiden etterpå vise seg å være alt annet enn lett for Hove.
I tiden etter varslingssakene ble han 100 prosent sykemeldt, og da han kom tilbake ble han midlertidig omplassert til Oslo politidistrikt. Etter perioder på jobb avbrutt av nye runder med sykemeldinger, ble han permanent ansatt ved politidistriktet i 2021. De neste to årene hadde han nye runder med sykemelding i varierende grad, før han i juni 2024 fikk en skriftlig advarsel knyttet til sin jobbprestasjon. I desember samme år fikk han sparken fra sin stilling i Oslo politidistrikt.
Hove mener oppsigelsen har sammenheng med varslingssaken, og gikk derfor til søksmål mot staten. Departementet mener på sin side at Hove fikk sparken på grunn av arbeidsinnsatsen.
I en fersk dom fra Oslo tingrett, først omtalt av Dagsavisen, konkluderer tingretten med at oppsigelsen av Hove ikke var en gjengjeldelse for varslingssaken. Tvert imot mener retten at årsaken til oppsigelsen var Hoves lave produksjon og arbeidsytelse over tid.
Hove erkjenner til Dagsavisen at arbeidsytelsen har vært lav, men mener den har vært det på grunn av belastningene han har blitt utsatt for som varsler.
Han vurderer nå å anke dommen, og han har startet en Spleis for å følge saken videre i rettssystemet. I skrivende stund har han samlet inn nesten 70.000 kroner fra 170 givere.
SDG-konferansen flytter fra Bergen til Oslo
Årets bærekraftskonferanse (SDG-konferansen) i universitets- og høgskolesektoren blir arrangert i Oslo 2.-3.februar, etter å ha foregått i Bergen i perioden 2018-25.
Temaet for konferansen er hvordan utdanning, livslang læring og tettere samarbeid om å ta i bruk kunnskapen vi har, kan bidra til å møte vår tids store og sammensatte utfordringer. Det dreier seg om klimakrisen, desinformasjon, KI-kappløpet, autoritær politikk og globale ulikheter.
– SDG-konferansen er en viktig arena som samler aktører fra hele landet og på tvers av sektorer for å snakke om utvikling for en bærekraftig framtid, sier prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid ved OsloMet, Carl Thodesen på oslomet.no.
– Jeg ser fram til å møte alle deltakerne i Oslo i februar, der vi skal tenke nytt om hvordan vi innretter utdanningssystemet og tilpasser måten vi samarbeider på i en tid med flere globale kriser, sier Thodesen.
OsloMet er arrangør sammen med den nasjonale komiteen for bærekraft i høyere utdanning.
Prorektor for samfunnsforbedringer og samarbeid ved OsloMet, Carl Thodesen. Foto: Titt Melhuus/OsloMet UiO deler ut grønne midler
Ansatte og studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) kan nå søke om støtte til prosjekter som bidrar til økt bærekraft ved universitetet. Ordningen, kalt Grønne midler, forvaltes av Grønt kontor og har som mål å støtte konkrete tiltak som kobler kunnskap og handling.
Det skriver Uniforum.
Den totale potten er på 300.000 kroner, og hvert prosjekt kan få inntil 30.000 kroner i støtte. Midlene deles ut fortløpende, uten fast søknadsfrist.
Blant prosjektene som tidligere har fått støtte, er et drivhus ved Naturhistorisk museum bygget med gjenbrukte materialer, samt et masterprosjekt om bærekraftige alternativer til blant annet betong, stål og plast.
— Vi søker særlig prosjekter som skaper samhandling mellom ansatte og studenter, og som er relevante for UiOs klima- og miljøstrategi, sier Julia Bueso, kommunikasjonansvarlig ved Grønt kontor.
Både ansatte, studenter og studentorganisasjoner kan søke om grønne midler. Maylinn Hovengen Byrknes/UiO Ny rekord i disputaser ved UiT
I løpet av 2025 disputerte 138 og fikk sin doktorgrad ved UiT Norges arktiske universitet.
Det er ny rekord. Den tidligere rekorden er på 132, fra koronaåret 2021, melder UiT på sine nettsider.
Av kandidatene som fullførte doktorgraden ved UiT i 2025, brukte 75 prosent under seks år, som Kunnskapsdepartementet regner som normert tid.
— Når tre av fire fullfører på normert tid, viser det at vi lykkes med god veiledning og tilrettelegging. Det er et kvalitetsstempel for hele doktorgradsutdanningen, sier rektor Dag Rune Olsen.
Ifølge kandidatundersøkelsen som UiT har gjennomført, jobber 67 prosent av alle som har disputert ved UiT fortsatt i Nord-Norge etter at de har fullført doktorgraden. Kun 11 prosent jobber utenfor Norge.
– Det er inspirerende å se at doktorgradskandidatene våre velger å bruke kompetansen sin her, sier Olsen.
Kandidatundersøkelsen viser dessuten at over 50 prosent av alle internasjonale kandidater som disputerer ved UiT blir i Nord-Norge for å jobbe etter utdanningen.
Blant de norske kandidatene som UiT rekrutterer utenfor Nord-Norge blir også halvparten igjen i landsdelen.
– Dette er et tydelig bevis på at UiT utdanner kandidater som både trengs og ønskes i Nord‑Norge. At så mange velger å bli her, gjør meg svært stolt, sier Olsen.
Fra en doktorpromosjon ved UiT i 2024. Jakob Bjørvig Henriksen/UiT
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!