Føler du deg isolert og ensom? Det vil bare bli verre og verre...

I vår, da vi for første gang måtte forholde oss til en ny koronasituasjon, så mange for seg at ting ville være mer normale når høsten kom.

Slik blir det ikke. Akademia er på vei inn i et semester og en mørketid med mange som fortsatt skal være på hjemmekontor og undervise digitalt.

Hvordan skal det gå? Khrono har spurt flere psykologer. Og svaret er at vi antakeligvis vil få det bare verre og verre.

— Vi tenkte først at vi kunne takle dette fordi vi så en ende på det. Nå fortsetter det bare. Det er unormalt, og ganske slitsomt for mange, sier psykolog og forfatter Peder Kjøs.

— Isolasjonsfenomenene er akkummulative ting. De blir verre og verre jo lenger tid som går, og vanskeligere å komme ut av, sier førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold.

— Det som skjer nå er egentlig helt i kjernen av arbeids- og organisasjonspsykologi. Det er veldig interessant, sier han.

• Les også: Forskere advarer mot at hjemmekontor blir normalen

Vanskeligere å komme ut av med tiden

Fostervold mener det snart kan dukke opp langtidseffekter av isolasjon.

— Vi er inne i en fase der ting er litt krise, så vi aksepterer å gjøre veldig mange ting vi ellers ikke ville akseptert. Vanlige sosiale samhandlinger vi har utenom arbeidstiden blir også brutt opp. Det er mindre konserter og tilstelninger. Det er usikkert hva som kommer til å forbli åpent. Dette skaper usikkerhet, og gjør at vi må forvente å leve på en mer isolert måte. Dette er vanskelig for mange, og vil bli vanskelig for flere enn det ellers ville blitt, sier Fostervold.

Når denne måten å leve på blir normalen, vil langtidsvirkningen av isolasjon, og problemene det fører med seg, bli forsterket, forklarer Fostervold.

Store konsekvenser for arbeidsplassen

— Hva er disse fenomenene da?

— Det er det personlige — at man føler seg isolert og ensom. Det kan være greit i en uke, en måned. Kanskje til og med tre måneder. Men når man kommer så langt som til seks måneder, kan mange begynne å slite med selvfølelsen. Da risikerer man å bli deprimert og den typen ting, sier han.

Og så påvirker det forholdet til jobben.

— Tilknytningen til arbeidsplassen vil bli svekket, sier han.

Dette gjelder særlig innenfor næringslivet, men har også relevans for akademia.

— Det er typisk at det blir enklere å si opp jobben for eksempel, fordi det ikke lenger føles så belastende følelsesmessig. Man har ikke den samme bindingen til organisasjonen — man treffer jo ingen der uansett, annet enn på nett. Det er også små ting vi alle gjør på jobben, som ikke står i noen jobb-beskrivelse, som er basert på en form for gjensidighet, som gjerne kan blir borte. Det kan ha store konsekvenser for måten arbeidsplassen fungerer på, sier han.

• Les også: Hjemmekontor har gitt mersmak for OsloMet-ansatte
• Les også: Ønskjer tilsette tilbake til kontora

Ble verre utover semesteret

Psykologspesialist og leder for SiO psykisk helse, Anne Karin Mullally, sier til Khrono at de har snakket med flere studenter som i vår formidlet at det ble tyngre og vanskeligere å holde seg motivert jo lenger inn i koronasemesteret de kom.

— Det er vanskelig å holde noe i gang, uten en form for støtte rundt. En del har opplevd at det ble mye alenetid, og flere har kjent på ensomhet, sier hun.

Flere opplevde og at det ble vanskeligere å få etablert sosiale grupper, eller at dette plutselig hadde etablert seg uten dem.

— Vi blir jo bekymret for at mange skal vende dette innover mot seg selv. Det er viktig å huske på at dette er ganske normale følelser. Dette er en situasjon som er rar og annerledes for alle, sier Mullally.

• Les også: Koronahøsten: Toppene er bekymret for ensomme studenter

— Kan ikke være «krisesituasjon» hele tiden

Hvis man må bli hjemme er det viktig å ikke gå i «joggedress-fellen», sier Peder Kjøs.

— Det er viktig å opprettholde sosiale kontakter så godt man kan. Det er en B-variant å gjøre det på nett, men det er bedre enn ingenting. Det er skummelt hvis man begynner å bli likegyldig og synke ned i apati. Det er viktig å holde på døgnrytmen, kle på seg ordentlig og den typen ting. Det er ikke så bra om man begynner å sitte oppe hele natten, og den typen ting, sier han.

Førsteamanuensis i psykologi, Knut Inge Fostervold mener det er viktig at arbeidsgivere tar sine ansatte på alvor, og tilrettelegger så mye som mulig for den enkelte. Det er også viktig at arbeidstakere klarer å sette grenser for sin egen arbeidshverdag.

— Man må lage seg en strukturert hverdag. Vi kan ikke være i «krisesituasjon» hele tiden. Vi kan ikke holde på med det måned etter måned. Vi må lage oss en ny normalarbeidsdag, sier Fostervold.

Bør oppsøke så mange kontaktflater som mulig

Psykologspesialist og leder for SiO psykisk helse, Anne Karin Mullally, har lignende råd til studentene. Hun mener det er viktig å forholde seg til digital undervisning som om det er vanlig oppmøteundervisning.

— Stå opp i god tid, ha de vanlige morgenrutinene, spis frokost, re opp sengen, ta fram notatblokken, og se undervisningen på en så stor skjerm som mulig, sier hun.

Hun mener og det er viktig for studenter å søke så mange kontaktflater som mulig, på en slik måte at de får overholdt smittevernreglene, og hun forteller at både lærestedene og samskipnadene har lagt til rette for flere slike møteplasser.

Spesielt viktig i år

Leder av Samfundet i Trondheim, Karen Mjør, forteller at de har et ganske annerledes opplegg denne høsten enn de pleier, med inndelte soner og mindre arrangementer.

— Tidligere har vi hatt svære fester og konserter. Det vil vi fortsatt ha, men i andre og mindre former. I tillegg vil vi ha en rekke andre arrangementer, som debatter og quiz, sier hun.

— Føler dere et ekstra ansvar overfor studentene i år?

— Vi syns alltid det er viktig å være en samlingsplass for studentene i byen, men i år er det spesielt viktig. Vi føler med førsteårs-studentene som har fått et annerledes møte med Trondheim og studentlivet, og ønsker å gjøre alt vi kan for at de skal få en fin studietid, sier hun.

Må ta ansvar for egen situasjon

Selv om det kan være vanskelig for mange med hjemmekontor og digital undervisning, er det også en del som sier de trives med hjemmekontor. I en undersøkelse blant ansatte ved OsloMet svarte så godt at 61 prosent av de som svarte sa at de ønsker å jobbe mer hjemmefra også i en normalsituasjon.

— Jeg tenker at tilpasningsevnen og resiliensen vår — evnen til å tåle belastning, er stor. For de fleste er dette kjipt, men det går greit. I andre vanskelige situasjoner har mennesker vist at de kan klare mye. Sist gang det var ordentlig vanskelig var under krigen. Selv da var det folk som klarte å gjennomføre store ting. Forskere er nå i gang med å studere effekten av dette, men det er fortsatt for tidlig å si noe klart, sier Peder Kjøs.

Kjøs sier det finnes to måter å reagere på når ting blir vanskelig. Man kan prøve å tilpasse seg, eller gremme seg.

— Det fungerer bedre å tenke «ok, nå er det sånn». Hva gjør vi, enn å fokusere på at ting er annerledes, være lei seg for at fadderuken og studietiden ikke blir helt slik den pleier. Da tar man ansvar, og tar ikke på seg en offer-holdning. Man må ikke miste håpet, sier han.