Tror han ville bygge en femtekolonne

Professor i sikkerhetsstudier Gunhild Hoogensen Gjørv sier at hun ikke ante at noe var unormalt eller galt med brasilianeren som i februar 2022 begynte som ubetalt praktikant (intern) ved Senter for fredsstudier på UiT Norges arktiske universitet.

Mannen hadde oppført seg som engasjert student og var det hun vil kalle en grei kar.

Ironisk å være spionmål

Selv var Gjørv på veg hjem fra Canada da hun skjønte at noe var på gang. Det kom beskjed fra UiT om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ville snakke med henne, og at kontoret til mannen som kalte seg José Assis Giammaria var ransaket.

— For meg som sikkerhetsforsker ble det ironisk å være målet i en spionsak. Men etter den opprinnelige overraskelsen så har jeg håndtert det med en faglig tilnærming, som jeg også ville hatt angående andre slike hendelser som skjer her til lands, sier hun.

Hun mener den mistenkte spionen ikke var spesielt interessert i hva hennes egen forskningsgruppe gjorde, og hun tror formålet hans ikke nødvendigvis var alle aktivitetene som pågikk i «The Grey Zone» på UiT, en forskningsgruppe som blant annet forsker på sammensatte trusler.

— Hans hovedinteresse var nordområdene. Derfor var det også naturlig at han tok kontakt med de nordligste universitetene, sier Gjørv som mener han sannsynligvis hadde en langsiktig plan som handlet om å bygge et nettverk som også andre med hans hensikter kunne utnytte.

Selv er Hoogensen Gjørv professor i sikkerhetsstudier ved UiT og leder blant annet forskningsgruppen «The Grey Zone». Det var Hoogensen Gjørv den spionmistenkte tok kontakt med og som sørget for at han fikk ubetalt praktikant (interne) ved Senter for fredsstudier der hun er ansatt. Hun har omtalt seg selv som en mentor for mannen som nå sitter fengslet.

Beredte femtekolonne

Den spionmistenkte mannen ble pågrepet 24. oktober og har siden sittet i varetekt. Han vil bli begjært varetektsfengslet i fire nye uker i et fengslingsmøte i dag.

Han oppgav å være brasiliansk statsborger. PST mener imidlertid at han er russer og heter Mikhail Valerjevitsj Mikusjin. Journalistnettverket Bellingcat har avslørt ham som offiser i den russiske etterretningstjenesten GRU.

—Dersom han var en illegalist, er det ikke åpne data som vi jobber med han er ute etter. Men han var muligens ute etter å lage et nettverk som enten han eller andre kunne bruke til å bygge opp en type femtekolonne, sier Gunhild Hoogensen Gjørv.

Femtekolonne er borgere i et land som under krig sympatiserer med fienden og driver politisk og militært undergravingsarbeid bak egne linjer.

I ettertid mener hun det ikke er overraskende at UiT ble et mål.

— Jeg var overrasket over at vår intern muligens var spion. Men jeg er ikke overrasket over at dette skjer i Nord-Norge og i vår del av verden. Det er ikke tilfeldig at vi nylig var med på å lansere en bok med et kapittel som handlet om hybride trusler, totalforsvaret og hvordan vi håndterer disse, sier Gjørv.

les også

UiT-rektoren er på veg vestover for å lete etter en ny forskningspartner i nord

Anbefalt av kolleger

— Hvorfor tok han direkte kontakt med deg?

— Årsaken var at det ved et universitet i Canada, der han tok mastergraden, var flere professorer som kjenner arbeidet mitt. Det handler om sikkerhet i Arktis og nordområdene. Særlig en av de professorene hadde pekt på meg som en person å ta kontakt med, sier Gjørv.

I Canada hadde den spionmistenkte tatt både bachelor i international affairs og master i military and strategic studies.

— Var det en ordentlig master?

— Ja, men den er kursbasert. Det betyr flere kortere research papers, men ikke en «thesis» eller masteroppgave. Den var tatt ved Centre for military and strategic studies hos University of Calgary. Der jobber noen professorer som har fokus på sikkerhet i Arktis. Dermed kjente de til meg og anbefalte ham å ta kontakt, gitt hans interesser.

Toppuniversiteter

Hun mener at det med mannens uttalte interesser ikke var uvanlig at den påståtte brasilianeren slapp til på UiT Norges arktiske universitet.

— Han hadde to legitime grader fra to canadiske toppuniversiteter. Der hadde han også gjort en god jobb, sier Hoogensen Gjørv.

Giammaria ble imidlertid avvist av Nord universitet på grunn av den kursbaserte mastergraden.

— Jeg kan skjønne det dersom de vurderte ham som en mulig gjesteforsker. Men det var ikke det som skulle være hans rolle hos Senter for fredsstudier ved UiT. Jeg tolket heller ikke hans henvendelse som at han ønsket å jobbe som gjesteforsker. Han skulle bare bearbeide et research paper han allerede hadde laget i mastergraden sin.

— Vi hadde også vurdert ham som ikke kvalifisert dersom han skulle være en ordentlig gjesteforsker. Da måtte han hatt en ph.d., sier Gjørv.

les også

Senterleder: — Vi ønsker å ta tilbake hverdagen

Studenter blir praktikanter

Professoren forteller at hun tidligere har hatt 6—7 studenter som er blitt praktikanter eller såkalte interns.

— Vi pleier å støtte studenter som ønsker å bygge på CV-en. I tillegg ble han tatt inn i forskningsgruppen The Grey Zone, men var ikke medlem i noe forskningsprosjekt.

At han stod som gjesteforsker på nettsidene til UiT betød ikke at han hadde den statusen på universitetet.

— Jeg har forstått at betegnelsen gjesteforsker brukes til korttidsgjester generelt sett, men det bør ryddes og presiseres, sier professor Gjørv.

Sjokkerende

Men for henne som mentor ble pågripelsen av det som kan være en russisk GRU-offiser, en merkelig situasjon.

— Selvfølgelig var det sjokkerende til å begynne med. Litt ironisk. Men i en rolle som mentor ble han for meg som en student. Og at det var på det planet kontakten foregikk, sier Gjørv.

Hun mener slike spionaktiviteter er en del av hybride eller sammensatte trusler som vi står overfor.

— Det handler i stor grad om å etablere kontakter og nettverk for å kunne påvirke oss som samfunn. Vi kan splittes på det viset. Lav tillit og polarisering av samfunnet er en like stor trussel som en tanks over grensen, sier professoren.

les også

UiT gav plass til spionsiktet uten at han hadde «vanlig» mastergrad

Peker ikke ut spioner

— Hvordan har du som fagperson blitt påvirket av å ha hatt en spion midt i ditt eget miljø?

— Det bekrefter jo at vi er på rett spor når det handler om forskningen vi gjør. Det understreker også at jo mer åpne vi kan være, jo mindre trussel for oss. Så handler det om at jobben vi gjør er svært viktig.

— I hvilken grad føler du at noen mener du som fagperson skulle skjønt at det var en spion som stod rett foran deg?

— Akademiske krav skiller ikke mellom hvem som er spion og ikke. En spion har mer enn gjerne en doktorgrad. Dette skjer stadig vekk.

Snakker med PST

— Hva gjør dere med de som søker om å få plass som intern hos dere nå?

— Vi hadde senest i forrige uke en kandidat fra det franske Forsvarets høgskole, som vi avviste. Det ville nok vært helt greit, men vi skal først gå i diskusjon med universitetsledelse og PST angående slike uformelle forhold.

— Når noen sier at akademia er naive, hva tenker du da?

— Jeg synes egentlig at naiv er en feil betegnelse. Fordi vi jobber åpent, så betyr ikke det at vi er naive. Vi kan ikke gjøre ordentlig forskning uten å være åpne og samarbeide. Kanskje må vi ha et enda bedre samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste, UDI og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Og finne ut av hva vi gjør i visse situasjoner. Samtidig kan vi ikke stenge dørene, det går ikke.

Utfordrende å stå i

— Din egen posisjon som fagperson. Føler du at denne saken påvirker omdømmet ditt?

—Heldigvis har jeg fått veldig positive tilbakemeldinger, selv om jeg noen ganger har merket at det har vært utfordrende å stå i dette. Men løsningen er å fortsette å gjøre jobben min. Fordi jeg egentlig vet at dette er riktig. Så skal vi fortsette å være åpne og synlige overfor samfunnet.

les også

Mange utlendinger kan ikke sikkerhets­klareres. Nå vil regjeringen ha flere norske teknologer

Forsterke tillit

Gjørv viser til at hun som før blir oppringt av medier som fagekspert og er en som norske myndighetspersoner forholder seg til på dette fagfeltet. Forskningsgruppene i hennes miljø har hentet ca. 30 millioner kroner i offentlig finansiering til sikkerhetsforskningen.

— Jeg tror ikke dette har påvirket min faglige posisjon negativt. Men jeg ønsker likevel å forsterke tilliten i forhold til samfunnet som har gitt oss disse pengene å forske for.

— Hva tenker du om at noen slår til lyd for sikkerhetsklarering i noen forskningsmiljøer?

— Jeg tror at det innen de aller fleste miljøer jobbes med kunnskap som baserer seg på åpen informasjon. Men her må PST vurdere om det trengs sikkerhetsklarering. Kanskje må det bli strengere på enkelte felt, som innenfor teknologi. Det finnes «dual use» av kunnskap og teknologi som i dag kan nyttes både til fredelige og fiendtlige formål.