spionsak

UiT-rektor om spionsaken:
— Dette er en annen dimensjon enn hva vi har sett tidligere

Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, mener det er vanskelig for et universitet å unngå at lignende spionsaker skjer i framtiden.
— Det er ikke en oppgave et universitet skal prøve å gjøre bedre enn myndighetene som har ansvaret for det, sier Olsen.

Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, mener avdekkingen av en såkalt illegalist tar spionasje til et nytt nivå i Norge.
Publisert Oppdatert

Mandag morgen ble en 37 år gammel brasiliansk statsborger pågrepet på vei til jobb ved UiT Norges arktiske universitet. PST mistenker at han har operert under falsk identitet, og at han i virkeligheten har spionert for Russland.

Mannen hadde siden høsten 2021 vært egenfinansiert gjesteforsker ved universitetet i Tromsø og vært en del av en forskningsgruppe som forsker på nordområdene og hybride trusler.

Nyheten har ført til stor nasjonal og internasjonal interesse: Det er ifølge NRK første gang en såkalt «illegalist» blir pågrepet i Norge. Det vil si en person som har bygd seg opp en identitet som vanlig borger mens han i det stille jobber for utenlandsk etterretning.

Dette trekker også rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, fram på spørsmål om universitetet skal gjøre tiltak for å unngå at noe lignende skjer i framtiden. Han mener det vil være vanskelig å unngå at en lignende hendelse skjer igjen.

— Dette er en annen dimensjon enn hva vi har sett tidligere. Dersom det viser seg at PST har rett i sine anklagelser, er det første gang en illegalist oppdages i Norge. Vi kan som universitet ikke unngå at det skjer igjen. Det er ikke en oppgave et universitet skal prøve å gjøre bedre enn myndighetene som har ansvaret for det, sier Olsen til Khrono.

Den spionmistenkte mannen oppgir å være brasiliansk statsborger. PST mener imidlertid at han er en russisk spion.

— For enkel analyse

Tidligere sjef for etterretningsseksjonen E-14, Ola Kaldager, sier i et intervju med NRK at universitetssektoren er en attraktiv arena for fremmed etterretning. Hans inntrykk er også at universiteter er et svært enkelt sted å drive etterretning på.

– Det er store miljøer der alle har rett til å ha sine meninger. Du kan velge hvor tett du vil komme inn på folk. Og så er det jo mye interessant å få tak i. Der kommer det forskere, politikere. Man kan skaffe seg mye solid informasjon som man kan bygge videre på, sier Kaldager.

Olsen mener denne analysen blir for enkel.

— Åpenhet og kunnskapsdeling er fundamentalt for et universitet. Det ville vært fælt hvis vi stengte universitetet for gjesteforskere og utenlandske studenter. Da vil vi forvitre.

Olsen vil gjerne korrigere påstanden om at universiteter lett blir gjenstand for spionasje. Han mener det er et mer komplekst bilde, der spionens mål ikke er å hente ut informasjon fra universitet.

— Vi må innse at vi lever i mer urolige tider enn tidligere og at vi vil oppleve denne typen trusler i større grad enn tidligere. Samtidig må vi holde fast ved hva et universitet er og ha en god balansegang.

Ble avvist ved Nord universitet

Det er ikke første gang PST har funnet tegn på spionasje eller spioner ved vårt nordligste universitet.

I desember 2020 ble UiT utsatt for et omfattende dataangrep, som PST senere slo fast at var spionasje. Ifølge NRK sine kilder skal angrepet ha blitt gjennomført av en hackergruppe som russiske myndigheter står bak.

— At dette skjer hos oss er fordi vi har fagprofil som er aktuell for tiden. Vi er blant annet internasjonalt ledende innenfor sikkerhetspolitikk i nordområdene, sier Olsen.

Onsdag ettermiddag kunne VG fortelle at den spionmistenkte mannen ikke kun kontaktet UiT da han høsten 2021 ville forske i Norge. Han var også i kontakt med Nord universitet. Her ble forespørselen avvist.

— Siden han ikke hadde noen tilknytning til andre universiteter eller forskningsprosjekter, så kunne vi ikke se hva vi skulle gjøre med vedkommende her på Nord universitet. Henvendelsen ble derfor avvist, opplyser kommunikasjonssjef Andreas Førde i en e-post til VG.

Professor i sikkerhetsstudier ved UiT og forskningsleder for prosjektet den spionmistenkte mannen var en del av, Gunhild Hoogensen Gjørv, forklarer at mannen med en mastergrad i strategiske studier ved Universitetet i Calgary tilfredsstilte de akademiske kriteriene.

I et intervju gjort før VG publiserte sin sak poengterer Olsen at referansene ble sjekket som vanlig. Utover dette kan ikke universitetet gjøre mer, mener Olsen.

— Vi kan ikke, og skal ikke, sjekke om identiteten er korrekt. Og jeg må kunne si at denne saken, dersom den viser seg å være rett, viser at etterforskningen har vært effektiv.

UHR-leder: — Bekymringsfull

Rektor ved Universitetet i Agder (UiA) og leder av Universitet- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, mener nyheten om illegalisten er bekymringsfull.

— Dette er en type scenario som vi øver oss på ved universitetet. Det er en viktig del av beredskapsarbeidet vi gjør og som vi har ekstra oppmerksomhet på.

Hun påpeker at samarbeid mellom institusjonene om ansvarlig internasjonalt samarbeid og informasjonssikkerhet er et prioritert område i UHRs handlingsplan for det kommende året.

Hvilke tiltak kan institusjonene gjøre for å hindre at noe slikt skjer i fremtiden?

— Det er fryktelig vanskelig for oss å oppdage og vi har heldigvis andre instanser som har det som hovedoppgave. Men det gjelder å finne en balanse mellom internasjonalt kunnskapssamarbeid og nasjonal sikkerhet.

— Og så tror jeg det handler om å øke bevissthetsnivået blant alle ansatte, sier Whittaker.

Powered by Labrador CMS