PST om spionsiktet «gjeste­forsker»: — Mistanken er styrket

Det er mandag 24. oktober 2022. En mann med blank isse og mørke klær går ned en snødekt vei i retning UiT Norges arktiske universitet. Like bak mannen begynner to personer å jogge. Plutselig griper de fatt i mannen — en i hver arm — og setter håndjern på ham. 

Scenen utspilte seg i Tromsø da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) pågrep José Assis Giammaria, eller Mikhail Valerijevitsj Mikusjin som PST mener han heter. 

Nyheten om pågripelsen, og den påfølgende siktelsen for grov etterretningsvirksomhet, slo ned som en bombe ved det lille universitetsmiljøet han tilhørte ved Senter for fredsstudier. 

Nå, litt over ett år senere, forteller PST at etterforskningen nærmer seg slutten. 

— Vi regner med å være ferdig med den viktigste delen av etterforskningen i løpet av et par måneder, sier politiadvokat i PST, Per Niklas Hafsmoe. 

Studerte i Canada

Mannen som PST mener heter Mikusjin, ankom Norge i starten av desember 2021.

Han ble tilknyttet senteret som en ubetalt praktikant etter å ha tatt kontakt med professor i sikkerhetsstudier Gunhild Hoogensen Gjørv samme høst. Hun leder forskningsgruppen «The Grey Zone», som blant annet forsker på hybride trusler.

Før han henvendte seg til forskningsmiljøet ved UiT, studerte den spionsiktede mannen flere år i Canada. Han fullførte i 2015 en bachelorgrad i statsvitenskap med fokus på internasjonale relasjoner ved Carleton University. Han tok senere en kursbasert mastergrad i strategiske studier ved Universitetet i Calgary i 2018.

Han oppga å ha egenfinansiering og uttrykte et ønske om å bruke tiden sin ved UiT til å jobbe med artikkel. Interessen han viste for Arktis og sikkerhetsspørsmål og gode skussmål fra forskningsmiljøet i Canada, gjorde at universitetet godtok ham som ubetalt praktikant.

Da han startet å jobbe ved Senter for fredsstudier, oppga han å være brasiliansk statsborger, men PST mener mannen i virkeligheten er en russisk etterretningsoffiser. 

— Etterforskningen har styrket mistanken mot ham og vår overbevisning om at han er en spion. Etterforskningen har knyttet ham til en russisk identitet, og vist at siktede har bygd opp en falsk identitet. Vi har god oversikt over den russiske identiteten, og hva den falske identiteten har gjort de siste årene, sier Hafsmoe. 

PST viste tidligere i år fram en video som viser pågripelsen av mannen: 

Avhørt 25 vitner

I over ett år har mannen sittet varetektsfengslet med brev- og besøksforbud.

Han nekter fortsatt straffskyld i saken, og benytter seg av sin rett til ikke å forklare seg, opplyser hans forsvarer, advokat Marijana Lozic. 

Hun har forståelse for at dette er en sak som må etterforskes grundig, men legger til: 

— Ting tar fryktelig lang tid. Det gjenstår å se om PST kommer i mål med tanke på å ta en tiltale i saken, sier Lozic til Khrono. 

Utover dette ønsker hun ikke å kommentere hvordan den siktede har det. 

Hafsmoe i PST mener tidsbruken i saken er omtrent som forventet.

— Vi har ikke mange slike saker, og det skal ikke være lett å oppdage en etterretningsoffiser. Det tar tid å gjennomgå hvilken informasjon siktede har hatt tilgang til og hva han kunne hatt tilgang til. Beslaget har også bestått av svært mange elektroniske enheter som det har vært krevende å få tilgang til.

PST har avhørt 25 vitner i saken, og sendt rettsanmodninger til tre land: Brasil, Canada og USA. Det gjenstår fortsatt å få svar fra disse landene. Hafsmoe forklarer at rettsanmodningene gjelder blant annet flere vitneavhør med personer i disse landene, undersøkelser av dokumenter og innhenting av opplysninger rundt siktedes økonomi.

Selv om det meste av bevis er hentet inn i saken, er det behov for å «tygge på» informasjon før en eventuell tiltale kan tas ut. 

— Det vi jobber med nå, er å få en verdivurdering av informasjonen han har hatt, eller kunne ha hatt tilgang til, samt en vurdering av skadepotensialet hva angår grunnleggende nasjonale interesser hvis dette ble kjent for en fremmed stat, sier Hafsmoe. 

spionsaken

Spion-ekspert: Illegalister vil knytte så nære bånd til kollegaer som mulig

— Blitt mer «shaky»

For senterleder Marcela Douglas Aranibar kom nyheten om pågripelsen som en stor overraskelse. 

Ett år senere har hun hatt med seg et par lærdommer fra hendelsen. 

— Jeg har reflektert mye siden hendelsen. Jeg er en som grunnleggende har tillit til mennesker. Det sitter i ryggmargen å stole på folk. Men det siste året har jeg blitt mer «shaky». Jeg har innsett at det er spioner iblant oss. Vi lever i en verden med økt spenning og polarisering som også har betydning for oss i akademia. Det er behov for økt bevissthet rundt sikkerhet i akademia.

Hun forteller at hendelsen preger fagmiljøet på ulikt vis. 

— Dette er en erfaring som preger noen mer enn andre, og man håndterer slike kriser ulikt på individnivå. Vi har hatt god hjelp fra flere hold, blant annet bedriftshelsetjenesten og fra IT-avdelingen. Det har hjulpet å skifte ut alle datamaskinene for å slippe å uroe oss for at enhver liten lyd på maskinen er et tegn på spionasje. 

Av positive forbedringer trekker hun fram at instituttene nå har fått et bedre støtteapparat rundt seg i sikkerhetsspørsmål. 

Kunne gjort mer

PST har vært tydelige på at UiT kunne gjort lite annerledes for å avdekke den siktede spionen. Leder for PST i Troms, Gunnar Fugelsø, uttalte til Khrono tidligere i år at UiT har gjort mye riktig i saken. 

— Vi klandrer ikke UiT, de har gjort mye riktig. Men vi kommer til å bruke saken som et eksempel på hvordan slik virksomhet foregår, sa Fugelsø i januar. 

Når Khrono ber administrasjonsdirektør ved UiT, Jørgen Fossland, se tilbake på det siste året, forteller han at det var de første ukene etter nyheten sprakk som var mest krevende. 

— Dette var, og er, en relativt spektakulær sak. Det var stor interesse fra media, som nok var den største utfordringen for ledelsen og fagmiljøet ved fredssenteret. Om vi kunne spolt tilbake tiden, kunne vi gjort mer for å beskytte ansatte og studenter i den situasjonen, sier Fossland. 

Trusselvurdering

PST-sjefen: Får flere tips etter spionsaken

Tar med seg lærdom

I etterkant av pågripelsen gikk UiT-ledelsen gjennom alt som hadde skjedd fra den spionmistenkte mannen tok kontakt med fredssenteret, til hvordan han fikk opphold. 

— Vi mente den gang, og vi mener nå, at relevante rutiner ble fulgt i forbindelse med at han fikk innvilget et gjesteopphold. Politiet har vært tydelig på at det ikke er forventet at UiT skal ha kapasitet eller kompetanse til å kunne avsløre illegalister.

— Hva har dere tatt med dere av lærdom fra denne saken, ett år senere? 

— Hendelsen er en påminnelse om truslene som er tydelig beskrevet i den årlige trusselvurderingen. Og at det handler ikke bare om sikkerhetsarbeidet, men også om hvordan man kan klare å ivareta ansatte og studenter når man får den pågangen og interessen fra politi og media. Det tror jeg at vi har lært mye om. 

spionasje

FFI-sjefen: — Har nok vært noe naiv i tidligere roller