FFI-sjefen: — Har nok vært noe naiv i tidligere roller

— Det er klart at universiteter og høgskoler må reflektere over behovet for åpenhet satt opp mot det som kan være en trussel mot samfunnssikkerheten innenfor gitte fagfelt, sier administrerende direktør Kenneth Ruud i Forsvarets forskningsinstitutt.

Etterlyser forståelse

Ruud er tidligere prorektor ved UiT Norges arktiske universitet. Han stiller spørsmål ved kulturen ved universitetene med tanke på sikkerhet.

— Spørsmålet blir i hvilken grad den enkelte forsker er bevisst sikkerhetsspørsmål knyttet til eget virke. Og ikke minst om de har kunnskap og forståelse for hva som faktisk er sensitive områder og problemstillinger knyttet til eget fag eller stilling, sier Ruud.

— Hva mener du?

— Det kan være svært lett innenfor enkelte typer teknologi å identifisere hva som vil være sensitivt. Men innenfor andre felt er det ikke så åpenbart. Eksempelvis de som jobber med elektrisitetsnettet i Norge, tenker de egentlig over hva som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko på en infrastruktur som kan sette deler av norsk beredskap i fare.

les også

PST: — De beste til å sikre eget hus er de som jobber der

Har vært noe naiv

— Du har selv bakgrunn fra akademia. I hvilken grad føler du sikkerhetsspørsmål blir prioritert? Advarslene fra sikkerhetsmyndighetene har vært mange?

— Her skal jeg være forsiktig med å generalisere, og har nok sikkert til tider selv vært noe naiv i mine tidligere roller. Disse spørsmålene kan være forstått og for så vidt prioritert hos toppledelsen. Men likevel opplever jeg at bevisstheten ikke har kommet ut i organisasjonen. Her tror jeg sikkerhetsarbeidet må settes i system for å sikre at både ansatte og studenter er seg bevisst om at ikke alle de treffer eller omgås har ærlige hensikter.

Kenneth Ruud mener også at det må klargjøres at ulike land har bestemmelser der myndighetene kan forlange at de gir fra seg kunnskap og informasjon av sikkerhetsinteresse.

— I noen forskningsmiljøer bør det være åpenhet rundt slike spørsmål. Også med tanke på at du som kollega kan sette andre i en situasjon der de kan bli presset.

les også

Spion-ekspert: Illegalister vil knytte så nære bånd til kollegaer som mulig

Se til USA

Ruud mener det vil være å gå for langt dersom forskningsmiljøer skal innføre sikkerhetsklarering av personell.

— Men det må en langt større bevissthet til. I USA er et langt mer av den militærtilknyttede forskningen som foregår i sivile institusjoner. Her finnes det helt sikkert mye å lære med tanke på hvordan de ivaretar sikkerhetsspørsmålene, sier Kenneth Ruud.

Han er blant annet opptatt av det som kalles open-source -intelligence.

— Da snakker vi om at enkeltvis vil ikke kunnskap være en sikkerhetsrisiko, men summen av flere informasjonspunkter kan være sensitivt. Her må slike aspekter introduseres bredt i organisasjonen slik at det blir en kultur som er bevisst sikkerhetsspørsmål, sier Kenneth Ruud.

les også

Forsvarsekspert mener sikkerhets­klarering av forskere kan bli hverdagen

— Vil ikke det bli en atmosfære med mistenksomhet?

— Det blir alltid et spørsmål om tillit. En sikkerhetsklarering er også bare en vurdering av sikkerhetsmessig skikkethet. Med årvåkenhet er det en fare for at det i et miljø utvikles mistenksomhet. Dit må vi ikke komme. Men det er likevel nødvendig å vite hva man skal se etter, vite hva som må rapporteres og ha sikkerhet høyere på agendaen enn vi kanskje har vært vant til, sier Kenneth Ruud.