Gunnerusbiblioteket

Prøver viser lite omløp av asbest, men NTNU kan ikke utelukke eksponering

Prøver som er tatt på Gunnerusbiblioteket viser at eksponeringa av asbest har vært lav. — Fortsatt en risiko for at folk er rammet, sier kreftlege Oluf Dimitri Røe. 

Asbestsanering med vegger som er sanert
Sanering av asbestplater pågår i Gunnerusbiblioteket. Her ser vi vegger som er blitt sanert, og vegger som skal saneres i ansattareal i første etasje.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Ingen av luft- og støvprøvene som er tatt i Gunnerusbiblioteket, viser asbest over grenseverdiene til Folkehelseinstituttet, opplyser NTNU. 

Det er nå foretatt kartlegging av asbestforekomstene i bygget. Forekomstene, plassering og omfanget av asbestholdige materialer med skader, gir støtte til konklusjonen om at eksponering har vært lav, skriver NTNUs bedriftshelsetjeneste på universitetets internsider.

Portrett av Sølvi Karlsen.
Oppfordrer tidligere ansatte til å ta kontakt. Sølvi Karlsen er assisterende biblioteksdirektør.

— Det var veldig gode nyheter, både for ansatte, brukere og NTNU som huseier og arbeidsgiver, sier assisterende bibliotekdirektør Sølvi Karlsen til Khrono. 

Ansatte skal registreres

Gunnerusbiblioteket har vært stengt siden 3. september da det ble funnet asbestholdig materiale. Deretter ble det avdekket flere avvik. En kartlegging viste at det var asbestplater i 16 rom, inkludert en lesesal (se faktaboks). 

FAKTA

Asbest på Gunnerusbiblioteket

  • Asbestfunnene i Gunnerusbiblioteket har skapt kraftige reaksjoner. NTNU stengte biblioteket 3. september, og det vil først bli åpnet en gang i 2025.
  • Biblioteket ble stengt  etter funn av asbestholdig materiale. Ett av de sanerte områdene var ikke forskriftsmessig rengjort etter arbeid med å skifte ut en heis. Da to montører skulle skifte kortskannere, ble det ikke på forhånd kartlagt om det var asbest i veggen. De boret hull, som ansatte teipet igjen. Det kom deretter fram at seks gjenglemte biter ble funnet i korridoren i andre etasje, som kunne inneholde asbest.
  • Mye har skjedd siden kreftforsker Oluf Dimitri Røe i september reagerte kraftig på hvordan NTNU har håndtert asbestplatene i bygget. Han fryktet at ansatte og studenter kan ha blitt utsatt for livsfarlig asbest, både i forbindelse med nylig asbestsanering, men også over flere år.
  • Khrono har omtalt ei kartlegging som Rambøll foretok siste halvdel av september. Selskapet konkluderte med at omfanget av farlig asbest i Gunnerusbiblioteket er mye større enn først antatt. Det viste seg at det er asbestplater i 16 rom, inkludert en lesesal. Platenes kappflater er uforseglede, og selv små bevegelser vil potensielt føre til frigjøring av asbest. 
  • Analyser viser at asbestplatene inneholder hvitasbest. De framstår som gipsplater på overflata, og har en porøs kjerne. Rambøll greide ikke å avklare hva slags type asbestplater det er snakk om. De gir ikke noen garantier for at absolutt alle forekomster av asbestholdige materialer er beskrevet og dokumentert. 
  • I ettertid har NTNU opplyst at platene som er funnet så langt, er eternittplater med hvitasbest. 
  • Selskapet anbefaler sterkt at sanering av platene må til, og NTNU har hyret inn Polygon for å utføre dette arbeidet. 
  • 21. oktober var det ny befaring for å dokumentere hull etter utskifting av alarm- og adgangskontrollsystemet og andre generelle skader der asbest er kartlagt. Dette gjøres for å kunne si noe om historisk eksponering. 

Det er bestemt at ansatte og folk som har utført arbeid i bygget, skal registreres i eksponeringsregisteret. Dette gjør det mulig for arbeidsgiver å ha oversikt over ansatte som først kan bli syke eller få en skade etter lang tid. Det gjøres fordi NTNU ikke kan utelukke at eksponering av asbest har skjedd. 

Karlsen sier de ikke hatt satt noen begrensning bakover i tid for registrering. 

— Tidligere ansatte kan gjerne ta kontakt med meg slik at vi får best mulig dekningsgrad på eksponeringa. 

Når det gjelder andre aktive brukere av biblioteket i år og tidligere, skal NTNU gjøre vurderinger og komme tilbake med informasjon rundt dette, opplyser Karlsen. 

— Fortsatt risiko

Professor Oluf Dimitri Røe var kreftlegen som i september uttalte til Khrono at han fryktet at ansatte kan ha blitt utsatt for livsfarlig asbest. Hans kone arbeider på Gunnerusbiblioteket, noe som fikk han til å engasjere seg i saken. Røe er en av Norges fremste forskere på kreft som oppstår som følge av å ha fått asbestfibre i lungene. 

— Det er bra at det ikke er målt asbest over grenseverdiene, men vi vet at selv om  målingene har vært negative, så betyr ikke det at det ikke har vært asbestfibre i omløp. 

Røes argumentasjon går ut på at prøvene tas på spesifikke områder, for eksempel en del bøker. Det er snakk om stikkprøver. 

— Det er ikke tatt prøver av tusenvis av bøker og av alle overflatene. Stikkprøvene indikerer at sjansen er lav for at det har vært støv med asbest da prøvene ble tatt. 

Risikoen er generelt lav for å få asbestrelaterte sykdommer selv om folk blir eksponert for kreft, men man skal helst ikke ha noen kontakt med asbest fordi en liten andel kan bli syk i framtida, opplyser kreftlegen. 

— Vi kan ikke være hundre prosent sikker på at det ikke har skjedd her. Det er fortsatt en risiko for at folk er rammet.

Avhengig av tidspunkt

Røe viser til at Rambøll fant 370 kvadratmeter med porøst asbestmateriale som kan avgi fibre. Firmaet påpekte at bare en liten bevegelse kan føre til at asbestfibre kan komme ut i lufta. I tillegg var det arbeidere som boret hull i asbestplater, noe som ikke ble gjort på forskriftsmessig måte. 

Portrett av Oluf Dimitri Røe i et laboratorium
— Høyst kritikkverdig at dette fikk skje, sier Oluf Dimitri Røe er overlege i onkologi ved Sykehuset i Levanger og professor ved NTNU

— En ting er at de funnene som er gjort heldigvis viser lave verdier. På den andre siden er det høyst kritikkverdig at dette fikk skje. Når du vet at du har mye asbest, så skal du ha oversikt over den. Det har ikke Gunnerusbiblioteket hatt, ikke nå og ikke mange år tilbake. Dette er en plikt NTNU har. 

Sølvi Karlsen presiserer at det er NTNU Eiendomsavdelingen som er ansvarlig huseier, ikke Gunnerusbiblioteket, som er en del av NTNU Universitetsbiblioteket. 

Røe sier at målinger i luft er veldig avhengig av tidspunktet og om det er vind eller trekk i rommet eller ikke. Det er slike forhold som gjør at asbestfibrene virvles opp. 

— Er det ikke slik bevegelse, kan man måle ingenting. Åpner man ei dør og det kommer trekk eller vindkast gjennom lokalet, så er situasjonen en annen. 

Han påpeker at én person av flere tusen folk som har vært innom eller brukt biblioteket, kan bli syk om 30 år. 

— Da er det vanskelig å tenke at sykdommen kan stamme derfra, men det er slik det er. Det er lite som skal til, få blir syke, men de som blir det, blir alvorlig syke. 

— Kunne stengt bygget tidligere

Derfor mener han det er viktig å sanere asbest så snart som mulig. Med den kunnskapen man hadde om asbest i Gunnerusbiblioteket for 20—30 år siden, så burde den blitt sanert da, mener han. 

Når nå kartlegging av asbest og prøver er unnagjort, er det tid for ei oppsummering.

— Det tok unødvendig lang tid fra det ble varslet om at det var et mulig asbestproblem, til at noe ble gjort. Nedstenging var helt nødvendig, men kunne vært gjort tidligere. Jeg synes ikke det var riktig at ansatte arbeidet mens asbestsaneringa foregikk. De ble blant annet bedt om å jobbe spesifikt der saneringa fant sted for å passe på bibliotekets samlinger, sier Oluf Dimitri Røe, som er professor ved NTNU. 

Seksjonssjef Sølvi Karlsen sier det ble tatt sikkerhetsvurderinger og iverksatt tiltak. Ingen har fått spesifikk beskjed om å arbeide der saneringa fant sted. 

Prosessen etterpå har vært god, ifølge Røe. Han skryter av at Rambøll gjorde en god jobb med å kartlegge omfanget og tilstanden til blant annet asbestplater. 

Røe er kritisk til at ansatte ikke brukte masker da de flyttet bøker for å gi plass til asbestsanering. Arbeidstilsynet har imidlertid gitt klarsignal for en slik framgangsmåte. Det er legen ikke enig i siden det ikke er tatt prøver av alle bøker for å avdekke asbestfibre der. 

Biblioteksdirektør Sølvi Karlsen viser til at bedriftshelsetjenesten har brukt ledende ekspertise i sitt vurderingsarbeid, og at masker ble drøftet med Arbeidstilsynet. 

— Ansatte har hatt tilgang på masker og annet verneutstyr, som de har kunnet bruke hvis de ønsket det, og de har hatt mulighet for å bli fritatt for dette arbeidet. 

Karlsen opplyser at ansatte ved Universitetsbiblioteket også oppfordret andre til å bruke masker, selv om ikke Arbeidstilsynet satte krav om det. Videre har Rambøll kompetanse på prøvetaking og har gjort vurderinger av hvor det er hensiktsmessig å ta prøver. 

— Bruker saken til å forbedre oss

Seksjonsleder Anne Karoline Simonsen i NTNUs eiendomsavdeling konstaterer:

— Hvis rutinene hadde blitt fulgt i denne saken, ville ikke avvikene ha oppstått. 

Portrett av Anne Karoline Simonsen
Seksjonssjef Anne Karoline Simonen: — Vi bruker denne saken til å lære og forbedre oss.

NTNU mener fortsatt at det i utgangspunktet skal være tilstrekkelig med grundige miljøkartlegginger i forkant av inngrep og tiltak i bygg. Simonsen understreker at dette ikke betyr at de ikke tar asbest og potensiell eksponeringsfare på alvor. 

De ønsker nå å gjennomføre en grundig og tverrfaglig evaluering av hendelsene i Gunnerusbiblioteket og Boktårnet for eiendomsavdelingen. Det er en stor avdeling med opptil 400 ansatte.

— Det er derfor viktig å sikre en helhetlig og tverrfaglig læring av slike saker for å minimere risikoen for at slikt skjer igjen.

— Vi bruker denne saken til å lære og forbedre oss, der vi blant annet jobber med å samle all asbestrelatert informasjon og gjøre denne tilgjengelig for alle medarbeidere i eiendomsavdelingen, sier seksjonssjef Anne Karoline Simonsen.

Presiseringer 3. desember 15.30: Assisterende bibliotekdirektør Sølvi Karlsen presiserer i teksten at det er NTNU Eiendomsavdelingen  som er huseier, ikke Gunnerusbiblioteket. Videre at det ble tatt sikkerhetsvurderinger og iverksatt tiltak for de ansatte da asbestsaneringa fant sted. Det ble ikke gitt spesifikk beskjed om å jobbe der den fant sted. Når det gjelder prøvetaking og flytting av bøker, har Rambøll, med egen kompetanse på dette, gjort vurderinger av hvor det er hensiktsmessig å ta prøver. 

sølvi karlsen nyheter ntnu gunnerusbiblioteke asbest anne karoline simonsen oluf dimitri røe
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS