Prøver viser lite omløp av asbest, men NTNU kan ikke utelukke eksponering

Ingen av luft- og støvprøvene som er tatt i Gunnerusbiblioteket, viser asbest over grenseverdiene til Folkehelseinstituttet, opplyser NTNU. 

Det er nå foretatt kartlegging av asbestforekomstene i bygget. Forekomstene, plassering og omfanget av asbestholdige materialer med skader, gir støtte til konklusjonen om at eksponering har vært lav, skriver NTNUs bedriftshelsetjeneste på universitetets internsider.

— Det var veldig gode nyheter, både for ansatte, brukere og NTNU som huseier og arbeidsgiver, sier assisterende bibliotekdirektør Sølvi Karlsen til Khrono. 

NTNU

Fant asbestplater i 16 rom. Stor risiko for farlig eksponering

Ansatte skal registreres

Gunnerusbiblioteket har vært stengt siden 3. september da det ble funnet asbestholdig materiale. Deretter ble det avdekket flere avvik. En kartlegging viste at det var asbestplater i 16 rom, inkludert en lesesal (se faktaboks). 

Det er bestemt at ansatte og folk som har utført arbeid i bygget, skal registreres i eksponeringsregisteret. Dette gjør det mulig for arbeidsgiver å ha oversikt over ansatte som først kan bli syke eller få en skade etter lang tid. Det gjøres fordi NTNU ikke kan utelukke at eksponering av asbest har skjedd. 

Karlsen sier de ikke hatt satt noen begrensning bakover i tid for registrering. 

— Tidligere ansatte kan gjerne ta kontakt med meg slik at vi får best mulig dekningsgrad på eksponeringa. 

Når det gjelder andre aktive brukere av biblioteket i år og tidligere, skal NTNU gjøre vurderinger og komme tilbake med informasjon rundt dette, opplyser Karlsen. 

Arbeidsmiljø

Ansatte og studenter kan ha blitt utsatt for livsfarlig asbest 

— Fortsatt risiko

Professor Oluf Dimitri Røe var kreftlegen som i september uttalte til Khrono at han fryktet at ansatte kan ha blitt utsatt for livsfarlig asbest. Hans kone arbeider på Gunnerusbiblioteket, noe som fikk han til å engasjere seg i saken. Røe er en av Norges fremste forskere på kreft som oppstår som følge av å ha fått asbestfibre i lungene. 

— Det er bra at det ikke er målt asbest over grenseverdiene, men vi vet at selv om  målingene har vært negative, så betyr ikke det at det ikke har vært asbestfibre i omløp. 

Røes argumentasjon går ut på at prøvene tas på spesifikke områder, for eksempel en del bøker. Det er snakk om stikkprøver. 

— Det er ikke tatt prøver av tusenvis av bøker og av alle overflatene. Stikkprøvene indikerer at sjansen er lav for at det har vært støv med asbest da prøvene ble tatt. 

Risikoen er generelt lav for å få asbestrelaterte sykdommer selv om folk blir eksponert for kreft, men man skal helst ikke ha noen kontakt med asbest fordi en liten andel kan bli syk i framtida, opplyser kreftlegen. 

— Vi kan ikke være hundre prosent sikker på at det ikke har skjedd her. Det er fortsatt en risiko for at folk er rammet.

Avhengig av tidspunkt

Røe viser til at Rambøll fant 370 kvadratmeter med porøst asbestmateriale som kan avgi fibre. Firmaet påpekte at bare en liten bevegelse kan føre til at asbestfibre kan komme ut i lufta. I tillegg var det arbeidere som boret hull i asbestplater, noe som ikke ble gjort på forskriftsmessig måte. 

— En ting er at de funnene som er gjort heldigvis viser lave verdier. På den andre siden er det høyst kritikkverdig at dette fikk skje. Når du vet at du har mye asbest, så skal du ha oversikt over den. Det har ikke Gunnerusbiblioteket hatt, ikke nå og ikke mange år tilbake. Dette er en plikt NTNU har. 

Sølvi Karlsen presiserer at det er NTNU Eiendomsavdelingen som er ansvarlig huseier, ikke Gunnerusbiblioteket, som er en del av NTNU Universitetsbiblioteket. 

Røe sier at målinger i luft er veldig avhengig av tidspunktet og om det er vind eller trekk i rommet eller ikke. Det er slike forhold som gjør at asbestfibrene virvles opp. 

— Er det ikke slik bevegelse, kan man måle ingenting. Åpner man ei dør og det kommer trekk eller vindkast gjennom lokalet, så er situasjonen en annen. 

Han påpeker at én person av flere tusen folk som har vært innom eller brukt biblioteket, kan bli syk om 30 år. 

— Da er det vanskelig å tenke at sykdommen kan stamme derfra, men det er slik det er. Det er lite som skal til, få blir syke, men de som blir det, blir alvorlig syke. 

asbest

Hans far døde av asbest. Nå er han sterkt kritisk til NTNUs håndtering av stoffet

— Kunne stengt bygget tidligere

Derfor mener han det er viktig å sanere asbest så snart som mulig. Med den kunnskapen man hadde om asbest i Gunnerusbiblioteket for 20—30 år siden, så burde den blitt sanert da, mener han. 

Når nå kartlegging av asbest og prøver er unnagjort, er det tid for ei oppsummering.

— Det tok unødvendig lang tid fra det ble varslet om at det var et mulig asbestproblem, til at noe ble gjort. Nedstenging var helt nødvendig, men kunne vært gjort tidligere. Jeg synes ikke det var riktig at ansatte arbeidet mens asbestsaneringa foregikk. De ble blant annet bedt om å jobbe spesifikt der saneringa fant sted for å passe på bibliotekets samlinger, sier Oluf Dimitri Røe, som er professor ved NTNU. 

Seksjonssjef Sølvi Karlsen sier det ble tatt sikkerhetsvurderinger og iverksatt tiltak. Ingen har fått spesifikk beskjed om å arbeide der saneringa fant sted. 

Prosessen etterpå har vært god, ifølge Røe. Han skryter av at Rambøll gjorde en god jobb med å kartlegge omfanget og tilstanden til blant annet asbestplater. 

Røe er kritisk til at ansatte ikke brukte masker da de flyttet bøker for å gi plass til asbestsanering. Arbeidstilsynet har imidlertid gitt klarsignal for en slik framgangsmåte. Det er legen ikke enig i siden det ikke er tatt prøver av alle bøker for å avdekke asbestfibre der. 

Biblioteksdirektør Sølvi Karlsen viser til at bedriftshelsetjenesten har brukt ledende ekspertise i sitt vurderingsarbeid, og at masker ble drøftet med Arbeidstilsynet. 

— Ansatte har hatt tilgang på masker og annet verneutstyr, som de har kunnet bruke hvis de ønsket det, og de har hatt mulighet for å bli fritatt for dette arbeidet. 

Karlsen opplyser at ansatte ved Universitetsbiblioteket også oppfordret andre til å bruke masker, selv om ikke Arbeidstilsynet satte krav om det. Videre har Rambøll kompetanse på prøvetaking og har gjort vurderinger av hvor det er hensiktsmessig å ta prøver. 

NTNU

Krever at NTNU kartlegger asbest i eldre bygg

— Bruker saken til å forbedre oss

Seksjonsleder Anne Karoline Simonsen i NTNUs eiendomsavdeling konstaterer:

— Hvis rutinene hadde blitt fulgt i denne saken, ville ikke avvikene ha oppstått. 

NTNU mener fortsatt at det i utgangspunktet skal være tilstrekkelig med grundige miljøkartlegginger i forkant av inngrep og tiltak i bygg. Simonsen understreker at dette ikke betyr at de ikke tar asbest og potensiell eksponeringsfare på alvor. 

De ønsker nå å gjennomføre en grundig og tverrfaglig evaluering av hendelsene i Gunnerusbiblioteket og Boktårnet for eiendomsavdelingen. Det er en stor avdeling med opptil 400 ansatte.

— Det er derfor viktig å sikre en helhetlig og tverrfaglig læring av slike saker for å minimere risikoen for at slikt skjer igjen.

— Vi bruker denne saken til å lære og forbedre oss, der vi blant annet jobber med å samle all asbestrelatert informasjon og gjøre denne tilgjengelig for alle medarbeidere i eiendomsavdelingen, sier seksjonssjef Anne Karoline Simonsen.

Presiseringer 3. desember 15.30: Assisterende bibliotekdirektør Sølvi Karlsen presiserer i teksten at det er NTNU Eiendomsavdelingen  som er huseier, ikke Gunnerusbiblioteket. Videre at det ble tatt sikkerhetsvurderinger og iverksatt tiltak for de ansatte da asbestsaneringa fant sted. Det ble ikke gitt spesifikk beskjed om å jobbe der den fant sted. Når det gjelder prøvetaking og flytting av bøker, har Rambøll, med egen kompetanse på dette, gjort vurderinger av hvor det er hensiktsmessig å ta prøver.