Krever at NTNU kartlegger asbest i eldre bygg

Det forteller NTNUs hovedverneombud May Grete Sætran. Nå krever hun at NTNU kartlegger hvor det kan være asbest i eide og leide NTNU-bygg fra før asbest ble forbudt i 1985.

— Jeg skjønner at ansatte er bekymret, sier hun om asbestfunn og brudd på rutiner i Gunnerusbiblioteket. 

Biblioteket har vært stengt siden 3. september etter funn av asbestholdig materiale. Ett av de sanerte områdene var ikke forskriftsmessig rengjort etter arbeid med å skifte ut en heis. Da to montører skulle skifte kortskannere for en tid tilbake, ble det ikke på forhånd kartlagt om det var asbest i veggen. 

Denne uka ble de bibliotekansatte orientert om at enda et avvik er avdekket, det vil si at noe har skjedd som ikke skal skje. Det viste seg at seks gjenglemte biter, som kan inneholde asbest, er funnet i korridoren i andre etasje hos Gunnerusbiblioteket.

Arbeidsmiljø

Ansatte og studenter kan ha blitt utsatt for livsfarlig asbest

Avvik ikke fulgt opp

Slik Khrono tidligere har omtalt, boret innleide montører i en asbestolux-plate uten at de brukte verneutstyr og nødvendig beskyttelse, men stoppet så fort de fikk mistanke om asbest.

Deretter ble det stående igjen hull etter arbeidet.

— Avvik ble meldt inn til e-vaktmester i mars og mai om hullene, men disse avvikene ble ikke fulgt opp av NTNUs eiendomsavdeling. Det ble ikke utført tetting av hullene, og de ansatte hadde selv på bokteip, sier May Grete Sætran. 

— Jeg er bekymret for de som boret i veggene da de skiftet kortskannere. Det er de som eventuelt kan ha vært mest eksponert for støv i forbindelse med boring. 

asbest

Statsbygg: — Vi kjenner til liknende asbest-tilfeller

— Skal være null risiko

Hovedverneombudet krever en ordentlig kartlegging av hvor i  Gunnerusbiblioteket det er asbest. I dag vet de ikke om det er asbest i alle platene det er boret i. Når de ansatte kommer tilbake, skal det være null risiko å være i bygget, sier hun.

— Det må gjøres en god evaluering. Hva har skjedd underveis og hvor sviktet det, slik at vi lærer av de feilene som er gjort. Det er også gjort arbeid tidligere i lokalene, er jeg blitt fortalt, men her må eiendomsavdelinga finne fram den dokumentasjon som er og undersøke langt tilbake i tid. Er det bare to avvik vi snakker om, eller er det flere, sier May Grete Sætran.

Vil ha oversikt over eldre bygg

Videre vil hovedverneombudet at flere av NTNUs eldre bygg skal kartlegges, slik at de får en oversikt over hvor det er asbest. I 1985 ble det forbud mot å bruke asbest.

— Arbeidsmiljøutvalget må få en rapport over om det er eide og leide NTNU-bygg før 1985, der det ennå ikke er kartlagt om det er asbest der eller ikke. 

Seksjonssjef Anne Karoline Simonsen i NTNUs eiendomsavdeling sier de ikke har en helhetlig oversikt over asbest i byggene. Men de vurderingene som er gjort hittil, har vært at dette gjør NTNU når de skal i gang med prosjekter. Da foretas miljøkartlegginger i henhold til plan- og bygningsloven. 

demonstrasjon

Demonstrerte mot at NTNU har stengt biblioteket

— Lange uker

Arbeidstilsynet skriver på sine nettsider at det vanligvis går lang tid fra den første eksponeringa av asbest til kreftsykdom kan bryte ut. 

 Anne May Sætran ser for seg at de som har vært på jobb i perioden da renovering ble utført, og kanskje lenger tilbake i tid, kan bli registrert i eksponeringsregisteret. Dette brukes også for ansatte som er eksponert for kjemikalier.

— Når kartlegging er gjort, vil vi kunne iverksette tiltak ut fra resultat. Jeg håper det er veldig lave tall og at de ansatte ikke har vært eksponert over grenseverdier for asbest.

Ifølge Sætran vet ikke NTNU hvilke veggplater det er i utlånsseksjonen av biblioteket. 

— Før vi vet hvilke materialer det er utført arbeid på, så virker alt veldig skummelt. Vi får se på omfanget når det er kartlagt. Det blir noen lange uker, sier hovedverneombudet. 

NTNU planlegger å åpne Gunnerusbiblioteket igjen i midten av oktober. 

Enkelte bygg er kartlagt

Anne Karoline Simonsen i NTNUs eiendomsavdeling skriver i en e-post til Khrono at det for en del år siden ble gjort kartlegginger i enkelte bygg med tanke på asbest. De har også kartleggingsrapporter som viser asbestforekomster på byggnivå. 

— Men vi har ikke en database som lar oss hente ut en samleoversikt over asbest i NTNUs bygninger.

— Er det bygg hvor det er mye asbest — i så fall hvilke?

— NTNU har bygg som inneholder mye asbest, og det er spesielt bygg som er oppført før forbudet mot asbest kom. Berørt areal i byggene saneres for asbest etter hvert som det gjøres vedlikeholdstiltak eller renoveringsarbeid på dem. Hvorvidt det enkelte bygg inneholder mye asbest, er beskrevet i kartleggingsrapporter. 

Simonsen understreker at eiendomsavdelingen jobber systematisk med asbest og tar dette på største alvor.

— Veldig uheldig

Sjefingeniør og yrkeshygieniker Kari Mork i Arbeidstilsynet sier at det må kartlegges for asbest i alle eldre bygg før det gjøres inngrep. 

— Det er veldig uheldig at arbeidstakere helt unødvendig er eksponert for asbest. Dette kunne vært unngått med enkle rutiner på plass.

Mork opplyser at asbestolux-plater som er funnet i Gunnerusbiblioteket, er et mer porøst materiale med en større andel asbestfibre sammenliknet med eternitt.

— Borer du i en slik plate, kan andelen asbestfibre bli relativt høy for den som står uten verneutstyr. Det er helt unødvendig og alvorlig at det er slike tilfeller. 

Virksomheter som befatter seg med gamle bygg fra før 1985, da asbestforbudet kom, må etterspørre informasjon om asbest er kartlagt. De må sikre at arbeidstakere har fått opplæring om asbest og i rutiner for hvordan de skal gå fram når de skal gjøre en jobb i slike bygg, ifølge Kari Mork. 

— Vi ser dette gang på gang. Det gjøres inngrep og så visste de ikke at det var asbest. 

Yrkeshygienikeren sier at byggherre har hovedansvaret for å sikre at asbest er kartlagt før igangsetting av prosjekter som kan medføre inngrep i mulig asbestholdige materialer. 

Debatt ● Hege Undem Store og Henriette Bøe

Å investere i bibliotekene er å investere i studentene

— Liten risiko

Kari Mork er opptatt av å få fram at risikoen er marginal selv om ansatte kan ha blitt eksponert for asbest. 

— Det er veldig liten risiko for utvikling av sykdom ved engangseksponering, selv om eksponeringa har vært høy.

Hun viser til at EUs kjemiske byrå, ECHA, har estimert kreftrisiko som funksjon av asbestfiberkonsentrasjoner i luft. Estimatet viser at dersom en gruppe på 100.000 personer blir eksponert for dagens grenseverdi gjennom et helt arbeidsliv, altså 8 timer, fem dager i uka over 40 år, kan man forvente at 125 av disse utvikler lungekreft eller lungehinnekreft.

— Det er derfor ingen vits i å skape frykt, men det er viktig at arbeidstakere som har blitt utsatt for asbest og kjenner på frykt, tar opp dette med arbeidsgiver, slik at de kan stille spørsmål og få informasjon om risiko fra kompetent arbeidspersonell ut fra den antatte eksponeringa. 

Det er en balansegang, ifølge Kari Mork. Vi skal ha respekt for asbest og ha strenge regler, samtidig som er det er veldig sjelden at man utvikler sykdom. 

Gjentatt eksponering, økt risiko

— En studie av STAMI viser at små arbeidsoperasjoner opptil 1 minutt gir relativt høye konsentrasjoner av asbestfibre i lufta?

— Ja, særlig ved boring og saging i Asbestolux, blir det ekstra mye. Da kan man komme over grenseverdien. Det er uheldig at folk blir eksponert, og gjentas slik eksponering flere ganger, øker risikoen. 

— Nå er ansatte ved Gunnerusbiblioteket bekymret for at de over tid har blir eksponert for asbest, for eksempel når det er gjort tidligere renovering eller ved å ha boret i plater med asbest?

— Det er vanskelig å si hvor mye de er eksponert for, men risikoen er nok marginal om de selv ikke har jobbet direkte med asbest. Det er yrkesgrupper som jobber innenfor bygg og anlegg, som har høyest risiko for å få kreft av asbest.

— Ingen nedre grense

Oluf Dimitri Røe er overlege i onkologi ved Kreftpoliklinikken ved Sykehuset i Levanger og professor ved NTNU. Til Khrono har han tidligere uttalt at han er sjokkert over hvordan asbestplatene i Gunnerusbiblioteket er håndtert.

Han opplyser at det ifølge kreftregisteret i dag er 1 av 100.000 nordmenn som får «asbestkreften» mesoteliom, altså lungehinnekreft. Noen flere vil få lungekreft. 

— I Danmark gjorde vi en studie der vi fant at 47 prosent av kvinnene som fikk mesoteliom bare bodde i byen Ålborg som hadde Eternittfabrikk eller ukjent eksponering. Det vil si at miljømessig, og ofte ukjent eksponering gir mesoteliom. 

Røe sier det sannsynligvis er genetikk som styrer hvem som er den uheldige, og at mesoteliom heldigvis er en sjelden sykdom. 

— Men det er fordi asbest er forbudt siden 1985. Det fins ingen nedre grense for eksposisjon, noe som skiller det fra tobakksrøyk, der en helst må ha røykt i flere år for å øke risikoen mye.