Nytt lovforslag
Protester mot at punkt om trakassering fjernes fra lov
Flere frykter at arbeid mot trakassering vil nedprioriteres hvis Aune-utvalget får viljen sin og punktet om trakassering fjernes fra Universitets- og høyskoleloven.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bare ett år etter at bestemmelsen om at universiteter og høgskoler har et ansvar for å forbygge trakassering og seksuell trakassering, kom inn i Universitets- og høyskoleloven, foreslår nå Aune-utvalget å fjerne det.
Både Komité for likestilling og mangfold i forskningen og Likestillings- og diskrimineringsombudet er bekymret for konsekvensene.
— Seksuell trakassering har vist seg å være et stort og alvorlig problem ved universitetene og høgskolene, og bør derfor reguleres tydelig gjennom loven, sier Heidi Zachariassen.
Mobbing og takassering
I 2019 ble det gjennomført en nasjonal kartlegging av mobbing og trakassering i akademia. 13 prosent av de som svarte oppga å ha blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold det siste året, og det ble meldt om flere tilfeller av overgrep.
— Det var absolutt en vekker, men jeg tror denne sektoren trenger stadige påminnelser. Sånn er det med alt som handler om likestilling, sier seniorrådgiver i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen (Kif-komiteen), Heidi Holt Zachariassen til Khrono.
Høringsrunden om ny Universitets- og høyskolelov er over. Aune-utvalget har kommet med et forslag til ny lov.
I gjeldende lov står det:
«Styret skal innenfor sitt ansvarsområde arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 13.»
Både Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen og Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer i sine høringssvar spesielt på at Aune-utvalget ønsker å fjerne dette punktet fra loven.
— Dette blir helt feil. Dette punktet har sendt et tydelig signal til sektoren. Seksuell trakassering har vist seg å være et stort og alvorlig problem ved universitetene og høgskolene, og bør derfor reguleres tydelig gjennom loven, sier Zachariassen.
- Les også: 18 ansatte rapporterer om voldtekt på universiteter og høgskoler
- Les også: Seks UiO-ansatte har opplevd seksuelle overgrep siste år
— Inkonsekvent
Punktet om trakassering kom inn i Universitets-og høyskoleloven i 2019, etter metoo-revolusjonen hadde satt sitt preg på samfunnet. Før dette punktet har rukket å bli et år gammelt, foreslås det altså fjernet. Det begrunnes med at det allerede er regulert gjennom andre lover:
«Denne formen for dobbeltregulering bidrar til å svekke helheten i lovverket og gir et lovverk som er mer omfattende enn det behøver å være. Det er i seg selv et viktig hensyn å sørge for at lover ikke blir for omfangsrike, ettersom det kan føre til at de blir vanskeligere å finne frem i».
— Her snakker utvalget mot seg selv. I andre deler av utredningen beholder de jo aspekter som er omtalt i andre lover, for eksempel der det handler om plikt til å jobbe med likestilling. Dette er ganske inkonsekvent, sier seniorrådgiver i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen, Heidi Holt Zachariassen.
Hun trekker fram at likestillingsrådgivere ved universitetene og høgskolene sier at det er et poeng at sektoren først og fremst forholder seg til sin egen lov.
— Derfor er det ikke nok at dette står i likestillingsloven. Å fjerne dette fra «vår lov», fører etter vår mening til et mye svakere lovverk, sier hun.
Likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandís Benediktsdóttir sier til Kifinfo.no at hun er sjokkert.
— Vi har nettopp fått det inn i Universitets- og høyskoleloven og nå vil de fjerne det, det forstår jeg ingenting av. Vi trenger plikten til å arbeide for å forebygge seksuell trakassering.
- Les også: Avskjediget KHiO-professor beskyldt for seksuell trakassering fikk klage avvist av Kunnskapsdepartementet
- Les også: Langeland tapte i Tingretten
Trengs mer forskning
Likestillingsrådgiver ved Norges Handelshøyskole (NHH), Ingebjørg Tyssedal, mener og denne plikten bør stå eksplisitt i loven.
— Det er først etter metoo at vi begynner å få kunnskap om seksuell trakassering. Kartleggingen i fjor viste at det rammer mange i vår sektor. Det trengs mer forskning for å få svar på hvor stort problem seksuell trakassering er og hvilke konsekvenser det har, sier hun til nettstedet.
Førstekonsulent og jurist ved Likestillings- og diskrimineringsombudet, Martine Guntveit mener også det er uheldig at plikten til å arbeide forebyggende forsvinner fra loven.
— Vi tror også at mange studenter ikke kjenner bestemmelsene om trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Og styrene ved universitetene og høgskolene har et spesielt ansvar for å forebygge trakassering og seksuell trakassering, sier hun til nettstedet.
- Les også: Overgriperne i akademia må lukes ut