Foreslår strengere krav til undervisning for opprykk
Anne Borg har ledet en arbeidsgruppe som har sett på hvordan man kan koble kompetanse på undervisning og opprykk. Nå har Borg overlevert de nye kravene til kunnskapsministeren.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne uken overleverte professor på NTNU, Anne Borg, på vegne av en hurtigarbeidende arbeidsgruppe, forslag til hvordan man skal koble kompetanse på undervisning med opprykksregler til kunnskapsminister Henrik Asheim.
I tillegg til Borg selv har arbeidsgruppen bestått av: Gunnar Grepperud ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Anne Julie Semb ved Universitetet i Oslo (UiO).
— For det første trekker vi fram at det er viktig at det stilles høyere krav når man skal bli professor, enn når det handler om å bli førsteamanuensis. I dag er det likelydende krav, men på lik linje med at man stiller høyere krav på forskning for professorer, må dette også gjelde undervisning. Her må det være en trappestige av krav, der man må vise utvikling også på undervisningsområdet hvis man skal bli professor, understreker Borg.
Se også: Her kan du lese forslagene fra arbeidsgruppen
Krav til undervisning
For oss har det vært viktig å trekke fram at kravene her må gjelde den enkeltes utøvelse av egen undervisning og veiledning.
Anne Borg
Borg trekker fram at Universitets og høgskolerådet (UHR) har jobbet med veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse, som er generelle og ambisiøse. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid valgt å presisere og prioritere hva grunnleggende kvalifikasjoner innen undervisning og veiledning skal omfatte for førsteamanuenser.
— For oss har det vært viktig å trekke fram at kravene her må gjelde den enkeltes utøvelse av egen undervisning og veiledning, sier Borg.
Hun peker på at det her må legges fram noen minstekrav, men at det selvsagt er rom for at den enkelte institusjon setter opp egne krav utover minstekravet.
— Og så er det viktig at man får systematisk dokumentert utvikling også på undervisningsområdet, sier Borg.
Kunnskapsminister Henrik Asheim viser til forskriften som et hinder for å øke kompetansen som underviser.
– Når forskriften, slik den er i dag, ikke stiller tydelige minstekrav til pedagogisk basiskompetanse, kan det bli mindre motiverende å øke utdanningskompetansen, mener Asheim.
I en pressemelding sier han at forslaget til endring fra arbeidsgruppen skal gi grunnlag for en prosess med høringsrunde og forskriftsendring.
Kommet lengst i nord
Borg sier at UiT Norges arktiske universitet har kommet lengst med arbeidet på merittering av undervisere, og at man her har etablert et system med pedagogisk mappe.
— Pedagogisk mappe trenger ikke være eneste måten å dokumentere kvalifikasjoner innen undervisning og veiledning på, men det er viktig at de som nå er i gang med, og har kommet lengst i arbeidet med å merittere undervisere, gir drahjelp for å få på plass gode løsninger for dokumentasjon og krav, sier Borg.
Hun trekker også fram at Universitet i Bergen er godt i gang, mens NTNU er i ferd med å vurdere sin første søknadsbunke med kandidater som har søkt merittering som undervisere.
Noen av kravene
Borg trekker fram at noen av endringene de foreslår innebærer følgende krav for professor:
«I tillegg til de krav til grunnleggende kvalifikasjoner for undervisning og veiledning som er gitt til stilling som førsteamanuensis, skal det dokumenteres:
- Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid
- Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis både på master- og ph.d.- nivå
- Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet ved egen institusjon og/eller i fagfellesskap»
Stortingsmelding om kvalitet
Stortinget har sagt seg enig i at de vil at undervisning skal telle mer ved opprykk til faglige stillinger ved universiteter og høgskoler. Kunnskapsdepartementet har nedsatt en hurtigarbeidende gruppe som skal foreslå hvordan slike krav kan utformes.
Statssekretær Bjørn Haugstad understreket overfor Khrono da arbeidsgruppen ble nedsatt at dette er en oppfølging av stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som ble lagt fram i mars 2017, og ble behandlet i Stortinget før sommeren.
— Når det gjelder opprykk er det tydelige forskjeller på forskningsområdet og undervisningsområdet i dagens forskrift. Når det gjelder forskning settes det tydelige krav til økt omfang, bedre kvalitet og progresjon ved opprykk til høyere stillinger, sier Haugstad og fortsetter:
— Men det samme gjelder ikke for undervisning: Det stilles krav til basiskompetanse, men det stilles ikke krav til progresjon i kompetanse og kvalitet på undervisningen, slik vi altså gjør på forskning.
Og han la til:
— Nå har vi bedt arbeidsgruppen jobbe raskt, og vi har tenkt å følge opp med stort trykk selv. Vi håper den nye forskriften kan sendes på høring på nyåret, sier Haugstad.
Forskerforbundet positive
Leder for Forskerforbundet, Petter Aaslestad, sier at Forskerforbundet var positive til disse forslagene i sine kommentarer til kvalitetsmeldingen i våres.
Han trekker fram at ett av forbundets viktigste punkter var:
«Det bør innføres en nasjonal meritteringsordning for undervisere. Kriteriene for merittering må være tydelige og overførbare slik at ansatte kan ta med seg meritteringen ved skifte av jobb og virksomhet.»
— Vi la også vekt på at karriereveien lektor-dosent tydeliggjøres, og forventer at en slik ekspertgruppe tar tak i problemstillingen, forteller Aaslestad og legger til:
— Forskerforbundet har jo mye kunnskap og erfaring med opprykksystemet, så vi håper det blir anledning til en prat med ekspertgruppen underveis, selv om den er gitt forbausende liten tid til et så viktig arbeid.
Kravene slik de er i dag
Forskriften på opprykk stiller blant annet krav om: «Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.»
Formuleringen er den samme til alle stillinger, heter det i kvalitetsmeldingen, og i denne meldingen heter det videre:
«Kravene til pedagogisk kompetanse øker dermed ikke fra lavere til høyere stillinger slik kravene til forskningskompetanse gjør. Kravene som stilles til dokumentert pedagogisk kompetanse er vage. Det kreves ikke kvalifisering gjennom en definert utdanning, og omfanget på den pedagogiske kompetansen er ikke angitt.»
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!