De som vil ha opprykk må vise bedre undervisning

Publisert - Sist oppdatert
Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim sammen med statssekretær Bjørn Haugstad da statsbudsjettet 2018 ble presentert. Nå vil de to kreve mer på undervisning for at akademikere skal kunne oppnå opprykk. Foto: Ketil Blom

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim sammen med statssekretær Bjørn Haugstad da statsbudsjettet 2018 ble presentert. Nå vil de to kreve mer på undervisning for at akademikere skal kunne oppnå opprykk. Foto: Ketil Blom

Vil du bli professor? I framtiden må du mest sannsynlig dokumentere økt kvalitet på undervisningen din for å få opprykket du ønsker deg.

Stortinget har sagt seg enig i at de vil at undervisning skal telle mer ved opprykk til faglige stillinger ved universiteter og høgskoler. Kunnskapsdepartementet har nedsatt en hurtigarbeidende gruppe som skal hjelpe departementet med forslag til hvordan slike krav kan utformes.

— Regjeringen ønsker å styrke kravene til pedagogisk kompetanse for ansettelser og opprykk i stillinger som professor- og førsteamanuenser, sier kunnskapsminister Henrik Asheim, i en pressemelding fra departementet.

Har støtte i Stortinget

Statssekretær Bjørn Haugstad understreker i tillegg at dette er en oppfølging av stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som ble lagt fram i mars 2017, og ble behandlet i Stortinget før sommeren.

— Gruppen er nedsatt nå og skal legge fram rapport før november er over, det var kjapt?

— Dette er en veldig viktig sak for oss, og vi har jo Stortingets tilslutning til å gjøre noe på dette området, sier Bjørn Haugstad.

Han trekker fram at departementet ønsker bidrag fra faglige ansatte i denne prosessen, og at arbeidsgruppen har fått et oppdrag som skal være løsbart innen tidsfristen.

Arbeidsgruppen består av Anne Borg ved NTNU, Gunnar Grepperud ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Anne Julie Semb ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Høyere krav om kvalitet

— Det er jo noen krav til pedagogisk kompetanse i dagens forskift, hva skal endres?

— Når det gjelder opprykk er det tydelige forskjeller på forskningsområdet og undervisningsområdet i dagens forskrift. Når det gjelder forskning settes det tydelige krav til økt omfang, bedre kvalitet og progresjon ved opprykk til høyere stillinger, sier Haugstad og fortsetter:

— Men det samme gjelder ikke for undervisning: Det stilles krav til basiskompetanse, men det stilles ikke krav til progresjon i kompetanse og kvalitet på undervisningen, slik vi altså gjør på forskning.

Forskerforbundet positive

Leder for Forskerforbundet, Petter Aaslestad, sier at Forskerforbundet var positive til disse forslagene i sine kommentarer til kvalitetsmeldingen i våres.

Han trekker fram at ett av forbundets viktigste punkter var:

«Det bør innføres en nasjonal meritteringsordning for undervisere. Kriteriene for merittering må være tydelige og overførbare slik at ansatte kan ta med seg meritteringen ved skifte av jobb og virksomhet.»

— Vi la også vekt på at karriereveien lektor-dosent tydeliggjøres, og forventer at en slik ekspertgruppe tar tak i problemstillingen, forteller Aaslestad og legger til:

— Forskerforbundet har jo mye kunnskap og erfaring med opprykksystemet, så vi håper det blir anledning til en prat med ekspertgruppen underveis, selv om den er gitt forbausende liten tid til et så viktig arbeid.

Kommer på nyåret

Arbeidsgruppen skal se nærmere på hvilke krav som bør stilles til slik kompetanse i det som heter forskriften om ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Her er kravene til kompetansen på de ulike stillingsnivåene er formulert. 

— Nå har vi bedt arbeidsgruppen jobbe raskt, og vi har tenkt å følge opp med stort trykk selv. Vi håper den nye forskriften kan sendes på høring på nyåret, sier Haugstad.

— Når forskriften, slik den er i dag, ikke stiller tydelige minstekrav til pedagogisk basiskompetanse, kan det bli mindre motiverende å øke utdanningskompetansen, sier kunnskapsminister Asheim, ifølge departementets pressemelding. 

Kravene slik de er i dag

Forskriften på opprykk stiller blant annet krav om: «Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning.»

Formuleringen er den samme til alle stillinger, heter det i kvalitetsmeldingen, og man fortsetter:

«Kravene til pedagogisk kompetanse øker dermed ikke fra lavere til høyere stillinger slik kravene til forskningskompetanse gjør. Kravene som stilles til dokumentert pedagogisk kompetanse er vage. Det kreves ikke kvalifisering gjennom en definert utdanning, og omfanget på den pedagogiske kompetansen er ikke angitt.»

Det skal stilles suksessivt høyere krav

Og man legger til:

«At forskriften ikke stiller tydelige minstekrav til pedagogisk basiskompetanse for ansettelse i faste, kombinerte stillinger, og at det ikke stilles krav om dokumentert progresjon mellom nivåene, kan gjøre det lite motiverende å øke utdanningskompetansen.» 

— Ved å stille tydeligere krav til undervisningskompetanse vil regjeringen bidra til en kontinuerlig oppmerksomhet om utvikling av den utdanningsfaglige kompetansen til de vitenskapelig ansatte, heter det i meldingen og man avslutter:

— Gjennom en forskriftsendring skal pedagogisk basiskompetanse og utdanningserfaring tillegges større vekt ved ansettelse og opprykk. Videre skal det stilles suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for stillinger som professor og dosent.

Fakta

Pedagogisk basiskompetanse

Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er det minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk som kreves for å bli fast ansatt i en faglig stilling innenfor høyere utdanning.

Denne basiskompetansen skal være basert på relevant pedagogisk og fagdidaktisk teori. Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er å kunne:

  • Planlegge og gjennomføre undervisning og veiledning, både individuelt og i samarbeid med kolleger, på en måte som fremmer studenters læring og faglige utvikling
  • Planlegge og gjennomføre FoU-basert undervisning og involvere studenter i FoU-baserte læringsprosesser
  • Velge, begrunne og videreutvikle hensiktsmessige læringsaktiviteter og undervisningsog vurderingsmetoder i forhold til faglige mål og utdanningsprogram
  • Bidra til faglig og pedagogisk nyskaping gjennom valg av varierte undervisningsmetoder som inkluderer bruk av digitale verktøy
  • Begrunne eget lærings- og kunnskapssyn og forholde seg reflekterende til egen lærerrolle
  • Analysere, utarbeide og videreutvikle emneog programplaner innenfor sine fagområder
  • Vurdere og dokumentere resultater fra egen undervisning og veiledning ut ifra forventninger i fagplaner og nasjonale rammeverk for høyere utdanning
  • Innhente og bruke tilbakemeldinger fra studenter, kolleger og samfunnet til å utvikle undervisnings- og læringsprosesser
  • Kjenne til aktuelle styringsdokumenter knyttet til undervisning i høyere utdanning

Kilde: UHRs nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse og Meld. St. 16 (2016 –2017) Melding til Stortinget Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning

Reagerer. Forfatter Heidi Helene Sveen mener det er viktig å rapportere hendelser på arbeidsplassen. — De kan være tegn på et mønster med seksuell trakassering, sier hun om at Langeland kan få avskjed fra UiS.