Flittige pandemi-studenter gir en halv milliard ekstra

Flere studenter takket ja til studieplass i koronaåret 2020, flere møtte til eksamen og det var rekordlav strykprosent.

Resultatet er en «ekstraregning» på 509 millioner kroner til Kunnskapsdepartementet - og dermed en «belønning» for god gjennomføring til universiteter og høgskoler i 2022.

Dette går fram av forslag til statsbudsjett for 2022, og er et budsjettelement som ikke kan endres av den nye regjeringen som legger fram sin tilleggsproposisjon til budsjettet mandag 8. november klokken 12.

Totalt er det foreslått 41,5 milliarder til universiteter og høgskoler over forslag til statsbudsjett. Dette er før den nye regjeringens endringer er offentliggjort.

Stor ekstraregning

Årsaken til at universiteter og høgskoler i utgangspunktet skal få en halv milliard kroner mer å rutte med neste år, er at cirka 40 prosent av bevilgningen til universiteter og høgskoler er basert på hvilke resultater de oppnådde to år tidligere.

30 prosent av denne andelen er knyttet til det som kalles «åpen ramme», de enkelte universiteter og høgskoler får utbetalt etter resultatene de leverer, uavhengig av hva de andre høyere utdanningsinstitusjonene presterer.

De siste ti prosentene er en «lukket ramme», her konkurrerer universiteter og høgskoler om en fastsatt sum.

For 2022 er det resultatene institusjonene oppnådde i 2020 som teller.

Leverer langt flere studiepoeng

I den åpne rammen basert på resultater universiteter og høgskoler har oppnådd er studiepoengproduksjonen den viktigste, og etter koronaårene definitivt den mest betydningsfulle.

Bevilgningene over den åpne rammen er langt høyere i 2022 enn tidligere år.

Dette viser seg ved at bare studiepoengproduksjonen utløser totalt 514 millioner ekstra kroner til institusjonene i 2022, mens når alt som er inkludert i den åpne rammen regnes med, blir ekstraregningen for departementet noen kroner mindre, nemlig 509 millioner kroner.

Drøyt 514 millioner i 2022 står opp mot nesten 117 millioner på årets budsjett i 2021, det er en vekst på 339 prosent i meruttelling.

Universiteter og høgskoler har levert drøyt 7 prosent mer studiepoeng i studieåret 2020/21 enn foregående studieår totalt sett. Ser vi nærmere på tallene er ikke økningen per student vesentlig, men det er rett og slett slik at universiteter og høgskoler har flere studenter og at de som studerer faktisk tar eksamen, og består.

eksamen

Aldri før har så få strøket på eksamen

Økningen ser også ut til å fortsette våren 2021 sammenlignet med våren 2019, så departementet kan nok forvente en god ekstrautbetaling også i 2023.

Ser vi bare på selve produksjonen av studiepoeng sin betydningen for endringer i budsjettene til universiteter og høgskoler er utslagene enda større

Tror ikke det blir varig

En av dem som hadde opplevde dette i 2020 er Universitetet i Agder, som neste år får 23 millioner kroner mer enn i fjor på grunn av økt studenttall og flere avlagte studiepoeng per student i 2020, går det fram av Orientering om forslag til statsbudsjett 2022 for universiteter og høgskoler.

I covid-19-perioden avla studentene flere studiepoeng. Færre studieplasser ble stående tomme, flere møtte til eksamen, og det ble lavere strykprosent, ifølge universitetet.

UiA regner ikke med at dette er en varig økning, men heller at situasjonen fremover vil bli mer som gjennomsnittet for de siste tre årene.

I alt vil UiA få 412 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet i 2022, basert på avlagte studiepoeng i 2020, ifølge universitetets prognose.

Her også noen andre faktorer som gir resultatbasert tildeling med, men studiepoeng utgjør den største delen.

— Det er flere grunner til at UiA øker i resultatbasert tildeling. Økt antall studenter og disputaser, og økt antall studiepoeng pr student er viktige faktorer, forklarer økonomidirektør Kjetil Hellang, og legger til:

— Som følge av covid-19 har færre studenter reist på utveksling, og dermed avlagt sine studiepoeng ved UiA, fremfor et utenlandsk universitet. Det er jo et slags paradoks at dette har gitt en netto økning i resultatuttellingen, sier økonomidirektøren.

— Er svingningene i resultatbasert tildeling problematiske?

— Svingninger i budsjettet er selvfølgelig utfordrende for oss. Men svingningene i resultatbasert tildeling, spesielt den i den åpne rammen, er svært forutsigbar. Vi kan derfor i budsjettsammenheng beregne hvordan resultatene påvirker inntekten i fremtiden, og begynne å tilpasse oss endret bevilgning, sier han.

Hellang legger til at Universitetet i Agder arbeider med langtidsbudsjettering for å forutsi fremtidige endringer i inntektene og kostnadene, også utover den toårige forsinkelsen som er på den resultatbaserte tildelingen.

Stor økning i Innlandet

Fordi studentene ved Høgskolen i Innlandet avla flere studiepoeng i 2020 enn året før får høgskolen 52,1 millioner kroner mer i tildeling i 2022 enn i 2021.

Dermed får høgskolen 442,5 millioner i det foreløpige budsjettet for 2022 basert på avlagte studiepoeng i 2020. Dette er 32,6 prosent av den totale, estimerte bevilgningen for 2022.

Prorektor for utdanning, Stine Grønvold, peker på flere årsaker til økningen

Den ene årsaken er at ved et av fakultetene, Den norske filmskolen (DNF), uteksamineres kandidater kun annethvert år.

— Vårt fakultet DNF har en økning alene på 30 millioner kroner i resultatbasert finansiering (22,5 mill. i studiepoeng). Økningen skyldes DNF som uteksaminerte sine bachelorstudenter i 2020 samt en økning i uteksaminerte masterstudenter, forklarer hun.

Andre forklaringer er noe økning i studiepoengproduksjon i enkelte finansieringskategorier (kategori C og D på masterstudier), noe økning i registrerte studenter totalt for høgskolen, og litt bedre gjennomføringsprosent. Dessuten var det en liten økning i avlagte studiepoeng per student.

— Hvor viktig er den resultatbaserte tildelingen for dere?

— I følge våre estimater utgjør den samlede resultatbaserte finansieringen 581,7 millioner av vår totale tildeling på kr 1 356,8 mill. For 2022 utgjør dermed den resultatbaserte finansieringen 42,9 prosent, mens grunnfinansieringen utgjør 57,1 prosent, svarer Grønvold i en e-post.

Stor betydning på institutt-nivå

Vibeke Bjarnø er instituttleder på Institutt for grunnskole og faglærerutdanning (GFU) ved OsloMet.

Bjarnø forteller at de enkelte institusjonene nok har ulike måter å fordele ut penger til fakulteter og institutter på.

Hun trekker fram OsloMets en egen fordelingsmodell der det meste av inntektene til studieplasser gjennom basisbevilgningen går til å dekke fellesutgifter på institusjons- og fakultetsnivå.

— Resultatinntektene derimot, overføres i stor grad til fakultetene, noe som gjør at en større andel av disse blir igjen til oss på instituttnivå. Det betyr at det å sikre en jevn høy studiepoeng- og kandidatproduksjon derfor er særdeles viktig for den enkelte enhets økonomi. Uten høy utdanningsproduksjon kan en ikke sikre et økonomisk bærekraftig institutt, understreker Bjarnø overfor Khrono.

Hun legger til at nettopp dette eksempelvis er noe av bakgrunnen for at en tar opp noen ekstra studenter der dette er mulig.

— Dette sikrer at nok studenter gjennomfører utdanningsløpene og gir en sikker inntekt for at vi skal kunne tilby framtidige studentkull kvalitativt gode utdanninger, legger instituttlederen til.

Bjarnø trekker fram at hvis det for eksempel skulle vise seg at hennes institutt har prestert bedre i 2020 og dermed får mer av den resultatbaserte uttellingen i 2022 så vil pengene brukes på områder der inntekten har økt.

— Vi mangler som kjent fortsatt mange millioner på å fullfinansiere grunnskolelærerutdanningene, fordi departementet ikke finansierer det femte året med antall studenter, men beregner utifra antall ferdige kandidater. I 2023 vil vi mangle ekstra mye som følge av at det ikke ble uteksaminert kandidater i 2021. Lærerutdanningene er helt avhengige av å få et øremerket engangsbeløp i 2023 grunnet manglende resultatinntekter, understreker Bjarnø.

Bjarnø trekker fram at årsaken til vekst i studiepoengproduksjon i 2020 og våren 2021 blant annet kan henge sammen med at det ble tildelt en del ekstra studieplasser – såkalte pandemiplasser. Noen av disse ble gitt for ett år, andre to år og noen for tre år.

— Dette er nok ikke hele forklaringen, men en realistisk delforklaring, påpeker instituttleder Bjarnø.