turnusordningen for leger

Professor Grimstad om legeutdanningen: Det mangler en helhetlig plan

Helsetjenestene og utdanningsorganisasjonene må sammen planlegge legeutdanningen i Norge på en måte som henger sammen, mener Hilde Grimstad.

— Vi bruker jo ressurser på å utdanne noen vi egentlig trenger, men som mangler deler av utdanningen sin, sier professor Hilde Grimstad.
— Vi bruker jo ressurser på å utdanne noen vi egentlig trenger, men som mangler deler av utdanningen sin, sier professor Hilde Grimstad.
Publisert Oppdatert

— Jeg synes ikke det helhetlige systemet med utdanning av leger i Norge fungerer spesielt godt, sier professor i allmennmedisin og atferdsmedisin ved NTNU, Hilde Grimstad.

Hun ledet Grimstad-utvalget som blant annet foreslo en stor økning i antall studieplasser innenfor medisin i Norge.

Mandag skrev Khrono om at bare halvparten av medisinstudentene får turnusplass (LIS1). Det betyr at tusenvis av ferdigutdannede leger til en hver tid må gå og vente på ubestemt tid, før de kan praktisere yrket sitt på ordentlig. En avgangsstudent ved Universitetet i Bergen kaller LIS1-systemet for et «drittsystem».

Hilde Grimstad mener danskene har funnet mye bedre løsninger enn Norge.

— Der har de en god plan for legeutdanningen, og planlegger på en måte bakover, for å finne ut hvor mange leger de trenger — og så oppretter de tilsvarende LIS1-stillinger utifra hvor mange nyutdannede leger det er i Danmark hvert år. De prøver å være selvforsynte med leger. Et slikt ideal mangler vi i Norge, sier hun.

Ikke enhetlig ansettelsespraksis

Grimstad understreker at LIS1-stillingene er inngangen til en karriere som lege, og at antallet LIS1-stillinger har svært mye å si for hvor mange spesialister som kan utdannes i Norge totalt sett.

— En ting er at ikke alle utdannede leger i Norge som ønsker det, får starte på spesialistutdanning, men det er faktisk heller ikke mange nok LIS1-stillinger til å dekke behovet for spesialister i Norge, sier hun.

— Kan du si noe om årsakene til denne mismatchen?

— Vi har en veldig lang tradisjon i Norge for å utdanne leger i utlandet. Det betyr både at vi har hentet inn mange med utdanning fra utlandet og at nordmenn har utdannet seg i utlandet. Dette kan man forstå den gangen Norge var et fattig og mindre utviklet land. Nå er vi er rikt land, og burde heller hjulpet verden med utdanning av leger, sier hun.

En annen faktor i dette systemet er at det er opp til hvert enkelt sykehus hvem de ønsker å ansette, men det synes å være litt tilfeldig hvem som får LIS1-stilling og hvem som ikke får det.

— Ansettelsesprosess varierer voldsomt fra sykehus til sykehus, og er ikke enhetlig. Dessuten koster det penger å opprette LIS1-stillinger, og det krever veiledningskapasitet ved sykehusene. At sykehusene nå også er store utdanningsorganisasjoner har ikke alle tatt godt nok innover seg ennå, sier Hilde Grimstad.

Må jobbe i det «grå legemarkedet»

— Hva er konsekvensene for samfunnet?

— Vi bruker jo ressurser på å utdanne noen vi egentlig trenger, men som mangler deler av utdanningen sin. De fleste gjør nok på et vis samfunnsnyttig arbeid mens de venter. Noen jobber med koronatesting for eksempel, men mange jobber i det «grå legemarkedet», post-legestillinger, som man egentlig ikke helt vet hva er. Disse stillingene «teller ikke» for å komme videre i spesialist-utdanningen, sier Grimstad.

— Hva mener du bør gjøres for å rette opp i dette?

— Det må opprettes flere LIS1-stillinger. Så synes jeg helsetjenestene og utdanningsorganisasjonene skal sette seg ned i fellesskap og prøve å planlegge legeutdanningen i Norge på en måte som henger sammen. Vi i Grimstad-utvalget har foreslått en måte å tenke på når det gjelder antall grunnutdannings-plasser i Norge, men dette må også ses i sammenheng med spesialistutdanning.

— Dette styres fra to ulike departementer — Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. De har fått til mye godt samarbeid, men dette kan være et område der man kan samarbeide godt videre, sier hun.

Et strukturelt problem

Maja Elisabeth Mikkelsen
Maja Elisabeth Mikkelsen

Leder av Norsk medisinstudentforening (Nmf), Maja Elisabeth Mikkelsen, mener hovedproblemet med dagens ordning er at det er for få LIS1-plasser i forhold til hvor mange leger som utdannes og hvor mange leger Norge trenger.

— Det fører til at det hoper seg opp en kø av ferdigutdannede leger som ikke får begynt å jobbe med legerettet arbeid.

Norsk medisinstudentforening mener dagens ordning, som er relativt ny, vil fungere godt hvis det opprettes nok LIS1-stillinger og hvis ordningen evalueres jevnlig.

Også de støtter en mer helhetlig tankegang om hele medisinløpet.

— Både studieplasser i Norge og LIS1-stillinger bør planlegges etter hvor mange leger vi har bruk for. Per nå er det både for få studieplasser og for få LIS1-stillinger. Da er det snakk om et strukturelt problem, sier Mikkelsen.

Hun sier at en konsekvens av dagens system er at Norge importerer svært mange ferdigutdannede spesialister fra andre land.

— Det er uetisk å hente kompetanse fra andre land i Europa, som igjen må hente sin legekraft fra andre land, istedenfor at vi forvalter ressursene slik at vi kan utdanne vårt eget helsepersonell, sier hun.

LIS1-stillinger dimensjoneres ikke ut fra antall søkere

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen, sier i et skriftlig svar at hun synes LIS1-ordningen «fungerer stort sett greit».

— Vi er klar over at det er misnøye fra Legeforeningen og studentene, primært fordi det er langt flere søkere enn tilgjengelige stillinger. Antallet LIS1-stillinger dimensjoneres etter behovene og kapasiteten i tjenestene, og ikke ut fra antall søkere, forteller hun.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen.

Erlandsen skriver at de nå evaluerer systemet, fordi det ble bestemt da de la om turnusordningen.

— Helsedirektoratet har foreslått enkelte endringer i LIS1-ordningen, som de nå har hatt på høring. Dette er i det store og hele å anse som justeringer av ordningen, for eksempel for å bidra til at flere leger kan velge allmennmedisin. Vi må vurdere disse forslagene sammen med evalueringen når rapporten foreligger. Rapporten vil ventelig gi et godt utgangspunkt for å vurdere hvordan systemet fungerer i dag, og vil kunne være et utgangspunkt for forbedringer av ordningen.

Vanlig å vente over ett år

Leder av Norsk medisinstudentforening, Maja Elisabeth Mikkelsen forteller at det er vanlig å gå et halvt til ett år før man får LIS1-stilling, det som tidligere kaltes turnustjeneste.

— LIS1 er begynnelsen på spesialiseringen, og alle ferdigutdannede leger må derfor gjennom ordningen. Problemet er at det ikke finnes alternativer for de som har startet et spesialiseringsløp i utlandet eller gjennomført turnustjeneste i land vi kan sammenlikne oss med, som Danmark. Disse legene har allerede en del legeerfaring og opptar LIS1-stillinger som kunne kommet nyutdannede leger til gode. Det mest hensiktsmessige for disse er ikke å gjennomgå hele LIS1, men heller å få godkjent læringsmål fra LIS1, og ta igjen den delen av tjenesten de mangler.

Nær halvparten av alle norske medisinstudenter tar i dag medisinutdanningen sin i utlandet.

— Er det lettest å få LIS1 for dem som har studert i Norge eller dem som har studert i utlandet?

— Statistikk fra Helsedirektoratet viser at de som har studert i Norge i større grad får tilbud om LIS1-plass i første og andre søknadsrunde, sier hun.

Har allerede kommet nye LIS1-stillinger

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen understreker at det har blitt opprettet et betydelig antall nye LIS1-stillinger de siste årene.

— Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet til sammen 138 nye permanente LIS1-stillinger. 38 av disse er forbeholdt Nord-Norge, og ble faset inn fra og med høsten 2020. De øvrige 100 nye LIS1-stillingene vil bli faset inn fra og med høsten 2021. Når økningen på 100 nye stillinger er fullt utbygd høsten 2022, vil det totale antallet LIS1-leger i tjenestene ha økt med om lag 15 prosent siden våren 2020. I tillegg opprettet Helse- og omsorgsdepartementet i 2020 100 midlertidige LIS1-stillinger med virkning fra høsten 2020 som ledd i tiltakspakken i forbindelse med koronasituasjonen.

— Har dere planer om å samarbeide tettere med Kunnskapsdepartementet for å få til en mer helhetlig plan om medisinutdanningen?

— Helse- og omsorgsdepartementet har et godt samarbeid med Kunnskapsdepartementet om de ulike helsefaglige utdanningene, herunder medisinutdanningen. Dette samarbeidet har blant annet ført til utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for medisinutdanningen, svarer Erlandsen.

Strid om monopol

Grimstad-utvalget har anbefalt å opprette 440 nye studieplasser innenfor medisin i Norge. Studieplassene vil deler av utvalget fordele på de fire universitetene som har medisinutdanning i dag; Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

Universitetet i Stavanger ønsker imidlertid å få opprette en egen medisinutdanning. Regjeringen varslet nylig om en nasjonal prosess om dimensjonering av medisinutdanningen, samtidig som det ble kjent at de fjerner monopolet på utdanningene innenfor juss, psykologi og teologi.

— Vi stiller oss bak Grimstad-utvalgets rapport, sier Maja Elisabeth Mikkelsen.

— Vi er enig i at det bør opprettes flere studieplasser i Norge, og at det bør være en regulering av hvor mange som kan utdanne seg til leger i utlandet. Både desentraliserte studieløp og nye grader kan bidra til å øke antallet medisinstudentplasser i Norge. Det viktigste for oss er at en regulering av antall medisinstudenter i utlandet skjer på en forutsigbar måte, og at medisinstudiet ivaretas som en integrert utdanning av høy faglig kvalitet. En forutsetning for en økning i studieplasser er at vi får flere LIS1-stillinger. Vi kan ikke utdanne leger til arbeidsledighet, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS