Debatt
Pride under pandemien
Når det blir stille i gatene og folk ikke får møtes som før, er det ekstra viktig å markere årets Pride, skriver rektor ved OsloMet, Curt Rice
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
På denne tiden av året er vi vant til at tusenvis av mennesker kledt i regnbuens farger skaper feststemning i gatene for å delta i Norges største feiring av skeiv kjærlighet: Oslo Pride. OsloMet har de siste årene deltatt i feiringen under parolen “Fryktløs kunnskap”. Vi har gått i Pride Parade, hatt stand i Pride Park og bidratt med fagarrangementer. I år gjør pandemien at det blir stille i gatene, og Pride blir i stedet markert digitalt.
Dette er ikke utelukkende negativt, da festivalen på denne måten blir lettere tilgjengelig for mange flere. Likevel går den digitale feiringen på bekostning av en viktig dimensjon det fysiske samværet bringer med seg, og som vi må være ekstra oppmerksomme på.
Følelsen av fellesskap, nærhet og samhørighet blir lett borte når man bare omgås digitalt over lengre tid. Den verdensomspennende koronakrisen har ført til en grad av isolasjon for oss alle, og vi har blitt avskåret fra vante møtesteder og nettverk som vi kanskje også har vært avhengige av. Slik isolasjon kan ramme minoriteter og marginaliserte grupper i samfunnet ekstra hardt, og LHBTQ+-gruppen er intet unntak.
Å være isolert i hjem med familiemedlemmer som ikke aksepterer en, øker risikoen for vold og overgrep. Flere har også beskrevet hvor viktig venner og miljø er for dem som faller utenfor den såkalte “normalen” og er på søken etter sin kjønnsidentitet. Å miste tilgang til trygge og støttende nettverk, er problematisk for mange.
Å være isolert i hjem med familiemedlemmer som ikke aksepterer en, øker risikoen for vold og overgrep.
Curt Rice, rektor OlsoMet
I tillegg gjør en situasjon hvor folk ikke kan samles og møtes som vanlig det vanskelig å mobilisere og protestere mot uønsket politikkutvikling.
For eksempel skal Russlands innbyggerne med et enkelt ja eller nei stemme over 400 endringer i grunnloven 1. juli. Dette mens landet står i en dyp koronakrise. Et av endringsforslagene fastslår at ekteskapet kun skal være mellom mann og kvinne, og det spilles på homofobi i valgkampen for å “skremme” russerne til valgurnene. Muligheten for å mobilisere og protestere har vært begrenset for en befolkning som har hatt portforbud den siste tiden.
I Kenya ser man andre direkte eksempler på at skeive blir ekstra skadelidende i koronakrisen. Kenyanske myndigheter har stengt fylkesgrensene, og mange LHBTQ+-personer som trenger tilgang til helsetilbud som hiv-medisin, hormonbehandling eller behandling for seksuelt overførbare infeksjoner, kommer seg nå ikke til de klinikkene som er trygge for dem.
OsloMet tar sterk avstand fra all urett og diskriminering. Mangfold er en av universitets kjerneverdier, og mangfoldet blant våre studenter og ansatte er med på å heve kvaliteten på undervisning og forskning, og å skape et godt og trygt lærings- og arbeidsmiljø.
Når det blir stille i gatene og folk ikke får møtes som før, er det ekstra viktig å markere årets Pride. Regnbueflagget vaier over våre campus i juni for å vise at vi er med å kjempe for mangfold og et inkluderende samfunn.
Jeg oppfordrer studenter og ansatte til å bli med på årets digitale festival som et tydelig standpunkt for det som burde vært selvsagt: At alle skal få være seg selv og elske den de vil.
Happy Pride!
Curt Rice, rektor OsloMet
