Debatt ● James Gray og Sigrun Holmedal
PISA: Skolen trenger ikke et nytt «matte-sjokk»
Det blir lett krisestemning når PISA-resultatene presenteres. Hvordan kan resultatene tolkes? Og hvorfor er vi bekymret?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forrige tirsdag ble den første rapporten med resultater fra PISA 2022 utgitt, og det ble allerede den dagen karakterisert av VG som et «nytt norsk matte-sjokk». Det er viktig å være forsiktig med å trekke slike slutninger, og vi er bekymret for at enkelte tolkninger kan skape en uheldig krisestemning som kan ha uønskede virkninger for elever og lærere.
Hva kan sies ut fra resultatene? Under pressekonferansen ble hovedfunnene om matematikk i PISA 2022 presentert som en tilbakegang i gjennomsnittsresultatet, betydelig flere lavtpresterende elever, økende prestasjonsforskjeller knyttet til sosioøkonomisk status og flere elever som blir stresset av å jobbe med matematikkfaget.
Det høres utvilsomt nedslående ut, men det blir feil å se på tallene uten å ta i betraktning at data ble innsamlet våren 2022. Selv om skolene i Norge hadde en relativ kortvarig nedstenging våren 2020, var det langt fra normale skoledager i de to årene før undersøkelsen ble gjennomført. Dette kan ansees som tidenes største usystematiske intervensjonsstudie uten en kontrollgruppe, og derfor er vi skeptiske til verdien av å sammenligne PISA 2022-resultatene med tidligere PISA-undersøkelser.
En mulig tolkning av resultatene, sett i lys av pandemien, er at dette kan vise at norske skoler, under normale forhold, gjør et viktig bidrag til elevenes matematikkprestasjon, særlig når det gjelder å løfte lavere presterende elever og å gi muligheter til alle elever uansett bakgrunn.
Sammenligning av gjennomsnittsprestasjoner og mestringsnivåer fra land til land har alltid vært en tvilsom praksis, både med tanke på validitet og på hvordan sammenligningen kan påvirke skolepolitikk og -praksiser. Med pandemien som bakteppe må man derfor være forsiktig med hvordan tabeller med resultater fra ulike land tolkes. Vi noterer at det er en tilbakegang for de fleste land siden den forrige undersøkelsen, men vi mener at det er lite hensiktsmessig å diskutere størrelsen gitt forbeholdene over.
Som forsker vil man ha så mye informasjon som mulig for å få et helhetlig bilde. Storskalaundersøkelser av god kvalitet er en del av bildet, men resultatene fra slike undersøkelser har virkninger langt utover forskningsfeltet. Verdien av slike undersøkelser må veies opp mot mulige uønskede konsekvenser for elevene, skolen og samfunnet.
Hva kan PISA bety for elevenes læring? Vår største bekymring når det gjelder PISA-resultatene er knyttet til hvilke påvirkninger PISA har på elevers læring. Ser vi tilbake på tiden etter at Norge ble med i PISA-undersøkelsen, har dette ført til store påvirkninger på norsk skole.
I 20 år har disse undersøkelsene ført til gradvis mer utbredt testing og rapportering som har stått i veien for lærernes undervisning og elevenes læring av matematikk.
Gray og Holmedal
Etter «PISA-sjokket» i 2001 har det vært økt vekt på måling av resultater i skolen. Eksempler på dette er innføring av kompetansemål i læreplanene, i tillegg til nasjonale prøver med rapportering av resultater.
Samtidig kan det argumenteres for at PISA har hatt en viktig påvirkning på innholdet av matematikken i de nye læreplanene gjennom introduksjonen av kjerneelementene i faget som vektlegger elevers forståelse gjennom matematiske prosesser og en undersøkende tilnærming til matematikk. Likevel viser internasjonale studier at vektlegging av resultatmåling kan stå i veien for denne type matematikkundervisning. Ser vi tilbake på hvordan «PISA-sjokket» i 2001 førte til økt bruk av testing og resultatmåling, er vår bekymring at årets resultater kan fortsette å motvirke denne type matematikkundervisning gjennom et økt press på lærere og skoleledere til å levere sluttprodukter gjennom testing.
Å videre snakke om et nytt «PISA-sjokk» og en ikke bevisst nok bruk av resultatene, vil også kunne motvirke forslagene fra Prøitz-utvalget. Rapporten (NOU 2023:27) ble nylig offentliggjort og foreslår å avvikle eksamen i grunnskolen i tillegg til at nasjonale prøver må utvikles til nye læringsstøttende prøver, til hjelp for elever og lærere.
Storskalaundersøkelser, som PISA, har i snart et tiår vært kritisert for å spille en overdimensjonert rolle i politikkutforming i Norge og andre land. I 20 år har disse undersøkelsene ført til gradvis mer utbredt testing og rapportering som har stått i veien for lærernes undervisning og elevenes læring av matematikk. På grunn av pandemien er PISA 2022-resultatene enda mer problematiske enn tidligere undersøkelser. Et nytt «matte-sjokk» basert på et usikkert grunnlag blir derfor uheldig og kan gi uønskede konsekvenser.
Det siste skolen trenger for å sikre god læring for elevene er uhensiktsmessig negativitet og press på teach-to-the-test tiltak.
