OsloMet: Fra vondt til verre på sykepleieutdanningen

Publisert - Sist oppdatert
Thea Steen Andersen går siste år på sykepleieutdanningen i Pilestredet på OsloMet. Hun er selv ganske fornøyd med utdanningen, men forstår også misnøyen til sine medstuudenter. Foto: Petter Berntsen

Thea Steen Andersen går siste år på sykepleieutdanningen i Pilestredet på OsloMet. Hun er selv ganske fornøyd med utdanningen, men forstår også misnøyen til sine medstuudenter. Foto: Petter Berntsen

Studiebarometer. Studentene ved OsloMets sykepleieutdanning i Pilestredet er blant de aller minst fornøyde i landet, og misnøyen har økt fra 2016 til 2017, viser Studiebarometeret.

Sykepleieutdanningen ved OsloMet, studiested Pilestredet, har vært under sterk kritikk over lengre tid. For to år siden ble ledelsen møtt med massiv kritikk fra studentene og lovet å lytte og forbedre.

Men årets Studiebarometer viser at det ikke har skjedd noen bedring fra 2016 til 2017, til tross for at ledelsen sier at det er iverksatt mange tiltak for å heve kvaliteten.

Totalt, på spørsmålet om hvor fornøyde de er med utdanningen alt i alt, gir studentene sykepleieutdanningen i Pilestredet 3,6 poeng på en skala fra 1 til 5. Det er en nedgang fra 3,8 i 2016.

Årene før var var helhetsvurderingen til studentene i Pilestredet 3,7 (2015) og 3,2 (2014).

Ikke fornøyd med hvordan kritikk blir fulgt opp

Studentene på sykepleieutdanningen i Pilestredet er spesielt lite fornøyd med hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Dette har vært et gjennomgående tema i kritikken som studentene har reist de siste par årene. Blant annet at utdanningen er for teoretisk og for lite praktisk rettet.

Les også:

Ifølge Studiebarometeret for 2017 mener studentene at de har mindre medvirkning enn i 2016. Vurderingen på dette punktet har gått ned fra 3,0 til 2,7.

Et underpunkt under medvirkning er hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Her gir studentene karakteren 2,5 sammenlignet med 2,8 året før.

Dekanen: Alvorlig og veldig leit

Dekan Gro Jamtvedt ved Fakultet for helsefag ved OsloMet er ikke fornøyd med at studentene på sykepleie i år gir dårligere tilbakemelding på studiet enn studentene i fjor gjorde.

Spesielt synes hun det er leit at studentene opplever at kritikk og synspunkter blir dårligere fulgt opp.

— Det er alvorlig og veldig leit og noe vi må jobbe med. Det er en tilbakemelding vi virkelig ikke er fornøyd med, sier Jamtvedt til Khrono.

Kjeller fortsatt best

OsloMet har sykepleieutdanning på bachelornivå tre steder; Pilestredet i Oslo sentrum, Sandvika og på Campus Kjeller i Akershus.

Som tidligere år får utdanningen på Kjeller bedre helhetsvurdering enn utdanningene i Pilestredet og Sandvika, som begge får 3,6. På Kjeller er studentenes helhetsvurdering 4,2, ned fra 4,4 i 2016.

Mens utdanningen i Pilestredet og Sandvika er blant de tre sykepleieutdanningene i landet som får dårligst helhetsvurdering, er utdanningen på Kjeller på delt 11. plass av de 34 sykepleieutdanningene i landet som har tellende karakter på Studiebarometeret for 2017.

Utdanningen i Pilestredet er landets største og hadde 487 studenter i tredje semester høsten 2017. Av disse har 54 prosent svart.

— Må være selvstendige

Vi forstår ikke helt at vi får denne tilbake-meldingen, og vi er nødt til å gå inn i dette og prøve å skjønne hva det er et signal på.
Gro Jamtvedt
Dekan, OsloMet

Studentene Thea Steen Andersen og Johanne Basso studerer på 3. året av en bachelor i sykepleie på OsloMet. De sier til Khrono at de er fornøyde, men at de skjønner at folk ikke er enig med dem.

— Man må være ganske selvstendig for å gjøre det bra i dette studiet, sier Johanne Basso.

Sykepleiestudentene Johanne Basso og Thea Steen Andersen i Pilestredet.

Sykepleiestudentene Johanne Basso og Thea Steen Andersen i Pilestredet.

En del forventer mer oppfølging

— Mange av de som kommer rett fra videregående forventer kanskje, om ikke å bli holdt i hånda, så i alle fall tettere oppfølging enn man får her, sier Thea Steen Andersen til Khrono .

De legger også til at det tidvis virker som studiet deres er litt dårlig planlagt.

— Det er flere på kullet vårt som har fått vite praksisplass bare tre dager før de skulle begynne, for så å finne ut at de trenger en vaksine de ikke har, for å få gjennomført praksisen sin, sier Basso.

Dekanen prøver å skjønne signalene

Dekan på Fakultet for helsefag, Gro Jamtvedt, sier at de jobber på mange måter med kvalitetsforbedring av utdanningen, og for å øke studentenes medvirkning, for eksempel gjennom studentenes tillitsvalgte, klassens timer og at studentene er representert i alle utvalg og beslutningsorganer.

— Likevel opplever de at de har fått mindre medvirkning. Vi forstår ikke helt at vi får denne tilbakemeldingen, og vi er nødt til å gå inn i dette og prøve å skjønne hva det er et signal på, sier hun.

Høye forventninger?

Jamtvedt påpeker at medvirkning står høyt på agendaen i hele sektoren og ikke minst i helsevesenet.

Dekan på Fakultet for helsefag ved OsloMet, Gro Jamtvedt.

Dekan på Fakultet for helsefag ved OsloMet, Gro Jamtvedt.

— Kan det være at studentene har fått høyere forventninger til hvilken medvirkning de skal ha? Det er i så fall fint, for da betyr det kanskje at vi ikke er blitt dårligere, sier hun.

— Generelt gir studentene på sykepleie landet rundt lavere vurdering av sin mulighet for medvirkning enn snittet for alle utdanninger. Hva kan det skyldes?

— Det kan ha sammenheng med at sykepleieutdanningen opererer innenfor stramme rammer, og er styrt av både rammeplaner og EU-direktiv. Dermed kan det være mindre rom for medvirkning enn i mange andre utdanninger, sier Jamtvedt.

Sykepleieutdanningen i Pilestredet er landets største. Jamtvedt tror dette kan påvirke studentenes vurderinger.

— Vi har veldig mange studenter på samme sted, i motsetning til for eksempel NTNU og Høgskulen på Vestlandet som har mindre studentgrupper på hver sted, selv om de samlet sett er store. Vi skal også gjøre noe med dette, for eksempel ved at vi organiserer studiet på nye måter og har mindre enheter. Ny programplan skal bidra til dette. Vi må tettere på studentene våre og etablere flere arenaer for dialog, sier hun.

Det er jo vanskelig å vite hva det er som blir endret på og ikke, siden vi ikke vet hva de gjør annerledes på kullene som kommer etter oss.
Johanne Basso
Sykepleiestudent OsloMet

Tar til seg en del av kritikken

Sykepleiestudentene Thea Steen Andersen og Johanne Basso på sin side forteller at når det kommer til medvirkning og hvordan studieadministrasjonen tar til seg kritikk, så kommer det veldig an på hvem man snakker med, og hvordan man tar det opp.

Begge to er enige i at det virker som de tar til seg en del av kritikken.

— Veilederen vår var veldig klar på at hun ville vi skulle være helt ærlige, men jeg tror nok at det er en del av de andre ansatte som tar litt lettere på tilbakemeldingene de får, sier Andersen.

Johanne Basso.

Johanne Basso.

— Det er jo vanskelig å vite hva det er som blir endret på og ikke, siden vi ikke vet hva de gjør annerledes på kullene som kommer etter oss, sier Basso.

Timeplan-problemer

Timeplansystemet har over lang tid skapt problemer på sykepleie. Jamtvedt tror dette kan ha påvirket tilbakemeldingene når det gjelder administrative tilretteleggingen av studieprogrammet (timeplan, studieplan, etc.).

Her har vurderingen til sykepleiestudentene i Pilestredet gått ned fra 3,3 i 2016 til 2,9 i 2017.

— Disse problemene har spesielt rammet de store utdanningene, men nå innfører vi læringsplattformen Canvas, og da vil vi få et mye bedre system for dette, sier hun.

Litt mer misfornøyd enn andre studenter

Sykepleierstudenter er litt mindre tilfreds med studieprogrammene sine, sammenliknet med studenter i andre utdanninger, skriver NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om årets studiebarometer.

Det nasjonale gjennomsnittet for spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på?» er 4,1, mens det for sykepleiestudenter er 4,0.

Brutt ned på ulike indekser (gjennomsnitt av flere spørsmål innen samme tema), ligger sykepleierutdanningene i hovedsak rundt gjennomsnittet. Unntaket er arbeidslivsrelevans, der sykepleierstudenter er vesentlig mer tilfreds enn gjennomsnittet. Dette er også spørsmålet hvor studenter generelt er mest tilfreds.

Faglig tidsbruk blant (heltids) sykepleiestudenter ligger over det nasjonale gjennomsnittet på 34,9 timer per uke. Sykepleieutdanningene har vesentlig mer organisert tidsbruk enn gjennomsnittet, men mindre egenstudier.​

Sier det er tatt grep

Instituttleder Unni Hembre ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, som all sykepleieutdanning på OsloMet hører inn under, sa nylig til Khrono at det er gjennomført en rekke tiltak de siste par årene, blant annet når det gjelder studentenes mulighet for medvirkning.

Hun viste også til omdømmeundersøkelsen fra 2017, der studentene på sykepleie gir utdanningen betydelig bedre tilbakemelding enn de to foregående årene. Fortsatt er omdømmet blant egne studenter dårlig, men mindre dårlig enn før, viste undersøkelsen.

— Jeg sier ikke at alt er i orden hos oss nå, men vi har gjort en rekke grep som har hevet kvaliteten, sa Hembre til Khrono 30. januar 2018.

Gjentatt kritikk

Hembre kommenterte da sykepleiestudent Cathrine Krøgers gjentatte kritikk av sykepleieutdanningen i Pilestredet. I et innlegg i Dagbladet og Khrono i slutten av januar skrev Krøger:

«Det dreier seg om organisatorisk rot, dårlige forelesninger, lemfeldig karaktersetting. En gjennomgående problematikk er likevel lærernes lemfeldige behandling av studentene, og et maktmisbruk jeg ikke vil nøle med å kalle trakassering.»

Instituttleder på sykepleie Unni Hembre (t.v) inviterte i 2016 sykepleistudent Lars Mørch Aaen og leder for NSF Student Mia Andresen til samtale om hvordan ting kunne endres til det bedre på sykepleieutdanningen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Instituttleder på sykepleie Unni Hembre (t.v) inviterte i 2016 sykepleistudent Lars Mørch Aaen og leder for NSF Student Mia Andresen til samtale om hvordan ting kunne endres til det bedre på sykepleieutdanningen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Hennes medstudent Cathrine Jensen fortalte i et intervju hvordan hun vil fraråde sykepleiestudentene å varsle, fordi kritikken ikke blir fulgt opp.

Les også: Sykepleiestudent anbefaler ingen å varsle

Kritikken mot sykepleieutdanningen i Pilestredet har kommet fram ved flere anledninger de siste par årene, blant annet på et allmøte som studentenes fakultetsråd arrangerte i mars for snart to år siden.

Et år senere, i mars 2017, startet arbeidet med en ny, felles programplan som skal heve kvaliteten på sykepleieutdanningene. Innen utgangen av 2018 skal planen være ferdig, og de første studentene blir tatt opp etter ny programplan fra studieåret 2019-20.

Vil bli landets beste

Kvaliteten på sykepleieutdanningen har vært tema på møtene i styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) ved flere anledninger, blant annet da høgskolens nye strategi ble drøftet i mars.

Rektor Curt Rice , OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor Curt Rice , OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor Curt Rice gjorde det da klart at kvaliteten og omdømmet på de to største utdanningene, sykepleie og lærer, er helt avgjørende for høgskolen som helhet.

— Vi driver landets største lærer og sykepleieutdanninger. Det gir oss mulighet til å påvirke de fagene og den videre utvikling av disse utdanningene. Begge disse utdanningene, eller deler av dem, har utfordringer knyttet til omdømmet, sa han.

— Vi kan ikke la være å ha fokus på disse to områdene. Hele høgskolen lider under omdømmeproblemene som disse to utdanningene har, sa han, blant annet den gangen.

Les også:

I den nye strategien for OsloMet er et av hovedpunktene at universitetet skal ha landets beste lærer- og sykepleieutdanninger.

Fakta

Dette er studiebarometeret

Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for femte gang høsten 2017.

Om lag 31.000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 48 prosent.

Det er studenter i tredje semester både på bachelor og master som blir spurt.

Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, offentlige som private, og totalt inngår 1767 studieprogrammer.

Den nasjonale studentundersøkelsen og arbeidet med nettportalen www.studiebarometeret.no utføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

studiebarometeret.no kan du finne svar fra årets undersøkelse, men også historiske data.

Kilde: NOKUT

Fakta

Studentenes dom på OsloMet sin utdanning av sykepleiere

OsloMet har sykepleieutdanning på bachelornivå tre steder; Pilestredet i Oslo sentrum, Sandvika og Kjeller.

Kjeller har i år som tidligere bedre helhetsvurdering enn utdanningene i Pilestredet og Sandvika.

  • Kjeller 4.2 (ned fra 4,4 i 2016)
  • Pilestredet 3,6 (ned fra 3,8 i 2016,)
  • Sandvika 3,6 (opp fra 3,5 i 2016)
  • Snitt hele landet 4,0

Ett av spørsmålene under medvirkning er: «Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp»

På en skala fra 1-5 er svarene:

  • Kjeller 3,2
  • Sandvika 2,7
  • Pilestredet 2,5
  • Snitt hele landet 2,8

Se også: Oversikt over alle landets utdanninger for sykepleiere på noen punkter.

Kilder: NOKUT og Studiebarometeret.no

EU-midler. Norske forskere deltar i forskningsprosjekter som siden 2013 har fått 39 milliarder kroner i EU-midler. Nå vil Forskningsrådet forklare hvordan dette gjør Norge til et bedre samfunn.