Studenter minst fornøyde med hvordan kritikk blir fulgt opp

Publisert - Sist oppdatert
Leder av Norsk studentorganisasjon, Mats Johansen Beldo, mener ledelsen ved universiteter og høgskoler burde gi ansatte beskjed om å veilede mer og bedre. Fra høyre statsråd Iselin Nybø, UiO-prorektor Gro Bjørnerud Mo, NSO-leder Mats Johansen Beldo og NOKUT-direktør Terje Mørland. Foto: Ketil Blom Haugstulen.

Leder av Norsk studentorganisasjon, Mats Johansen Beldo, mener ledelsen ved universiteter og høgskoler burde gi ansatte beskjed om å veilede mer og bedre. Fra høyre statsråd Iselin Nybø, UiO-prorektor Gro Bjørnerud Mo, NSO-leder Mats Johansen Beldo og NOKUT-direktør Terje Mørland. Foto: Ketil Blom Haugstulen.

Studiebarometer. Norske studenter er minst fornøyde med muligheten til å påvirke innholdet i studiene og antall tilbakemeldinger fra faglig ansatte.

Mulighet til å påvirke innhold i studieprogrammet er noe av det norske studenter er minst fornøyde med, viser Studiebarometeret 2017 fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som ble lagt fram mandag 5. februar.

De har spurt norske studenter på bachelor- og masternivå om tilfredshet med blant annet påvirkning, undervisning, internasjonalisering og digitalisering. Stort sett er de fornøyde med det meste, men noen områder skiller seg ut.

Punktene hvor studentene rapporterer at de er minst tilfredse er mulighetene til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan deres kritikk og synspunkter blir fulgt opp.

Halvfornøyde med tilbakemelding

På en skala fra 1 til 5, der 5 er «svært tilfreds» og 1 er «ikke tilfreds» er snittsvaret til norske studenter 3,0 på spørsmål om tilfredshet med mulighet for å påvirke, og 3,1 på hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp.

Karthiga Kumarasamy studerer pedagogikk på Universitetet i Oslo. Hun opplever heller ikke at tilbakemeldinger fra studentene har så stor påvirkning.

UiO-student Karthiga Kumarasamy. Foto: Ketil Blom Haugstulen

UiO-student Karthiga Kumarasamy. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Jeg synes ikke kritikken vår blir fulgt opp i så stor grad, sier hun, og fortsetter:

— Men, så er det nok mange tilbakemeldinger å ta hensyn til også, og noen studenter er nok mer fornøyd enn meg og andre mindre, antar hun.

Vi trenger tiltak som gjør det å dra på utveksling til regelen i stedet for unntaket.
Ole Kristian Bratset
President, ANSA

Meena Bazeer studerer psykologi ved Bjørknes Høyskole, men leser sammen med Kumarasamy på OsloMet. Hun nikker til Kumarasamys svar.

— Ja, jeg er enig.

Samtidig gir de varierende tilbakemelding til undervisningen.

— Det varierer mye fra lærer til lærer, sier Bazeer, mens Kumarasamy sier hun er avhengig av å gå på forelesning for å få med seg alt pensum.

— Be dem veilede bedre

Leder for Norsk studentorganisasjon, Mats Johansen Beldo, sa på framleggingen av Studiebarometeret at institusjonene bør bli bedre på det studentene sier de er misfornøyde med.

Blant annet siktet han til resultatene for tilfredshet med antall tilbakemeldinger fra faglige ansatte.

— Det gjelder å si til de ansatte at de må veilede, og de må gi bedre tilbakemelding, sa han, og viste til at undervisere selv sier de gjør en god jobb:

— Du kan jo ikke si at fyren i kassa yter god service, hvis kundene ikke er fornøyde.

I tillegg trakk han fram at studentene nå jobber mer.

— Vi ser at studentene bruker litt mer tid på betalt arbeid ved siden av studiene enn tidligere, sa han halvstrengt og henvendte seg til forsknings- og høyere utdaningsminister Iselin Nybø.

Forbedringspotensial

Statsråd Nybø sier hun ser på svarene om hvordan kritikk blir fulgt opp på to måter.

— På den ene siden ser vi at her er det forbedringspotensial. vi må se nærmere på dette i forbindelse med langtidsplanen, og vi må inkludere studentene. På den andre siden er dette et felt som i sin natur er umulig å få full skår på, selv om vi absolutt kan bli bedre.

— Men her har studentene gitt tilbakemelding om lav tilfredshet - rundt 3,0 - i alle de fem årene man har hatt Studiebarometeret?

— Ja, dette feltet kan vi bli bedre på, og vi må skaffe oss tilbakemeldinger fra studentene på hva som konkret kan bli bedre. Det er jo også stor forskjell på ulike felt her, så vi må gå inn i de enkelte studieprogrammene, sier hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på framleggingen av Studiebarometeret 2017. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på framleggingen av Studiebarometeret 2017. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Etterlyser internasjonalisering

Ole Kristian Bratset, president i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad), sier internasjonaliseringssvarene ikke overrasker ham.

— Dette er jo trist, men ikke overraskende, sier han til Khrono.

Over 80 prosent av norske studenter svarer nemlig at de sjelden eller aldri deltar på faglige eller sosiale aktiviteter med internasjonale studenter, og få av dem har planer om å reise på utveksling.

— Vi trenger tiltak som gjør det å dra på utveksling til regelen i stedet for unntaket, sier Bratset.

De studentene som har vært på utveksling sier at det har gitt faglig utbytte og økt motivasjon for studiet. Bratset mener de høyere utdanningsinstitusjonene svikter studentene på internasjonalisering.

— Institusjonene informerer ikke studentene godt nok og oppfordrer dem ikke til å reise ut, til tross for at flere av de høyere utdanningsinstitusjonene har ganske hårete mål hva gjelder utveksling. Dette er direkte svakt, og viser at institusjonene ikke tar seg selv eller sine studenter på alvor hva gjelder internasjonalisering, sier han.

Nybø sier det blir mer om det i den kommende stortingsmeldingen om studenter i utlandet.

— Det er mye som kan gjøres på institusjonen for å sørge for at lokale og internasjonale studenter har faglige og sosiale møteplasser. Vi må sende studenter ut, men også få dem hit. Det er noe av det vi kan se på i den nye stortingsmeldingen.

Ukjente studentdemokratier

Jeg synes ikke kritikken vår blir fulgt opp i så stor grad.
Karthiga Kumarasamy
Student, UiO

Norske universiteter og høgskoler har lokale studentdemokratier, som skal sikre at studentene får påvirket sin egen studiehverdag. Under temaet «medvirkning» har de både spurt om hvor fornøyde studenter er med hvordan kritikk blir fulgt opp, men også hvordan de ser på den konkrete kanalen for påvirkning de har.

På spørsmålet om hvorvidt studentene er fornøyde med det lokale studentdemokratiet, gir de et snitt på 3,6.

Samtidig trekkes det fram at på det spørsmålet har 26 prosent av studentene svart «vet ikke».

«Det kan indikere at mange studenter ikke kjenner til det lokale studentdemokratiet,» skriver forfatterne av rapporten.

Studentene Bazeer og Kumarasamy sitter sammen med bachelorstudent i administrasjon og ledelse ved OsloMet, Poja Zalehi.

Studentene Poja Zalehi (t.v.) og Meena Bazeer. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Studentene Poja Zalehi (t.v.) og Meena Bazeer. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Hvor fornøyde er dere med det lokale studentdemokratiet?

— Jeg vet ikke, jeg har ikke hatt noe kontakt med det, sier Kumarasamy, og de andre sier seg enige.

Mener regjeringen ikke tar utfordringer på alvor

Nina Sandberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i utdanningskomiteen peker på forskjellene mellom studieprogrammene.

— Det er fint med overordnet tilfredshet, men det er for mye variasjon mellom studieprogrammene. Og tre store og viktige utfordringer for lærestedene må løses: bedre veiledning og oppfølging av studentene, mer og god bruk av digitalisering og langt bedre internasjonalisering. Her har regjeringen et ansvar som ikke er ivaretatt godt nok.

— Omstilling som digitalisering koster, og verken regjeringens ambisjoner eller prioritereringer i statsbudsjettet tar dette på alvor, mener Sandberg.

Sandberg sier hun ser frem til at Stortinget skal diskutere en ny stortingsmelding om internasjonalisering.

— Vi er enige i at det trengs en stortingsmelding for internasjonalisering, og har store forventninger etter at Høyre og FrP har slept beina etter seg i over fire år. Men dette haster, det viser resultatene fra Studiebarometeret, sier Sandberg.

Lite fornøyde med tilbakemeldinger

Studentene i Studiebarometeret 2017 er heller ikke særlig fornøyde med antall tilbakemeldinger fra faglig ansatte.

«Bare om lag halvparten av studentene er fornøyde med de faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid og den faglige veiledningen de mottar,» heter det i rapporten.

Spørsmålet om hvorvidt de er fornøyde med antall tilbakemeldinger kommer i samme kategori som andre spørsmål om undervisning og veiledning.

Da er studentene i utdanningstypene politi, fysikk, kunst og historisk-filosofiske fag mest tilfredse på dette området, mens studentene i utdanningstypene medisin, samfunnsøkonomi, psykologi og sykepleie er minst tilfredse, ifølge rapporten.

Sykepleiestudentene Lisa Rein (t.v.) og Astrid Harring. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Sykepleiestudentene Lisa Rein (t.v.) og Astrid Harring. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Sykepleierstudentene Lisa Rein og Astrid Harring har begynt på den nye masterutdanningen på OsloMet. De er fornøyde med undervisningen de får - og regner med at det har bedret seg på bachelornivå.

— Vi synes utdanningen er lærerik, det er på et annet nivå enn det var da vi studerte bachelor, sier Rein, og Harring legger til:

— På bachelor tror jeg nok vi kom med en del innspill som ikke hjalp oss, men som kom neste kull til gode.

Fakta

Dette er Studiebarometeret

Den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble gjennomført for femte gang høsten 2017.

Om lag 31.000 studenter svarte på undersøkelsen, noe som utgjør en svarprosent på 48 prosent.

Det er studenter i tredje semester både på bachelor og master som blir spurt.

Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, offentlige som private, og totalt inngår 1 767 studieprogrammer.

Den nasjonale studentundersøkelsen og arbeidet med nettportalen www.studiebarometeret.no utføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

studiebarometeret.no kan du finne svar fra årets underøkelse, men også historiske data.

Kilde: NOKUT

Fakta

Hovedfunn i Studiebarometeret 2017

Norske studenter er stort sett fornøyde med kvaliteten på utdanningen.

De er minst fornøyde med tilbakemelding og veiledning, i tillegg til at de er misfornøyde med hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp.

De er mest fornøyde med studienes relevans for arbeidslivet, men litt mindre fornøyde med forberedelser til praksis.

I 2017 oppgir norske heltidsstudenter at de bruker om lag 35 timer i uken på studiene sine, men variasjonene mellom utdanningstyper er stor.

De fleste av studentene som oppgir at det er internasjonale studenter på studieprogrammet sitt, mener at integrasjonen mellom de norske og de internasjonale studentene ikke er god.

Når det gjelder digitalisering er studentene stort sett fornøyde med hvordan digitale hjelpemidler tas i bruk.

Kilde: NOKUT/ Studiebarometeret 2017

EU-midler. Norske forskere deltar i forskningsprosjekter som siden 2013 har fått 39 milliarder kroner i EU-midler. Nå vil Forskningsrådet forklare hvordan dette gjør Norge til et bedre samfunn.